LEK PÅ TIMEPLANEN: Her på Nardo skole i Trondheim har de innført lek på timeplanen, som del av et prosjekt. Skolestarterne skal også ha fast turdag. Foto: Frank Lervik/TV 2
LEK PÅ TIMEPLANEN: Her på Nardo skole i Trondheim har de innført lek på timeplanen, som del av et prosjekt. Skolestarterne skal også ha fast turdag. Foto: Frank Lervik/TV 2

Bør bli mere lek i første klasse

På timeplanen for skolestarterne på Nardo skole står lek oppført. Mange lærere synes det er for mye alvor og lite lek når 6-åringene begynner på skolen.

Yousef (6) viser oss tegninga av dinosauren han holder på med.

– Skarpe tenner, sier han og peker på gapet.

STOLT OVER DINOSAUR: Skolestarter Yousef (6) viser fram tegninga si. Foto: Frank Lervik/TV 2
STOLT OVER DINOSAUR: Skolestarter Yousef (6) viser fram tegninga si. Foto: Frank Lervik/TV 2

Linnea skriver alle bokstavene i alfabetet på tavla, seksåringen har lært det av mamma før skolestart.

På Nardo skole i Trondheim har fem-seksåringene ulike utgangspunkt men én ting felles når de nå begynner på skolen. Timeplanen deres inneholder «lek», det står side om side med norsk og matte.

Lek gir læring

Da den store seksårsreformen ble innført for 25 år siden skulle leken være brobygger over fra barnehage til skole. Men, med årenes løp ble det mer og mer alvor for skolestarterne. Leken ble skjøvet i bakgrunnen.

– I undersøkelser sier lærerne sjøl at det er for lite lek, det blir for teoretisk i første klasse, forteller forsker og professor ved NTNU, Maria Øksnes. Hun befinner seg jevnlig inne hos skolestarterne på Nardo skole, hvor hun observerer og intervjuer. Elever, lærere og foreldre er intervjuet.

Vi spør seksåringen Eline, som sitter og vever på SFO, om det kan komme til å bli litt kjedelig nå når skolen begynner?

SKOLE BLIR GØY: Skolestarter Eline (6) svarer kontant at hun tror skolen blir gøy. Her på SFO har hun og Sofia , til venstre, snart gjort ferdig veven de begynte på om morgenen. Foto: Frank Lervik/TV 2
SKOLE BLIR GØY: Skolestarter Eline (6) svarer kontant at hun tror skolen blir gøy. Her på SFO har hun og Sofia , til venstre, snart gjort ferdig veven de begynte på om morgenen. Foto: Frank Lervik/TV 2

– Nei, det blir gøy. Ikke kjedelig. Jeg tror det blir morsomt å lære seg ABC og lære seg mange nye ting.

Lærerne hennes, som deltar i dette forsøksprosjektet, er overbeviste om at lek og læring går hånd i hånd.

– Slik vi opplever det kan du lære mye viktig gjennom leken, man lærer noe om det sosiale, om det å vente på tur, å vise omsorg. Blant flere viktige ferdigheter, mener kontaktlærer på første trinn, Oddveig Foslie.

Eget lekerom på skolen

Skolestarterne kan spille spill, tegne, perle, eller gå inn på et eget lekerom skolen har. Linnea står ved tavla og skriver alle bokstavene.

– Har du lært deg tallene også, da?

– Jaa.... to pluss tre er fem!

– Men hva er det du gleder deg mest til på skolen?

– Mmm, kanskje det å få venner. Linnea kikker bort på de andre jentene, hun har blitt godt kjent med dem. Foreløpig har hun ikke fått noen guttevenner.

TRIVSEL SKAPER LÆRING: Lærerne for første trinn, Oddveig Foslie og Sharareh Müller, er ikke i tvil. Unger som trives lærer bedre. Foto: Frank Lervik/TV 2
TRIVSEL SKAPER LÆRING: Lærerne for første trinn, Oddveig Foslie og Sharareh Müller, er ikke i tvil. Unger som trives lærer bedre. Foto: Frank Lervik/TV 2

– Leken skaper veldig trivsel, det at elevene kommer på skolen og opplever noe som er positivt er bra for dem, forteller Oddveig.

Og får full støtte av kollegaen Sharareh Müller, som er kontaktlærer på trinnet.

– Lek fører med seg trygghet, og uten trygghet og trivsel blir innlæringa vanskeligere.

Ifølge tidligere forskning blir det fort for mange voksenstyrte aktiviteter, kan forskeren Maria Øksnes fortelle.

Men, blir det nok læring?

Professoren i pedagogikk ved NTNU er opptatt av å sikre en ikke for brå overgang mellom barnehage og skole. Når hun sitter med seksåringene prøver hun å fange opp hvordan de små sjøl opplever overgangen. Sammen med skandinaviske medforskere skal hun komme fram til en evaluering av hvordan inntoget av seksåringene har vært i de foregående 25 årene.

FORSKER OBSERVERER LEKENDE BARN: Professor i pedagogikk ved NTNU, Maria Øksnes, bruker mange timer på å være med, og spørre ut barn, når hun nå forsker på seksårsreformen. Foto: Frank Lervik / TV 2
FORSKER OBSERVERER LEKENDE BARN: Professor i pedagogikk ved NTNU, Maria Øksnes, bruker mange timer på å være med, og spørre ut barn, når hun nå forsker på seksårsreformen. Foto: Frank Lervik / TV 2

– De har andre måter å lære på enn å sitte rolig ved en pult. Noen ganger kan undervisning virke mot sin hensikt, som når ungene er midt i sitt eget utforsker-prosjekt. Det kan oppleves som at stramme regler og rutiner begrenser dem, mener Øksnes.

Barn har en selvstyrt læretrang som må tas vare på, tenker de på Nardo skole, leken er et slags fri-rom.

Men, kan det bli for mye lek i skolen?

– Nei, svarer kontaktlærer Müller etter et øyeblikks betenkningstid.

– Jeg vil svare såpass bastant. Vi prøver å få til begge deler, ja takk, jeg tenker at lek og læring ikke behøver å være to motsetninger. Det er ikke nødvendigvis undervisningen som knekker motivasjonen, men fraværet av den frie, spontane leken med dens egenverdi er tilnærmet borte. Elevene må få tid til frileken innimellom alle kompetansemålene de skal tilegne seg.

Gru-gleding

Fra mandag 22.august av er det skole på alvor på Nardo skole. Med lek på timeplanen. Og fast turdag.

LEK SIDE OM SIDE MED MATTE: De tar leken på alvor på Nardo skole. Foto: Frank Lervik/TV 2
LEK SIDE OM SIDE MED MATTE: De tar leken på alvor på Nardo skole. Foto: Frank Lervik/TV 2

Linnea (6) forteller oss at hun gru-gleder seg. Eline (6) snakker med glede om alle de kule lekeapparatene de har på skolen. Og på mindre enn en dag har hun gjort ferdig veven hun begynte med på morgenen.

Lærerne på første trinn er nok forberedt på enkelte skeptiske stemmer fra foreldrehold; vil leke-timene gå på bekostning av læring? Det er mye som skal inn i en skoledag.

Når vi skriver 2023/2024 vil skandinaviske forskere ha konkludert: Hvordan erfarer fem-seksåringen sjøl den voldsomme overgangen fra barnehage til skole.