«Bommet» på oppskriften – flere kan bli alvorlig syke

Influensa-sesongen er i gang, og myndighetene har oppfordret folk – særlig eldre – til å vaksinere seg.

Mange måneder før influensasesongen starter, begynner produksjonen av influensavaksiner. Enkelt forklart «tipper» man på hvilke virus som skal sirkulere.

I år har det blitt litt «bom», for å si det veldig enkelt.

Det er Verdens helseorganisasjon (WHO) som hvert år i februar/mars velger hvilke fire virusstammer som skal inngå i årets influensavaksine til den nordlige halvkule.

Viruset har endret seg

Valget av disse fire er basert på innsendte influensastammer fra nasjonale influensalaboratorier over hele verden.

De fire virusene i år er 2 A-virus (H3N2 og H1N1) og 2 B-virus (Yamagata og Victorialinje).

Siden dette ble bestemt for nærmere ti måneder siden, har én av stammene, A H1N1, endret seg.

– Det kan føre til at flere vaksinerte kan få influensa enn det som er vanlig for H1N1-stammen, altså en lavere effekt av vaksinen, skriver Kjersti Rydland, leder for influensavaksinasjonsprogrammet, ved Folkehelseinstituttet (FHI) til TV 2 i en e-post.

Og det er nettopp dette viruset, som vaksinen ikke beskytter like godt mot, som flest blir smittet av nå.

– Kan flere bli mer alvorlig syke som følger av dette?

– Vaksinen har bedre effekt mot alvorlig sykdom enn mot infeksjon, men det kan hende at flere vaksinerte blir alvorlig syke. Det er likevel viktig å vaksinere seg mot influensa - noe beskyttelse er bedre enn ingen, sier Rydland.

Økningen av virusvarianten skjer tidligere enn normalt, og FHI venter at sesongens influensaepidemi er i full gang fra siste halvdel av desember.

Det var Aftenposten som først meldte om at årets influensavaksine gir dårlig beskyttelse mot smitte.

– Kan ikke klandres

– Det hender man treffer bra på influensavaksinene, men det hender også at man ikke treffer så godt, sier professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo til TV 2.

Hun sier myndighetene ikke kan klandres for at det ble «bom» på vaksinen i år, fordi det ligger i sakens natur at virus endrer seg.

– Influensavirus kan forandre seg betydelig fra sesong til sesong. Det gjør også covid-19, men influensa er spesialist på dette, sier immunologen.

Influensavaksiner lages i hønseegg og tar lang tid å lage. Det er derfor det blir bestemt allerede i februar/mars hvilke virus man skal lage beskyttelse mot.

Forskere verden over håper at man på sikt kan lage influensavirus med mRNA-teknologi, som gjør at man kan vente lenger med å bestemme hvilke virustyper man skal beskytte mot. Enn så lenge må vi nøye oss med hønseeggene.

– Det er ikke første gang at vaksinen ikke passer optimalt med virusene som sirkulerer. Det er jo kanskje særlig ergerlig i år, når man helst vil at det skal gå på skinner, sier Spurkland.

Det er tre år siden sist det var influensaepidemi i Norge. Nordmenn er dermed dårligere beskyttet, og helsemyndighetene har advart mot kombinasjonen av flere virus i vinter: Influensa, covid-19 og RS-virus.

Selv om vaksinen beskytter dårligere mot én av de fire stammene den er laget mot, er det bedre enn å ikke vaksinere seg i det heletatt, påpeker Spurkland.

Mismatch og villvirus

FHI forklarer at dersom nye mutasjoner oppstår i sirkulerende virus etter at man har startet produksjon av vaksinene, kan det resultere i noe som kalles mismatch mellom vaksinevirus og såkalt villvirus.

Helt teknisk vil det si at strukturen i overflateproteinene til disse virusene ikke er like nok til at man får god beskyttelse etter vaksinasjon.

De tre andre stammene ser foreløpig ut til å være god match med sirkulerende virus av samme type (Influensa A H3N2 og begge B-linjer), sier Rydland i FHI.