VANSKELIG: Tanja Sharma skal kjøpe sin første bolig, men har ikke nok egenkapital. Foto: Alf Simensen / TV 2
VANSKELIG: Tanja Sharma skal kjøpe sin første bolig, men har ikke nok egenkapital. Foto: Alf Simensen / TV 2

Boliglånsinnstramming: – Er ikke håp lenger

Finanstilsynet foreslår å stramme inn utlånsforskriften. Tanja Sharma (26) strever med å komme inn på boligmarkedet – nå virker det umulig.

– Det er hårreisende at de skal stramme inn enda mer, sier Tanja Sharma til TV 2.

Hun reagerer på Finanstilsynets forslag om å stramme inn på utlånsforskriften.

Finanstilsynet foreslår følgende endringer:

Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.

Forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til forbrukere med pant i annet enn bolig, som for eksempel billån.

Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet, ned fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) i gjeldende forskrift.

Forskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis, og er avgjørende når bankene vurderer hvem som får innvilget boliglån, og hvor mye lånekundene kan få.

Sharma har vært på boligjakt siden 2019, men etter dagens nyhet føler hun at kampen er tapt.

– Jeg føler at jeg aldri kommer til å komme meg på boligmarkedet. Det er ikke noe håp lenger, sier Sharma, som selv om hun har hatt fast jobb i nesten fem år, sliter med å komme inn på boligmarkedet.

– Fikk vondt i magen

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand reagerer sterkt på Finanstilsynets forslag om å skjerpe inn maksimalgrensen for samlet gjeld for låntakere.

– Jeg fikk rett og slett vondt i magen da jeg leste eposten fra Finanstilsynet. Jeg tenker at det er helt umusikalsk med tanke på den situasjonen vi er i med den hurtigste renteøkningen på 20 år. Sånn situasjonen er nå, ser jeg bare at grepet vil øke klasseforskjellene, og det vil bli flere foreldre som må hjelpe barna inn på boligmarkedet, sier forbrukerøkonom Tvetenstrand.

REAGERER: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand går hardt ut mot Finanstilsynets forslag, og tidspunktet det skjer på, men tror ikke ønsket blir innfridd. Foto: Frode Sunde/TV 2
REAGERER: Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand går hardt ut mot Finanstilsynets forslag, og tidspunktet det skjer på, men tror ikke ønsket blir innfridd. Foto: Frode Sunde/TV 2

Tvetenstrand tror ikke innstrammingen vil bli godkjent av Finansdepartementet.

– Jeg skjønner at Finanstilsynet vil har mer finansiell stabilitet. Det blir spennende å se hva reaksjonen blir fra bankverden. Jeg har vanskelig for å se at Finanstilsynet får gjennomslag for ønsket sitt.

Finanstilsynet vil også redusere fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften.

Forbrukerøkonomen sier fleksibilitetskvoten er viktig for de kundene bankene ser kan håndtere lån.

– Bankene har både kompetanse og erfaring til å vurdere hver enkelt situasjon, ved redusering av fleksibilitetskvoten begrenses muligheten til å tilpasse for kunder med behov for det. Det er viktig at bankene har fleksibilitetskvoten for å hjelpe de som trenger det. Her må man kunne stole på kompetansen i det norske bankvesenet, mener hun, sier Tvetenstrand.

Mener det favoriserer én gruppe

Direktør Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, mener Finanstilsynets «medisin» er feil, og at dagens utlånsforskrift bør videreføres.

– Uten utlånsforskriften ville gjelds- og prisveksten vært sterkere, og sårbarheten i husholdningene større. Det vil imidlertid være svært uheldig med innstramminger i utlånsreglene når Norge er på vei inn i en økonomisk nedgangskonjunktur, sier han.

FEIL MEDISIN: Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener forslaget fra Finanstilsynet er uheldig. Foto: Torstein Bøe/NTB
FEIL MEDISIN: Direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund mener forslaget fra Finanstilsynet er uheldig. Foto: Torstein Bøe/NTB

Han sier Finanstilsynets forslag vil favorisere unge som får økonomisk støtte fra foreldre.

– Uten utlånsforskriften ville gjelds- og prisveksten vært sterkere, og sårbarheten i husholdningene større. Det vil imidlertid være svært uheldig med innstramminger i utlånsreglene når Norge er på vei inn i en økonomisk nedgangskonjunktur, sier Greving.

Har ikke foreldre som kan hjelpe

Tanja Sharma har vært fast ansatt som barnehagelærer i fem år. Hun er fornøyd med lønnen på 520 000 kroner i året, men hun mener det ikke holder for å komme inn på boligmarkedet i Oslo.

– Det siste året har alt gått til regninger og alt øker i pris. Hvis man skal kunne spare penger, så må jeg gi opp alt sosial liv og ferier, sier Sharma.

Sharma betaler leie hos foreldrene sine i Oslo i dag, og foreldrene har ikke mulighet til å stille som kausjonist.

SLITER: Tanja Sharma sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Foto: Alf Simensen/TV 2
SLITER: Tanja Sharma sliter med å komme seg inn på boligmarkedet. Foto: Alf Simensen/TV 2

– Mine venner har foreldre som er velutdannede og har mulighet til å få hjelp. Det har ikke jeg, men det burde vært mulig for meg også å komme inn på markedet, sier hun.

Hun har vurdert å få støtte via Husbanken, men hun forteller at Husbanken mener hun har for god lønn.

– Jeg er liksom ikke vanskelig stilt nok, og hvis jeg skulle spart opp måtte jeg leve som en einstøing i fem år, sier Sharma.

Finansdepartementet har mandag sendt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å endre utlånsforskriften. Høringsfristen er 14. november.