Blir dobbelt diskriminert
Sannhets og forsoningskommisjonen mener det må satses for å styrke språkene til minoritetsgruppene. Men for skogfinnene er det for sent.
– Vi blir dobbelt diskriminert når det gjelder språk, utbryter skogfinnen Dag Raaberg etter at han har sett Dagfinn Høybråten presentere konklusjonen fra sannhets og forsoningskommisjonens arbeid.
I rapporten er ett av satsingsområdene å sette inn større økonomisk innsats for å styrke minoritetsspråkene.
Skogfinnenes språk er tapt
– For de som har språket, eller deler av språket igjen, der blir det jo allerede gjort en innsats, altså økonomisk innsats. Og slik som kommisjonen antyder nå, så vil det jo settes inn sterkere virkemidler på det, sier Raaberg. Han anser det som umulig å revitalisere et språk som faktisk er borte.
For fornorskingen har vært effektiv. Skogfinnenes språk er allerede tapt og mange nordmenn vet ikke engang at de stammer fra skogfinnene.
– For eksempel Pekka Räisänen, som han het, en av de aller første som kom over til Norsk side, han ble jo skrevet inn i kirkeboka som Per Larsen. Per blir norsk for Pekka og Larsen fordi faren hans het Lars, sier Raaberg.
I tillegg var det skogfinske språket såpass forskjellig fra finsk i dag, slik at en skogfinne ville hatt vanskeligheter med å føre en samtale med en finne av i dag.
Vil ta vare på bygningsarven
Dag Raaberg er direktør for Norsk Skogfinsk Museum og har i en årrekke kjempet for økonomiske midler for å ta vare på den skogfinske kulturarven.
– Mens vi som har mistet språket, men som har andre deler av vår kultur inntakt, vi får ingen større innsats på det området. Det synes jeg vi burde hatt. Det er noe vi kommer til å ta opp i forhold til det med forsoning.
Det skogfinske museet har allerede gjort en innsats med å samle inn stedsnavn, tatt vare på gamle magiske besvergelser som er skrevet på husvegger og gamle skogfinske bygninger som røykovnsbygninger, røykstuer og røykbadstuer.
– Der kreves det jo en stor innsats for at ikke enda flere enn alle de bygningene som allerede har gått tapt, går tapt.
Flyktet fra krigshandlinger
Skogfinner er betegnelsen på finner og finske etterkommere som bosatte seg i skogene i Hedmark og senere på Østlandet og i andre deler av landet fra tidlig på 1600-tallet, skriver Henry Johnsen i boka I svedjerøkens rike. Bokas tittel henspeiler på den helt spesielle dyrkingsteknikken som skogfinnene praktiserte, ved å brenne svedje (skogområder), hvor de sådde rug i asken og høstet store avlinger.
Bakgrunnen for at skogfinnene utvandret, vesentlig fra områdene i Savolaks og gamle Rautalampi storsokn, var krigshandlinger og et brutalt styresett, skriver Johnsen i boka.
I 1648 forbød Danmarks og Norges konge, Fredrik III, såkalte løsfinner å oppholde seg i riket. I 1686 ble finnene i Norge manntallsført. Christian IV bestemte at løsfinner, tiggere og jøder ikke hadde rett til å oppholde seg her. På 1800-tallet økte forståelsen for finnenes situasjon. I dag har skogfinnene status som nasjonal minoritet.
Motarbeidet museum
For Dag Raaberg er ikke assimilering og motarbeiding av minoriteter noe som hører til i fortiden.
I over 20 år har han nemlig jobbet for å etablere et museum for å ta vare på skogfinnenes kultur og historie på Finnskogen.
Først i 2021 bevilget staten penger til museet, men selv da var det med en hake; Finnskogmuseet skulle bare bli en del av et annet museum.
– De har en rekke ganger prøvd å putte oss inn i et større museum slik at vi ikke skulle kunne være en selvstendig organisasjon, sier Raaberg.
– Det vitner om at storsamfunnet fortsatt har en slik tanke at det er storsamfunnet som skal bestemme og dirigere over minoriteter.
Nå har det løst seg slik at de får sitt eget museum. Byggingen starter til høsten på Svullrya i Finnskogen.
Stolte av anene
Det er beregnet at det finnes over en halv million nordmenn som er av skogfinsk avstamning. Mange vet ikke at de har dette slektskapet.
Raaberg ser nå en endring i innstillingen til de som oppdager at de har skogfinsk bakgrunn.
– For en generasjon siden var det mange som forsket på slekt, eller ba om slektstavler, som strøk det finske navnet ut av slektstavla si, sier han.
– Men i dag er det helt omvendt, de synes det er gjevt å finne ut at de har skogfinske aner.