Bli med om bord på monsterskipet: – En flytende flyplass
OSLOFJORDEN (TV 2): Snart går ferden nordover. Ekspert tror økt amerikansk tilstedeværelse i Norge kan by på problemer.
Onsdag ankret verdens største krigsskip opp utenfor Oslo.
Skipet er drevet av to kraftige atomreaktorer, og er på sitt første operative tokt.
Skipet skal brukes i områdene til det amerikanske sjøforsvarets sjette og andre flåte.
Det vil si Atlanterhavet og nordområdene.
– Bråkete
Om bord på skipet står de grå jagerflyene tett i tett på rekke og rad.
Jonathan Cox bærer tittelen Senior Chief Petty Officer. Han møter TV 2 på dekk torsdag formiddag.
– Mannskapet har vært på sjøen i litt over en måned nå, forteller den uniformerte offiseren.
Ifølge de offisielle tallene er det plass til «75+» fly på hangarskipet.
Offiserene om bord sier de selv er usikker på nøyaktig hvor mange fly som er på skipet akkurat nå.
Det amerikanske forsvaret skriver at skipet kan sende av gårde to fly i minuttet på sitt raskeste.
– Her har vi for det meste F-18-jagerfly, sier Cox og peker utover.
– Dette er en flytende flyplass.
Ute på rullebanen forteller Cox at hans oppgaver på skipet primært foregår på et kontor.
– Kontoret mitt er faktisk like under her, så det blir noen ganger litt bråkete når flyene tar av og lander. Det kan du jo se for deg, sier han med et smil.
– Uønsket spenning
Cox mener besøket markerer det tette militære samarbeidet mellom Norge og USA.
Mer amerikansk tilstedeværelse framover kan skape hodebry for Norge, tror professor i militær strategi, Tormod Heier.
Heier sier at USAs operasjonskonsept er basert på overraskelse. Russerne skal aldri vite hva som kommer.
– Dette er fint for USA, for da kan de lettere avskrekke russerne i nord, sier Heier.
– Men for Norge, som ofte har ønsket forutsigbarhet og åpenhet i samme område, kan samordningsproblemer med USA føre til uønsket spenning.
Nye spilleregler
Han sier det særlig kan skape problemer i farvannet der Norge daglig henter ut milliardinntekter i olje, fisk og gass.
– Å opprettholde en form for lavspenning i de norsk-russiske grenseområdene, samtidig som norske myndigheter også åpner opp for en mer uforutsigbar amerikansk militær tilstedeværelse, er et vedvarende problem for lille Norge, mener Heier.
Det er en posisjon Norge har vært i lenge. Under den kalde krigen, for eksempel.
Da sa Norge nei til både atomvåpen og amerikanske baser på norsk jord.
Etter krigen i Ukraina, som har endret spillereglene i Europa, kan det hende USA kommer med nye krav.
Heier tror en konsekvens av den økte spenninga, er at amerikanerne vil ha mer tilstedeværelse i nord.
– Ofte er det slik at handlingsrommet til Norge krymper når spenningen rundt oss øker, sier Heier til NTB.
Viktig for Norge og USA
Rent militærfaglig sier Heier at flåtebesøket i Oslo har en viktig militærfaglig funksjon for både Norge og USA.
– Amerikanerne blir bedre kjent med de særnorske forholdene, spesielt den politiske og militære sensitiviteten overfor den russiske Nordflåten på Kolahalvøya.
Heier sier at det lett kan oppstå kriser og uforutsette spenninger i de norsk-russiske områdene dersom amerikanerne trår feil. For eksempel ved at de sender feil signaler i måten de opererer på.
– Dette spillet kan norske soldater til fingerspissene, legger han til.
For Norges del gir besøket en unik anledning til å samspille med en gigantisk hangarskipsgruppe.
– Spennende
Det er planlagt øvelser med det norske forsvaret i forbindelse med besøket av monsterskipet. Etter at stoppet i Oslo er over, skal skipet nordover.
Selv om båten er stor, mener sjøforsvarssjefen at den er avhengig av støttefartøy rundt seg. Det er her Norge skal bidra.
– Når vi snakker om den avskrekkende effekten, så er dette skipets rette element ute på havet, sier sjefen for det norske sjøforsvaret, Rune Andersen til TV 2.
Under innseilingen til Oslo, ble det amerikanske krigsskipet eskortert inn av den norske fregatten KNM Roald Amundsen.
– Det var faglig interessant og spennende. Vi måtte kjøre opp alle nettverk og sambandssystemer for å samarbeide tett på sjøen, sier Andersen.
– Vi pleier å samarbeide ganske ofte. I fjor var ett av våre fartøy utplassert med en amerikansk hangarskipsgruppe over tid. Vi har de prosedyrene og systemene for å koble oss opp mot dem.