Ble tilbudt hemmelig identitet
Da kusinen deres døde i det iranske politiets varetekt, bestemte Sonya og Diako Aili seg for å bruke sin stemme fra Norge. Det har ikke vært uten risiko.
BERGEN (TV 2): Søskenparet Sonya (23) og Diako Aili (27) sitter med familiealbumet i sofaen og ser på bilder av dem og sin jevnaldrende kusine, Jina, som leker som barn.
Det er ikke lenger hvilket som helst fotoalbum, konstaterer Diako Aili.
– Det er ett av de få fysiske minnene vi har igjen av Jina.
Kusinen deres har blitt et verdenskjent symbol på det iranske folks undertrykkelse og kamp for menneskerettigheter.
For det var Jina Aminis dødsfall som trigget de mest omfattende demonstrasjonene Iran har sett på over 40 år, da 22-åringen døde i moralpolitiets varetekt 16.september.
Jina, eller Mahsa som mange kjenner henne som, ble arrestert for ikke å være tilstrekkelig tildekket.
– Jeg har vært mye sint og lei meg for at dette skjedde akkurat vår familie, men det har blitt så mye større enn familien vår. Det handler om hele fremtiden til Iran og det iranske folk, sier Diako Aili.
– At Jina nå er et symbol for det iranske folk er uvirkelig, men fint, istemmer Sonya Aili.
Demonstranter dømmes til døden
I snart tre måneder har bilder av kusinen blitt båret i demonstrasjonstog verden over. I Iran har demonstrasjonene blitt møtt med brutal maktbruk.
Ifølge Amnesty har minst 16.000 demonstranter blitt arrestert, over 400 drept og nærmere 30 dømt til døden. Flere risikerer også dødsstraff. To personer har blitt henrettet.
Sonya og Diako Aili har fra start gjort alt de kan for å heve sin stemme fra Norge: Gjennom sosiale og tradisjonelle medier, nasjonale som internasjonale. De har også stilt opp i flere demonstrasjoner i Norge og utenlands.
Men det er ikke uten risiko å kritisere det iranske regimet, selv ikke fra Norge. I slutten av september tok Vest politidistrikt kontakt med dem, av hensyn til deres egen sikkerhet.
Ble tilbudt hemmelig identitet
Sonya og Diako Aili er født og oppvokst i Norge, men har iransk statsborgerskap gjennom sine foreldre. De var forberedt på at aktivisme ville få konsekvenser for dem i Iran, men ikke utenfor.
– Sonya og jeg snakket sammen før vi gjorde vårt første intervju. Vi visste det ville bety at vi aldri kunne dra til Iran og se familien vår der igjen. Det vil føre til at vi blir arrestert og ikke sett igjen, sier Diako Aili og tilføyer:
– Men det kom brått på at norsk politi ringte og sa at om vi følte oss redd eller truet, er det mulig å få hemmelig identitet. Hemmelig adresse og en ny livshistorie. Jeg anser ikke det som nødvendig nå, men det er jo en tankevekker.
Vest politidistrikt presiserte at samtalen var forebyggende, hvilket søskenparet satte pris på. De har dog tatt politiets oppfordring om å være «mer påpasselige og årvåkne» på alvor.
– Jeg er redd for at noen skal følge etter meg, så jeg har begynt å se meg for når jeg er på vei hjem. Jeg vet hvor mye makt det iranske regimet har, sier Sonya Aili og legger til at det hele føles absurd.
Politiet bekrefter kontakt
Pål Tore Haga, politioverbetjent i Vest politidistrikt, bekrefter overfor TV 2 at politiet har hatt kontakt med Sonya og Diako Aili.
– Det kan jeg bekrefte at vi har. Vårt budskap er å mane til refleksjon og årvåkenhet, men selve ytringsfriheten forvalter de selvsagt selv.
– Politiet vil på ingen måte innskrenke ytringsfriheten. Vi skal sikre den, men politiet kommer med forebyggende råd fordi vi alltid har borgernes trygghet i høysetet. Derfor er det viktig at dersom noen opplever trusler, må de melde fra til politiet, konstaterer politioverbetjent Haga.
– Er tilbud om hemmelig identitet til Sonya og Diako Aili blant tiltakene politiet har foreslått?
– Politiet må vurdere bekymring og sikkerhet fortløpende. Jeg kan bekrefte at dersom situasjonen blir alvorlig nok, er hemmelig adresse blant tiltakene vi har i vår verktøykasse.
PST har lenge vært bevisst om iransk etterretning
Seksjonsleder for kontraterror i PST, Hanne Blomberg, viser til at PST i sine ugraderte trusselvurderinger flere ganger har pekt på hvordan Iran driver etterretning mot opposisjonelle i Norge.
– Hovedhensikten med aktiviteten, og da først og fremst med å true og være til stede, er forsøk på å stilne opposisjonen og få aktiviteten til å opphøre. Rett og slett å skremme det opposisjonelle miljøet til å bruke det som i Norge er deres ytringsfrihet, sier Blomberg.
Lederen for kontraterror forteller videre at ny teknologi og sosiale medier har gitt det iranske regimet en ny mulighet for å kartlegge, innfiltrere og true opposisjonelle i Norge og deres slektninger, og mener dette er noe man må være særlig oppmerksom på.
– Vi har dessverre eksempler også fra Norge hvor det iranske regimet forsøker å innplassere skadevare på opposisjonelle sine mobiltelefoner, sier Blomberg.
PST registrerer også at Iran har blitt mer brutal i sin etterretning.
– Samlet sett i Europa, ser vi dessverre at det iranske regimet har en økt villighet til bruk av kidnapping og likvidasjoner mot opposisjonelle.
Blomberg understreker at PST ikke kommenterer enkeltsaker, men påpeker at iransk etterretning først og fremst overvåker og truer dem som kritiserer. PST oppfordrer dem som opplever dette til å ta kontakt.
Endring etter Jina Amini?
– Har PST sett noen endring i lys av demonstrasjonene som har vært i og utenfor Iran denne høsten?
– I utgangspunktet ser ikke PST en stor endring i aktiviteten fra det iranske regimet mot opposisjonelle i Norge, men det er fordi vi allerede før demonstrasjonene så at det var personer som potensielt kan være trusselutsatte, sier Hanne Blomberg og konstaterer:
– Så hvis det er noen endring, er det at det iranske regimet har et kanskje enda større fokus på opposisjonelle i Vesten nå enn det de hadde tidligere.
Nekter å la seg skremme
I Bergen er Sonya og Diako Aili fast bestemt på å bruke sin stemme, for kusinen og for det iranske folk.
– Jeg har hatt mye skyldfølelse for at jeg har fått så mange muligheter i livet, fordi jeg er født i Norge. Jeg har tatt en utdannelse og har en jobb. Jeg er fri til å gjøre det jeg vil, sier Diako og meddeler:
– Så det minste jeg kan gjøre i denne situasjonen er å være en stemme for iranere. Og med det prøve å vise at verden faktisk bryr seg og støtter det iranske folk.
– Selv om det kan få konsekvenser for deg og din sikkerhet?
– Absolutt, slår Diako Aili fast.
Hans søster er minst like motivert.
– Jeg bare tenker at hvis jeg føler meg redd her, hva føler de i Iran da? spør Sonya Aili.
Oppdatert 14.desember: Den iranske ambassade i Oslo ville først ikke besvare TV 2 sin henvendelse, men skriver 14.desember i en e-post til TV 2 at de tar sterk avstand fra anklagelsene om overvåking av iranske borgere i Norge, og betegner disse som «grunnløse».