Ble skipssjef på marinens stolthet uten seleksjon
Skipssjefene på marinens største krigsskip ble ansatt i strid med Sjøforsvarets egne ordre.
Til kai ved Haakonsvern får hun de norske fregattene til å puslete ut.
Logistikkskipet KNM «Maud» er marinens største skip. Selv om hun verken er rustet med missiler eller luftvern, ble skipet ofte omtalt som marinens stolthet til en verdi av 2,2 milliarder kroner.
Ifølge TV 2s opplysninger har Sjøforsvaret tatt snarveier i ansettelsene av den aller viktigste stillingen på skipet.
Skipssjefene på KNM «Maud» har nemlig ikke vært gjennom en såkalt sjefsselektering, en klarering eller test alle skipssjefer i Sjøforsvaret skal gjennom.
Karrierestilling
Stillingen som skipssjef er en prestisjefull og helt sentral stilling i Sjøforsvaret. Skipssjefene har kommando over fartøy og besetning, og har ansvar for driften på skipet i fred, krise og krig.
Det er for eksempel skipssjefen som tar beslutninger knyttet til aktivitet med forhøyet risiko.
KNM «Maud» har i dag to skipssjefer. Ingen av dem er sjefsselektert.
– Hvordan kan Sjøforsvaret være sikre på at disse er skikket til rollen, når de ikke har vært gjennom sjefsselektering?
– Begge er blant de mest erfarne sjøfolkene i Marinen. For disse to har Sjøforsvaret vurdert at det ikke er nødvendig å gjennomføre et eget seleksjonskurs, men vi ser det som sannsynlig at vi vil gjennomføre en sjefsseleksjon for fremtidige sjefer.
Det skriver Trond Gimmingsrund, sjef for Marinen, i en e-post til TV 2.
Men dette bryter med Sjøforsvarets egen ordre.
Skal selekteres
I 2006 ble det beordret fra Sjøforsvarets ledelse at alle skipssjefer skulle være sjefsselektert.
Dette gjaldt alle fartøy - fra ubåt, korvetter, kystvaktskip, stridsbåt 90 og fregatter - og man skulle kvalitetssikre at skipssjefene var skikket i rollen.
Selekteringen er en svært nøye, og ofte flere ukers lang prosess, hvor kandidatene skal blir klarert som øverste leder om bord på et militært skip.
Og sjefsselekteringen er ikke bare til pynt.
Sjøforsvaret har strøket kandidater på selektering. En av de to skipssjefene på KNM «Maud» har selv strøket på sjefskurs - på et annet militært fartøy.
For å sikre kompetansen
– Sjøforsvaret gjennomfører sjefsseleksjon for å sikre at våre skipssjefer kan lede sine fartøyer i fred, krise og krig, sier Gimmingsrund.
Men det er nettopp dette kurset - sjefsselekteringen - de to skipssjefene på KNM «Maud» ikke har.
Marinesjefen forteller at sjefskursene har stort fokus på taktisk bruk av fartøyene, og kandidatene må vise at de kan ta vare på både fartøy og besetning.
– Før man kan starte på sjefskurs, må man være klarert vaktsjef og samtidig fylle alle sivile sertifikatkrav, sier han.
Fikk jobben, uten kurset
Den første skipssjefen på KNM «Maud» fikk jobben allerede i 2013, samme år som Forsvaret signerte kontrakten for det nye logistikkfartøyet.
Selv om skipet kom ikke hjem til Bergen fra verftet i Sør-Korea før mars 2019, har Sjøforsvaret hatt god tid på å få skipssjefene gjennom sjefskurs og selektering, dersom de var opptatt av å følge egen ordre.
Sjøforsvaret bekrefter at det gikk ut en ordre om sjefsselektering i 2006.
– Når det er sagt, så er sjefsseleksjon innført på alle de fartøystypene som den gang ble omfattet av ordren, sier Gimmingsrud.
Kan stryke kandidater
– Sjøforsvaret har imidlertid hatt en lang tradisjon for sjefskurs. I forbindelse med sjefskursene er det vanlig at ikke alle kandidater passerer – dette skjer på alle fartøystyper, sier Gimmingsrud.
– Selv om man ikke har blitt klarert på en fartøystype, er det normalt å enten prøve på nytt eller å bytte fartøystype og bli klarert som sjef der etter å ha opparbeidet den nødvendige kompetansen.