DYRERE: Handleturen på matbutikken vil bli dyrere fra 1. februar. Foto: Kåre Breivik / TV 2
DYRERE: Handleturen på matbutikken vil bli dyrere fra 1. februar. Foto: Kåre Breivik / TV 2
Prisene øker 1. februar:

Billigste uken på lenge – men advarer mot å hamstre

Det er ventet at matvareprisene øker betraktelig 1. februar. Ekspertene har konkrete råd om hva du bør gjøre nå.

1. februar er ett av to såkalte prisvinduer i året, hvor prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene justeres.

Dermed øker matvareprisene nok en gang for forbrukerne.

Professor Frode Steen ved Norges handelshøyskole (NHH) mener dagligvarekjedene står overfor et dilemma når de skal avgjøre hvilke varer som skal opp i pris.

DYRERE: Professor i samfunnsøkonomi Frode Steen ved NHH sier matvarekjedene står ovenfor et dilemma. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2
DYRERE: Professor i samfunnsøkonomi Frode Steen ved NHH sier matvarekjedene står ovenfor et dilemma. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

– Det viktige for en dagligvarekjede er å finne gjennomsnittsmarginer. Det er ikke så viktig for dem akkurat hvor prisøkningen kommer, sier Steen til TV 2.

Dette kan bli dyrere

Steen sier det er gunstig for kjedene å sette opp prisen på varer som har lav prisfølsomhet – altså varer som mange kjøper selv om de skulle bli dyrere.

Dette gjelder typiske standardvarer som brød, smør og melk.

Samtidig ønsker kjedene ifølge Steen å være konkurransedyktige på standardvarene, og det er her dilemmaet oppstår.

– Bransjen er ekstremt opptatt av VGs matbørs. Der er det mye fokus på sånne produkter. Setter du opp prisen på lettmelk, så kan det fort bli registrert, sier Steen.

Storhandel

Til VG oppfordrer NHH-professor Øystein Foros folk til å komme seg til butikken og storhandle før 1. februar. Han mener det er store penger å spare på dette.

– HANDLE NÅ: Professor på NHH Øystein Foros mener det er penger å spare på en storhandel nå. Foto: Kåre Breivik / TV 2
– HANDLE NÅ: Professor på NHH Øystein Foros mener det er penger å spare på en storhandel nå. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Steen er usikker på hvor gunstig det vil være å hamstre.

– Vi har begrenset med frysekapasitet, og det er grenser for hvor stor gevinsten er, men det er klart at varer som holder lenge kan man spare på å kjøpe nå. Vi er nok nå inne i den billigste uken på lenge , sier Steen til TV 2.

– Men mye av det du kjøper nå vil være dyrere i februar og mars.

Advarer mot hamstring

Dagligvareekspert Erik Fagerlid mener hamstring ikke nødvendigvis er så lurt rent privatøkonomisk.

– Man kan stå i fare for å kjøpe ting man ikke får brukt. For eksempel er det en forferdelig dårlig ide å kjøpe yoghurt, melk, meieri eller annet som kan gå ut på dato, sier Fagerlid til TV 2.

Han mener at hamstring kun vil være fornuftig om man har god kunnskap om prisøkningen.

– Hvis Kari eller Ola nå kunne satt seg ned og visst presist hva de skal spise de neste månedene og hva det ville kostet, så kanskje. Men en helt vanlig norsk familie aner ikke hva kostnadene blir 1. februar, sier han.

ADVARER: Dagligvareekspert Erik Fagerlid advarer mot å hamstre inn mer mat enn du faktisk spiser. Foto: Gorm Røseth / TV 2
ADVARER: Dagligvareekspert Erik Fagerlid advarer mot å hamstre inn mer mat enn du faktisk spiser. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Konkret råd

Fagerlid har tidligere spådd at prisen skal opp med 10 prosent, men understreker at det kan være enkelte varer som ikke øker i pris i det hele tatt.

– Forbrukerne må være mer bevisst. Vi handler ofte, noe som fører til impulshandling. Å planlegge bedre er mitt beste råd, for til syvende og sist er det deg og meg denne prisøkningen går utover, sier han.

Han mener toppen av kostnadsøkningen ikke er nådd.

– Det er vanskelig å spå når den kommer, fordi det er knyttet til geopolitiske avgjørelser.

Endrede rutiner

TV 2 var mandag kveld innom Coop Prix på Jernbanetorget, for å høre litt om hva forbrukerne tenker om prisøkningen.

– Det er klart man kjenner det på lommeboka at prisene øker og at renta er på vei opp, sier Vidar Karlstad.

SKEPTISK: Vidar Karlstad er ikke fan av hamstring. Her på Coop Prix mandag kveld. Foto: Per Haugen / TV  2
SKEPTISK: Vidar Karlstad er ikke fan av hamstring. Her på Coop Prix mandag kveld. Foto: Per Haugen / TV 2

Han er likevel skeptisk til hamstring.

– Jeg tenker at dersom folk begynner å hamstre, så kan det bli utsolgt for varer, og da oppstår det bare nye problemer, sier han.

NYE RUTINER: Prisveksten har ført til nye rutiner for Gunnar Markus Misje. Her på handletur på Coop Prix. Foto: Per Haugen / TV  2
NYE RUTINER: Prisveksten har ført til nye rutiner for Gunnar Markus Misje. Her på handletur på Coop Prix. Foto: Per Haugen / TV 2

Gunnar Markus Misje forteller at han har lagt om rutinene rundt mathandel den siste tiden på grunn av prisveksten.

– Vi har planlagt innkjøpene til familien mer i forkant, og blitt mer bevisst på kostnadene, sier han.

Venter rush

På Nordby kjøpesenter like over svenskegrensen, venter de storinnrykk etter 1. februar.

– Her i Sverige skal ikke prisene settes opp 1. februar. Vi så at omsetningen vår økte etter forrige prishopp 1. juli, og venter at det samme skjer nå også, sier Ole Lind, som er butikksjef for Maximat på Nordby.

Han sier prisøkningen i Sverige ikke er like stor, og mener det er det faktum at Sverige er med i EU som utgjør den store forskjellen.

– Også er Norge i liten grad selvforsynt, kombinert med proteksjonisme i landbruket, som holder prisene høye, sier han.

Mye som påvirker

Kommunikasjonssjef Hege Rognlien i Rema 1000 sier hun ikke kan kommentere fremtidig prissetting av hensyn til konkurranseloven.

Hun mener kunden ikke nødvendigvis vil tjene på å storhandle før 1. februar.

– I et prisvindu som vi har to ganger i året så vil det på generell basis kunne være priser som går både opp og ned. Da vil det være uheldig om kunden kjøper varer som kan gå ned i pris, sier Rognlien til TV 2.

KAN GÅ NED: Kommunikasjonssjef Hege Rognlien i Rema 1000 sier enkelte varer også kan gå ned i pris. Foto: Rema 1000
KAN GÅ NED: Kommunikasjonssjef Hege Rognlien i Rema 1000 sier enkelte varer også kan gå ned i pris. Foto: Rema 1000

– Det er disse to vinduene hvor leverandørene har mulighet til å justere sine priser inn til oss. Så er det mange ting som vil påvirke en pris, men hvis vareprisen inn til oss øker, så vil det naturligvis resultere i at prisene ut øker, sier hun.

Rognlien begrunner prisøkningen ved forrige vindu med to år med pandemi, krig og mye usikkerhet.

– Og den gang tok vi ut de økte prisene fra leverandørene, men mye av våre egne driftskostnader tok vi ikke ut, sier hun.

– At prisene varierer gjennom et år vil kunne skje. Det handler om kampanjer, og det er en del av konkurransen. Når det er veldig hard konkurranse på noen varer, så vil prisene kunne gå ned.

Overskudd?

Da Christopher Beckham, leder i LO-forbundet Handel og kontor, og Bendik Solum, bransjedirektøren for dagligvare i Virke, møttes til debatt på TV 2 Nyheter mandag ettermiddag, var de uenige i hvor pengene fra prisøkningen havner.

– Våre medlemmer melder om fallende lønnsomhet. Prisene har økt i hele verdikjeden. Butikkene har fått økte strømkostnader, og krigen i Europa påvirker, sier Solum.

Beckham er glad for at næringsministeren har satt ned et utvalg som skal granske dagligvarebransjen. Han frykter økte priser vil føre til fallende handel og større arbeidsledighet blant de som jobber i butikkene.

– Det er betenkelig at prisene dumpes før jul og påske, og så skal de heves to ganger i året. Også ser vi jo at de rikeste familiene i Norge er i dagligvarebransjen, sier han.