SMITTE: Personene som deltok i studien ble alle smittet i de to første smittebølgene i Norge. Foto: Truls Aagedal / TV 2
SMITTE: Personene som deltok i studien ble alle smittet i de to første smittebølgene i Norge. Foto: Truls Aagedal / TV 2
NY NORSK KORONASTUDIE:

– Beskytter mer enn vi først trodde

En ny studie fra sykehuset i Telemark og sykehuset Sørlandet viser oppløftende nyheter om personer som har hatt et mildt koronaforløp.

Onsdag skrev TV 2 om en studie fra Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus som viser at langt flere enn man trodde, sliter med lang-covid eller senvirkninger etter å ha vært smittet av korona.

Forskerne bak studien kalte funnene nedslående.

– Det er spesielt dårlig nytt for de som er avhengig av å være mentalt på topp. Da tenker jeg særlig på studenter, skoleelever og de som har startet i ny jobb, sa professor og infeksjonsmedisiner Nina Langeland til TV 2.

Ny norsk studie

Men det er ikke bare dårlig nytt å finne for de som har gjennomgått koronasykdom de siste årene.

Det viser nemlig en fersk studie fra sykehuset i Telemark og sykehuset Sørlandet.

Totalt 391 personer, som alle enten ble smittet under den første smittebølgen i mars 2020 eller høsten samme år, har deltatt i studien.

Tidligere denne uken ble funnene til de norske legene presentert i det digitale tidsskriftet «PLOS ONE».

– Beskytter mer

Og funnene gir altså god grunn til optimisme. For 96 prosent av deltakerne hadde fortsatt høye antistoffnivåer ett år etter først å ha blitt smittet.

– Og når dette er personer som hadde mild sykdom, forteller det at immunforsvaret beskytter mer enn vi først trodde i denne tiden, sier Marjut Anneli Sajomaa, overlege og stipendiat ved sykehuset i Telemark.

Ingen av de 391 deltakerne i studien ble heller smittet på nytt i løpet av det første året.

– Går ikke i mot

I et intervju med Telemarksavisa, som omtalte studien først, stiller Sajomaa spørsmål ved om funnene i studien viser at det kanskje ikke var nødvendig for personer med gjennomgått koronasykdom å vaksineres såpass tidlig etter smitte.

VANSKELIG: FHI-overlege Are Stuwitz Berg sier det er vanskelig å konkludere med om personer som får påvist antistoffer ikke trenger vaksine. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
VANSKELIG: FHI-overlege Are Stuwitz Berg sier det er vanskelig å konkludere med om personer som får påvist antistoffer ikke trenger vaksine. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Overlegen understreker at deres studie ikke går imot vaksinen.

– I begynnelsen av pandemien anbefalte FHI at personer som har gjennomgått sykdom kunne vente i minst tre måneder med å vaksinere seg, men på grunn av usikkerhet om beskyttelsens varighet og beskyttelse mot nye varianter av viruset var det viktig å vaksinere seg relativt tidlig, sier overlege i FHI Are Stuwitz Berg til TV 2 og legger til:

– Det er flere studier som nå viser at personer som har det vi kaller hybrid immunitet, dvs. de som både har gjennomgått sykdom og blitt vaksinert, har bedre beskyttelse enn de som bare har gjennomgått sykdom eller vaksinasjon.

Stuwitz Berg understreker at forfatterne i studien selv påpeker at man ikke vet hvilket antistoffnivå man må ha for å være beskyttet.

– Som nevnt er metoden som er benyttet til antistoffpåvisning ikke nødvendigvis godt egnet til å med høy sikkerhet bestemme mengden antistoffer. Det er derfor vanskelig å konkludere at personer som får påvist antistoffer ikke trenger vaksine.

– Oppløftende

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad kaller funnene i studien interessant.

– Dette er oppløftende funn som er med på å belyse sentrale forskningsspørsmål om immunitet ved covid-19, sier Rostrup Nakstad og legger til:

INTERESSANT: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er tydelig på at funnene i den norske studien er interessant. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
INTERESSANT: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er tydelig på at funnene i den norske studien er interessant. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Selv om den lave forekomsten av reinfeksjoner blant studiepasientene selvsagt også kan ha sammenheng med at smittepresset i Norge var lavt i det første året av pandemien, er kombinasjonen av påvisbare antistoffer og fravær av sykdom interessant.

– Må ses i sammenheng

– Det er en relativt liten gruppe som har deltatt i studien. På hvilken måte kan dette overføres til resten av befolkningen?

– Denne studien må ses i sammenheng med andre studier av antistoffnivåer og det ville vært veldig interessant om funnene kan gjenfinnes blant pasienter som har hatt mild sykdom med omikronvarianten av viruset, sier han til TV 2.