Bekymret for effekten av Sophie Elises kondomprat
Sophie Elise og Fetisha beskriver kondombruk som «fette nørd» i podkasten sin. Overlege er skremt over det hun kaller «prevensjons-shaming.»
Overlege Guri Bårdstu Majak ved gynekologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) ser med bekymring på den eksplosive økningen av kjønnssykdommene klamydia og gonoré.
Majak ser også at antallet aborter ved OUS øker.
Da overlegen nylig hørte på influenser Sophie Elise Isachsens podkast, som hun har med venninnen Fetisha Williams på NRK, fikk overlegen kaffen i halsen.
«Prevensjons-shaming»
De to venninnene diskuterer bruken av prevensjon, noe Majak applauderer. Men overlegen reagerer sterkt på at de to snakker nedsettende om bruken av kondom.
Samtalen Majak refererer til går som følger:
«– Vi prøver jo å bruke kondom, sier Williams.
– Nei, æsj, repliserer Sophie Elise.
– Det er jo så «fette nørd», svarer Williams da.»
Det er denne dialogen overlegen ved gynekologisk avdeling mener er bekymringsverdig.
– Å drive med «prevensjons-shaming» når det er økende aborttall og kraftig økning av kjønnssykdommer blir helt feil. Selv om dette muligens er ment å være humor, bør de være mer bevisst på hvor mange de påvirker, mener overlegen.
TV 2 har vært i kontakt med Sophie Elise og Fetisha Williams denne uken. Begge henviser til sine managere, men ingen av managerne har foreløpig besvart TV 2 sine gjentatte spørsmål om kritikken fra Majak.
Høye aborttall
Søndag delte legen sine tanker i et innlegg på Facebook.
– Kondomer er kroneksemplet på å være en «fette-nørd». Noe for så vidt alle burde være nå når julens festligheter står for døra, skriver Majak.
Til TV 2 utdyper hun og sier at tallene for både hjemmeabort, sykehusabort, medisinsk abort og kirurgisk abort ved OUS nå bare øker og overgår tall fra før pandemien.
FHI, som fører registre over utførte aborter i Norge, har tidligere uttalt i en sak til VG at de er spente på neste års aborttall.
– Jeg lurer derfor på hvilken betydning prevensjonsskeptiske utsagn uten medisinsk grunnlag, har på sosiale medier, sier Majak.
Majak er tydelig på at hun ikke ønsker å henge ut influensere, men at de bør tenke enda bedre over hvilket budskap de sender ut til sine mange følgere.
Færre bruker hormonell prevensjon
Majak viser til at tall fra Statens Legemiddelverk også viser nedgang i salget av hormonell prevensjon blant de yngste jentene.
Overlegen og kollegene kan ikke sette likhetstegn mellom negative påstander om prevensjon og stigende aborttall, men hun innrømmer at de ser tendensene og tenker sitt.
– Disse influenserne har veldig mange unge følgere, som har mange spørsmål rundt det med prevensjon. De er ofte sårbare for feilinformasjon. Det blir fort skummelt når unge jenter ser påstander om prevensjon i sosiale medier, som ikke har noen medisinsk grunnlag bak seg, sier overlegen i gynekologi.
Hun er tydelig på at hormoner er kraftfulle saker, både i ekte og syntetisk form.
– Men på deg selv kjenner du ingen andre. Og det som ikke passet deg, kan være det perfekte for hun ved siden av. Så la andre ta velinformerte valg for seg selv, sier hun.
– Ekstrem betydning for kvinners liv
Majak peker også på at hun synes det er skremmende at unge som scroller på sosiale medier ikke er bevisste på hvilke baktepper som eksisterer når man snakker om prevensjon – både økonomisk, politisk og religiøst.
– Særlig hormonell prevensjon har hatt en ekstrem betydning for kvinners liv opp gjennom tidene. Dagens unge er en annen generasjon og kjenner kanskje ikke til bakteppet, sier Majak, og legger til at skepsis til prevensjon et tema som gynekologmiljøet har vært bekymret for lenge.
Overlegen sier hun er klar over at hun og andre fagpersoner ikke eier kommunikasjonen på prevensjonsfeltet alene, og nettopp derfor ber hun influensere med mange følgere om å være bevisste.
– Disse kvinnene når ut til vanvittig mange unge, som er usikre på hva de bør bruke av prevensjonsmiddel. Da er det utrolig viktig at de er bevisst på hva de sier og hvor stor påvirkning de har, mener overlegen.