Barn og unge kan bli ribbet for over 100 millioner kroner

– Det er veldig synd hvis dette blir gjennomført. Dette er viktige inntekter for oss og faller disse bort kan det bety kroken på døra for flere av satsingene våre, sier styreleder Johan Myklebust i Ålesund roklubb.

Roklubben fikk i fjor 177 000 kroner i inntekter fra bingospill. 3 000 andre lag, foreninger og samfunnsnyttige formål mottok totalt 180 fra bingo i fjor.

– Frivilligheten blir knallhardt rammet. Det får dramatiske konsekvenser og fremstår som helt uforståelig, sier Turid Kristensen (H) i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

Tiltakene

Bakgrunnen er at Kultur- og likestillingsdepartementet har lagt frem forslag til ny pengespillforskrift. Her foreslår de flere tiltak som skal bidra til å senke risikoen og øke ansvarligheten ved bingospill.

Blant tiltakene er:

• Fjerne autoplay-funksjonen for databingo.
• Spillere må møte opp i bingolokalet for å registrere seg for første gang de skal spille bingo på nett.
• Gjeninnføre pausetiden på 30 sekunder for sidespill på bingo.

• Innføring av tapsgrense.

– Jeg er helt sikker på at alle samfunnsnyttige formål er enig med oss i at de ikke kan finansiere driften sin på at folk blir spilleavhengige, sier statssekretær Gry Haugsbakken (Ap) i Kultur- og likestillingsdepartementet.

Hun mener anslagene fra bransjen er svært usikre, men bekrefter allerede nå at det blir justeringer etter at forslaget har vært ute på høring.

Bransjeforeningen for samfunnsnyttig lotterivirksomhet (BSL) og Norges Bingo- og Lotteriforbund mener forskriftsendringen er dramatisk for både bransjen - og de som mottar formålspenger fra bingo.

– Bingobransjen har i mange år vært bevisst på problemspill og jobber systematisk for å motvirke spillavhengighet. Sammenlignet med andre spill, er bingo lavt representert hos Hjelpelinjen. Bransjen ønsker imidlertid å gå enda lengre og foreslår derfor blant annet å innføre registrert spill og en nasjonal tapsgrense, sier Øyvind Skatvedt som er leder i Bransjeforeningen for samfunnsnyttig lotterivirksomhet.

Inntektssvikt

Det er 230 bingohaller i Norge, der en del av overskuddet skal gå til lag og organisasjoner som er godkjent som lotteriverdige. I dag er det cirka 3 000 samfunnsnyttige formål som mottar inntekter fra bingo.

– Vi opererer i et tøft sponsormarked og bortfall av bingoinntekter må kompenseres med økte egenandeler hvis vi skal klare å følge opp utøverne våre med båter og utstyr, sier Johan Myklebust i Ålesund roklubb.

I en rapport utarbeidet av Oslo Economic konkluderes det med at forskriftsendringene vil føre til lavere omsetning i bingohallene.

– Totalt antar vi derfor at forskriftsendringene fører til at omsetningen faller med 37,5 prosent. I tillegg vil det føre at et visst antall bingohaller må legge ned fordi driften ikke vil være bærekraftig, heter det i rapporten.

Rapporten konkluderer med at forskriftene vil føre til mindre spill av bingo og i verste fall en reduksjon i utbetalingen til samfunnsmessige formål stipulert til 123 millioner kroner i året.

Struping

Turid Kristensen (H) i familie- og kulturkomiteen fillerister forslaget.

– Frivilligheten er en bærebjelke i det norske samfunnet. Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den ønsker en sterkere frivillig sektor som står på egne bein. Da er det uforståelig at de samtidig vedtar politikk som samtidig struper frivilligheten. Det henger rett og slett ikke sammen, sier Kristensen.

Ifølge Kristensen vil dette føre til at foreldre må steike flere vafler og selge mer pølser.

– Men det er grenser for hvor mange dugnadstimer et lag eller en organisasjon kan mobilisere til. For mange innebærer den foreslåtte endringen at mye aktivitet som kommer lokalsamfunnet til gode må legges ned, eller at kontingenten må økes, mener Kristensen.

Krangler

Hun er for at bransjen selv både støtter forslag fra regjeringen og også selv foreslår enda strengere tiltak for å motvirke pengespillproblemer.

– Høyre har alltid stått for en forsvarlig pengespillpolitikk, men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haken. Det er det siste regjeringen gjør her nå, de går altfor langt etter vår oppfatning – under dekke av å forebygge problemer, avslutter Kristensen.

Statssekretær Haugsbakken slår kraftig tilbake mot Høyre og Turid Kristensen.

- Alle hadde vært tjent med om Høyre og Kristensen kjørte en mer ansvarlig linje i denne saken. Det var Høyreregjeringa som la frem det lovforslaget vi nå lager forskrift til. Det virker som Høyre og Kristensen får et bekvemt hukommelsestap for hver gang det kommer krevende avveininger i kjølvannet av lovforslaget, mener statssekretær Haugsbakken.