Avdekket grusomt dyrehold: – Utfordring å oppdage dem i tide
Med 14.000 storfehold i Norge, sier Mattilsynet at det er komplett umulig å sjekke alle. – Vi er oftest avhengige av varsling, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud.
Denne uken har en gårdbruker stått til rette i Hordaland tingrett, og forklart hvordan dyreholdet hans sporet helt av.
Hele 22 gårdsdyr ble stående i fjøset, i det politiet beskriver som «et ekstremt dårlig levemiljø». Flere av dem var avmagret, og noen lå med avføring opp til halsen.
Minst fem dyr døde som følge av misligholdet.
Selv sa den 40 år gamle gårdbrukeren at personlige kriser og arbeidspress gjorde at han ikke klarte å ta vare på dyrene.
– Det ble bare verre og verre. Alt var nødhandlinger, og til syvende og sist er det reelle svaret at jeg ikke gjorde det som burde blitt gjort. Det skrek inni meg «du må ordne dette, for det går til helvete», men jeg greide det ikke, sa han i retten.
Les også: Gårdsdyr druknet i avføring (Obs: vi advarer mot sterke bilder)
Store mørketall?
Til TV 2 sier Mattilsynet at selv om saken er alvorlig, er det fra deres ståsted «en typisk sak».
Via nettsiden mottar Mattilsynet 12.000 varslinger hvert eneste år.
Med hele 14.000 storfehold i Norge, er det komplett umulig for tilsynet å være innom alle og sjekke at alt går rett for seg.
– Frykter dere store mørketall?
– For produksjonsdyr tror vi ikke det er mange mørketall, i den forstand at forholdene ikke blir oppdaget i det hele tatt. Utfordringen er å oppdage dem i tide til å avverge en dyretragedie, sier seksjonssjef Torunn Knævelsrud i Mattilsynet.
Hun sier de er helt avhengige av tips og varsler for å oppdage tilfellene av vanskjøtsel og mislighold.
Disse tipser ofte
Varslene kan komme fra mange ulike parter. I tilfellet med den tiltalte gårdbrukeren, var det naboer som sa ifra.
Ellers sier Knævelsrud at tips kan komme fra familie, veterinærer, tankbilsjåfører eller andre som oppdager tegn på at noe er galt.
– Det kan også hende slakteri eller meieri melder fra hvis det blir en uventet stopp i levering av dyr eller melk. Men det er umulig å vite hvilke saker som kunne ha utviklet seg til slike tragedier hvis bondens utfordringer ikke var blitt oppdaget og tatt tak i før det ble en alvorlig dyrevernsak.
Så mange er det
Ifølge Mattilsynet sine egne rapporter ble det i fjor registrert 17 saker med «alvorlig vanskjøtsel» av gårdsdyr som storfe, sau, hest, svin og fjørfe.
Dette er saker «der flere dyr er døde eller må avlives på grunn av manglende fôring, vanntilgang og stell.»
I tillegg var det 16 saker med kjæledyr i denne kategorien.
Avhengig av samarbeid
I rettssaken med gårdbrukeren kom det frem at ekstremt arbeidspress og mye ansvar over tid gjorde at han ikke lenger greide å ta vare på dyrene.
I sin forklaring sa tiltalte at han prøvde å skjule hvor galt det sto til, og at han var livredd for at noen skulle oppdage det.
Knævelsrud sier Mattilsynet samarbeider med mange ulike organisasjoner for å forebygge og hindre at dyreholdet sporer av hos gårdbrukere.
«Sammen for dyra» er et slikt prosjekt i Region Midt.
– Vi er avhengige av å spre informasjon til landbruksmiljøene om hva slags tegn man bør være våken for som kan tyde på et dyrehold i krise, sier hun.
– Aldri nok ressurser
– Skulle dere ønske at Mattilsynet hadde mer ressurser til å følge opp gårdbrukere og hindre dyretragedier?
– Man har aldri nok ressurser, men det spørs hvor man setter listen for hvor man er fornøyd. Det har blitt stadig mer oppmerksomhet rundt dyrevelferd i samfunnet, og det forventes at Mattilsynet skal gjøre stadig mer. Det tror jeg av og til er vanskelig å imøtekomme, sier seksjonssjefen.
Hun sier det er avgjørende at organisasjonene som er tett på bøndene tar sin del med forebygging og direkte dialog med gårdbrukerne.
– Så får vi ta oss av verstingene som ikke kan eller vil ta seg av dyreholdet. Hovedsvaret er at det alltid er dyreholderen som er ansvarlig for sine dyr, uansett om Mattilsynet er på tilsyn eller ikke.