Arve forsvant: – Den som er syk, blir jo også lei seg

De var kjærester og giftet seg. Så begynte Arve å glemme. Så måtte Berit lete etter han. Snart kan en halv million av oss bli som dem.

ELSKET TURLIVET: Arve Bekkevold var glad i friluftslivet. Foto: Privat
ELSKET TURLIVET: Arve Bekkevold var glad i friluftslivet. Foto: Privat

– Det er forskjell på å glemme og å glemme. Jeg kan stå utenfor døren min og ikke finne nøklene. En som er syk kan stå med nøklene i hånden, men ikke finne døra, ikke sant? 

Berit Feiring (73) vet hva hun snakker om. I 1989 giftet hun seg med sin kjærlighet, Arve Bekkevold. 

Det at han gradvis ble litt glemsk, tenkte hun lite over. Alle glemmer jo litt. 

– Han ble jo litt sliten, og jo, han glemte ting. Men alle glemmer jo! Den gangen i 2012 kalte de det kognitiv hukommelsessvikt. Det var ikke Alzheimers eller demens, sa de, forteller Feiring. 

GODE DAGER: Ekteparet elsket små og store turer. Her er de ved Lista fyr. Foto: Privat
GODE DAGER: Ekteparet elsket små og store turer. Her er de ved Lista fyr. Foto: Privat

Men gradvis forsvant Arve. Fastlegen foreslo tre år senere at de skulle gjøre en grundigere undersøkelse av Berits ektemann. 

I april 2015 fikk Arve Bekkevold diagnosen Alzheimers sykdom.

Slik utvikler sykdommen seg

«Sykdommen starter i hjernen opptil 15 år før man kan oppdage symptomer. Endringer oppstår i nerveceller i hjernebarken og i dypere deler av hjernen. Cellene skades og dør, og hjernen blir gradvis mindre. Sykdommen starter oftest i tinningen, og rammer evnen til assosiasjon og hukommelse av nylige hendelser.»

Kilde: Store medisinske leksikon

Blir borte

– Det var det enkleste, å gå på tur. Å gjøre ting sammen da. Han var også glad i gå tur alene, og lenge gjorde han jo det uten å gå seg bort. 

Men hverdagene ble tøffere etter hvert som sykdommen fikk grep. Berit forteller om frustrasjon, irritasjon og sinne. 

– Den som er syk, blir jo også lei seg når han skjønner at dette er veldig frustrerende og at han gjør andre sint og irritert. 

– Jeg tror ikke at de som ikke lever midt oppe i dette kan vite hvordan det er. Du kan våkne om natten når noe har skjedd. Det er ikke et spørsmål om det kan skje, men når det skjer.  For eksempel at han går seg bort. Det er ikke et hvis, men et når, forteller hun.

ENGASJERT: Berit Feiring jobber for demenssaken og ønsker at yngre skal vite hva som kan være i vente. Foto: Gorm Røseth / TV 2
ENGASJERT: Berit Feiring jobber for demenssaken og ønsker at yngre skal vite hva som kan være i vente. Foto: Gorm Røseth / TV 2

Hun husker at han kunne spa snø fra et sted til et annet, for så å spa snøen tilbake der den lå først. Hun fikk så lyst å gripe inn og forklare at det var feil det han gjorde, før hun innså at den kampen var tapt. Dette var ikke mulig å snu. 

– Folk sier: «Å ja, det er som et barn». Det er ikke det, det er det motsatte. Et barn kan lære og bli bedre. Her går det motsatt vei. Ting blir borte. 

Så forsvant Arve Bekkevold en siste gang. 

Han døde i august 2022, av Alzheimers sykdom.   

Halv million vil bli rammet

– Dette er en veldig brutal sykdom å få, og den er tøff også for pårørende. 

Det sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse.  

Foreningen forsøker å forberede samfunnet på at tallet på de som vil bli rammet, enten som pasient eller pårørende, vil øke dramatisk de kommende årene. 

ROPER VARSKU: Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, Mina Gerhardsen. Foto: Gorm Røseth / TV 2
ROPER VARSKU: Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelse, Mina Gerhardsen. Foto: Gorm Røseth / TV 2

– I Norge er det nå om lag 100.000 mennesker som har demens, og så vil dette tallet dobles i løpet av et tiår eller to.  Vi snakker da om at rundt en halv million nordmenn rammes på ulikt vis, sier Gerhardsen.    

Årsaken til at flere vil bli rammet av demens, er fordi flere av oss blir eldre. 

Foreningen har bedt researchbyrået Norstat om å undersøke nordmenns holdninger til demens, og tallene de har hentet inn viser en økende bekymring for å bli rammet av det voksende problemet. 

Norstat har spurt over tusen nordmenn i alderen 40 år og oppover. 

Dette er andelen av de som svarer «ja» på om de tror de selv vil bli rammet:  

  • Menn: 67 prosent
  • Kvinner: 76 prosent
  • De som ikke er pårørende nå: 61 prosent
  • De som er pårørende nå: 95 prosent

– Det at flere nå er bekymret, er jo ikke noen god bekymring. Samtidig vet vi at dette vil ramme flere, og at vi er nødt til å være beredt på det. Det handler om hvordan vi som samfunn må ha en mye høyere beredskap enn vi har i dag, for å kunne ta vare på denne sykdommen, sier Gerhardsen. 

Håper på vaksine

Diagnosen har vært kjent i 100 år, men forskning på dette feltet har ifølge Gerhardsen ikke vært prioritert på linje med for eksempel forskning på hjerte- og karsykdommer og kreft.

– Vi er opptatte av at det må forskes mer, slik at vi får svarene vi trenger for å stoppe denne sykdommen. Vi håper jo at vi i fremtiden kan ha en form for vaksine eller en form for behandling slik at man slipper denne ødeleggende hjernesykdommen, sier hun. 

ET AKTIVT LIV: Berit Feiring har flere jobber som frivillig, blant annet for Demenskoret. Her ler hun godt med Egon, en av koristene Foto: Gorm Røseth / TV 2
ET AKTIVT LIV: Berit Feiring har flere jobber som frivillig, blant annet for Demenskoret. Her ler hun godt med Egon, en av koristene Foto: Gorm Røseth / TV 2

Enken Berit Feiring lever et aktivt liv. Hun passer på å mosjonere mye, og hun arbeider som frivillig både for Den norske turistforening og for Demenskoret, som ektemannen Arve var en del av frem til han døde.  

Hun synes det er flott at det er mer oppmerksomhet rundt sykdommen, men ser ikke at vi er tjent med å være for bekymret for egen helse.

GLAD I LIVET: – Det er viktig å ta ansvar for egen helse, sier Berit Feiring Foto: Gorm Røseth / TV 2
GLAD I LIVET: – Det er viktig å ta ansvar for egen helse, sier Berit Feiring Foto: Gorm Røseth / TV 2

– Jeg synes det er ille om folk begynner å bli så bekymret for dette at de kan bli syke av det.

– Bekymring er ikke helsebringende? 

– Nei, jeg tenker at man heller må prøve å leve et sunt og godt liv, gjøre ting og få impulser, være sammen med folk og dele bekymringer og gleder. Vi har jo et ansvar for vårt eget liv også, sier Feiring.