Årets julehandel overrasker økonomi-ekspertene

«Prissjokk» på dagligvarer, økte renter og strømpriser i taket.

Det er ingen tvil om at fjoråret var preget av at nå blir det trangere tider. Men høye priser og dystre fremtidsutsikter hindret ikke nordmenn i å dra kortet på julehandelen som før.

100 milliarder

For juleforbruket var nærmest uendret fra i fjor, og totalt brukte nordmenn nesten 100 milliarder kroner på handel før jul.

Summen er litt mindre enn i 2021, men høyere enn normalåret 2019.

Det overrasker økonomene.

– Dette forteller oss at det på ingen måte har vært en julefeiring på budsjett, sier Marianne Wik Sætre i Dnb.

Ifølge transaksjonstallene trakk nordmenn kortet i snitt for 6,5 prosent mindre enn året før.

Den største nedgangen var innen kategorien «Hjem og hobby», mens kategorien «Sko og klær» nesten var uendret.

18.000 kroner

I Bergen ble det brukt svimlende 5,3 milliarder kroner på julehandel, med et snitt på 17.550 kroner per person.

Men bergenserne kuttet mer på mat og drikke, og sport og elektronikk, sammenlignet med resten av landet. På den andre siden la de igjen mer på byens restauranter og uteliv.

– Her ligger Bergen seks prosent høyere enn normalåret 2019. Dette har nok med at det er første jul uten restriksjoner, og at mange har hatt behov for å møtes igjen, sier Wik.

Dårlig på privatøkonomi

– Hva sier tallene om nordmenns økonomi? Har vi ikke så dårlig råd som vi skal ha det til, eller skjønner vi ikke alvoret?

– Det tok nok litt tid vi så at økte priser og renter begynte å virke inn på forbruket vårt, sier Wik.

Regionsjefen tror forbruket speiler at det har vært viktig for folk å opprettholde den tradisjonelle julefeiringen - uavhengig av pris.

– Jeg tror mange nå kjenner på at økonomien er litt trangere. Men selv om flere nå er bekymret for økonomien, bruker vi overraskende lite tid på å sette oss inn i egen privatøkonomi.

Banksjefens beste råd inn i det nye året er å sette opp budsjett.

– Særlig hvis julene ble dyrere enn planlagt, og nå når renteøkningen etter hvert vil slå inn.

– Vanskelig å endre forbruk

Jan-Tore Smith i Sparebanken Vest sier de opplever at stadig flere kunder nå ber om avdragsfrihet på lånene sine. At forbruket i julen da likevel var høyt, tror økonomen handler om at det er vanskelig å endre forbruket sitt.

– Jeg tror at de fleste av oss har forstått at alt er blitt dyrere, sier Smith.

Økonomen mener de høye summene kommer av to ting:

1. Høytiden har visse forventninger.

– Vi har klare forventninger om hvordan ting skal være og hvordan ting har vært. Mange har nok tenkt at «okei, vi kjører på, og så tar vi konsekvensene av dette på nyåret».

2. Etterdønningene av pandemi.

– To år uten friheten til å gjøre det man ville, har nok gjort at at folk nå har unnet seg en del ting de ikke fikk gjort under pandemien. Man tenker at man har fortjent å ha det litt ekstra kjekt denne julen.

– Bekymringsfullt

Smith tror mange vil få seg noen tøffe måneder fremover.

– Nå kommer det noen store strømregninger, bufferen er kanskje brukt opp og noen har kanskje tatt opp forbrukslån for å finansiere julen.

– Det at vi ser at stadig flere av våre kunder ber om avdragsfrihet er også et symptom på at folk har mindre penger. Det er jo en bekymringsverdig utvikling, men enn så lenge ser vi ikke en økning i betalingsanmerkninger eller inkassoer. Det kan jo bety at folk fremdeles klarer å betale regningene sine.

Opplevde kjøpepress

Regionsjefen i Dnb tror også folk har latt jul være jul.

– Samtidig viser våre undersøkelser at hele 62 prosent har opplevd kjøpepress i julen, og 40 prosent at de ofte ender med å kjøpe dyrere julegaver enn planlagt, sier Wik.

Hun presiserer at selv om forbruket har vært høyt, er det ikke alle som har hatt et høyt forbruk i julen.

– Om man opplever at det nye året starter med økonomiske bekymringer, er rådet mitt å bruke tid på å sette seg inn i egen økonomi og ta kontakt med banken for råd.