SMITTE: Totalt 76 personer har fått påvist apekopper i Norge, viser oppdaterte tall fra FHI. Foto: Dado Ruvic / Reuters /NTB
SMITTE: Totalt 76 personer har fått påvist apekopper i Norge, viser oppdaterte tall fra FHI. Foto: Dado Ruvic / Reuters /NTB

Apekoppendring skaper frykt: – Nå må det være nok

Apekopper kan, på lik linje med korona, bli betegnet som en allmenfarlig smittsom sykdom. Det får folk til å reagere.

I disse dager skal Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) bestemme seg for hvor vidt apekopper skal klassifiseres som en allmenfarlig smittsom sykdom.

Forslaget ble sendt ut på høring 5. august, og hadde frist natt til lørdag i forrige uke.

Dersom endringen blir et faktum, har myndighetene mulighet til å kunne benytte ulike virkemidler som smittevernloven gir tilgang til.

– Et klart nei

I høringssvarene kommer det frem at mange uttrykker bekymring for at apekopper skal klassifiseres som en allmenfarlig smittsom sykdom.

«Nå må det være nok. Dette er ingen farlig sykdom.»

«Et klart nei, dette er høyst unødvendig!»

«Er dere i gang igjen. Med innføring av lover som skal brukes til å påtvinge eller gi staten mer fullmakter på individets vegne».

Dette er bare et lite utvalg av høringssvarene som har kommet inn. For det er liten tvil om at mange frykter nedstenginger og inngripende tiltak, slik vi så da korona ble betegnet som en allmenfarlig smittsom sykdom.

Men er det grunn til bekymring?

Nei, ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

TVILER: Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet har liten tro på at apekopper vil utløse inngripende tiltak i befolkningen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2
TVILER: Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet har liten tro på at apekopper vil utløse inngripende tiltak i befolkningen. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– For befolkningen generelt betyr dette svært lite. For personer som er smittet eller har hatt nær kontakt med en smittet person vil det imidlertid utløse flere rettigheter, for eksempel gratis testing, behandling og vaksinasjon, sier Rostrup Nakstad til TV 2.

I Norge er det 76 personer som har fått påvist apekopper. Alle tilfellene er registrert hos menn, ifølge ferske tall fra FHI.

– Vil ikke merke noen ting

De anbefalte tidligere i sommer å endre klassifiseringen av apekopper.

Også FHI sier at det ikke er grunn til bekymring, dersom det skulle skje.

– Folk flest vil ikke merke noen ting. Endringen er ment å gjøre det enklere for helsetjenesten å hjelpe dem som står i fare for å bli smittet og dem som er smittet, sier overlege i FHI Preben Aavitsland til TV 2.

INGEN GRUNN TIL BEKYMRING: Overlege i FHI Preben Aavitsland sier at folk ikke har noen grunn til bekymring for den potensielle apekopp-endringen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB
INGEN GRUNN TIL BEKYMRING: Overlege i FHI Preben Aavitsland sier at folk ikke har noen grunn til bekymring for den potensielle apekopp-endringen. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Avviser bekymring

Mange frykter at dersom apekopper blir en allmenfarlig smittsom sykdom, vil det kunne innføres like inngripende tiltak som under koronapandemien.

Det avviser imidlertid Aavitsland.

– De behøver ikke være engstelige. Dette er ikke korona om igjen. Apekopper smitter nesten utelukkende ved seksuell og annen intim kontakt i grupper av befolkningen med mange partnere, nå i noen miljøer av menn som har sex med menn. Vi ser foreløpig ingen smitte utenfor dette miljøet. Smitte ved vanlig sosial omgang er svært sjeldent, sier overlegen.

Heller ikke Rostrup Nakstad mener det er sannsynlig at det vil bli innført tiltak på nivå med koronapandemien i håndteringen av apekopputbruddet.

– Det er ikke sannsynlig at det vil bli foreslått smitteverntiltak på samfunnsnivå for å håndtere utbruddet med apekopper, de fleste tiltakene er målrettet og basert på smittesporing rundt enkelttilfeller.