Angripes fra alle kanter

Tor Enok Larsen og familien har drevet reindrift i og rundt Børgefjell i generasjoner. Rundt nasjonalparken driver mange familier tradisjonell reindrift. Men hyttefelt, veier, vindmølleparker og andre inngrep i naturen gjør det utfordrende for næringen. Arealinngrepene innsnevrer beiteområdene.

– Vi er arealavhengige og det er et stort trykk på de områdene som er igjen, forteller Larsen når TV 2 blir med en tur opp i fjellet. Det er kalvingstid og reineieren må sjekke forholdene.

Med alle inngrepene i fjellet er han ikke særlig optimistisk med tanke på framtida for næringen.

– Det ser dystert ut på sikt. Vi føler på presset både fysisk og psykisk. Vi behøver areal, uten det kan vi ikke eksistere, sier han.

Uretten fortsetter

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har han små forventninger til. Den skal høytidelig overleveres til Stortinget 1. juni.

Oppdraget til kommisjonen har vært å granske den uretten som ble begått mot samer, kvener og norskfinner gjennom fornorskningspolitikken, som startet allerede på 1850-tallet. Fra da og fram til 1960-tallet førte norske myndigheter en målrettet fornorskningspolitikk mot samer og andre minoriteter.

– Det er fint og flott at de går tilbake i tid og ser på det som har skjedd. Men for oss fortsetter denne uretten. Vi kan ikke forsone oss med ting som fremdeles pågår. Det er vanskelig. Det hjelper ikke oss i dag hvis det bare fortsetter, sier han.

– Vi mister areal og blir pressa og skjøvet på hele tida, sier Larsen, som har tre barn som han håper kan fortsette driften, fortsette i næringa. For selv om det ser dystert ut, har han ikke tenkt å gi opp.

Planen er at han klarer å legge et godt grunnlag for barna slik at de kan overta og fortsette driften. Slik at de kan leve gode liv med og i denne næringa. Men da må forholdene forbedres kraftig. Derfor bruker han mye tid på å følge med på hva som ligger av planer, hvordan de kan påvirke utviklingen og han prøver å bidra så godt han kan i de fora som organiserer reindrifta.

– Vi må ta mer eierskap til de arealene vi bruker, vi må synes og vi må si ifra på alle plan. Vi må ikke stå og se på utviklingen, vi må være aktive i forhold til alle inngrep i naturen, sier han.

Hetses i sosiale medier

Men det er ikke like lett å være kritisk. For kritikken sitter løst, særlig på sosiale medier, hvis de stikker hodet fram. Da blir de sett på som vanskelige.

– Vi får lett hets fordi vi tar for mye plass. Det er mye sjikane i sosiale medier, sier han.

For også mindre inngrep i naturen bidrar negativt. Ved inngangen til Børgefjell nasjonalpark bygges det nå gapahuk, gangveier og informasjonsskilt for fotturistene, på området som også er beiteområde for reinsdyra. Tor Enok Larsen trodde innføring av nasjonalpark skulle bli redninga. Nå føler han at tilrettelegginga for turismen blir en ny utfordring.

– De skriver på informasjonsskiltet at her er det urørt natur å glede seg over. Urørt? Her har vi drevet reindrift i generasjoner. For meg blir dette galskap. De kaller det miljøvern, men ødelegger naturen for å redde verden, sier han oppgitt til TV2.

Nordmenn må tilpasse seg

Og det er mange i de samiske reindrift-miljøene som har lite tro på at det kan bli en forsoning med majoritetsbefolkningen. Tom Kappfjell, også fra Hattfjelldal, har vært samepolitisk rådgiver for Arbeiderpartiet tidligere. Pensjonisten bruker nå tida på å fremme samisk kultur og snakke om hvor viktig det er å ta vare på historien. Han har heller ikke særlig tro på forsoning.

– Sannheten kan man jo få fram, den er grei. Men dette med forsoning, ja, da må man være to parter. Vi må finne ut av det, kan samene tilgi, kan de tilgi alt det som har blitt stjålet? Samene har jo alltid måtte tilpasse seg. Vi tilpasset oss ny religion, vi tilpasset oss en ny måte å leve på, nå er det andre sin tur å tilpasse seg oss, mener Kappfjell.

Og litt sør for Hattfjelldal, rett over grensa til Trøndelag ligger Smalåsen. Her bor søstrene Sparrok. Ina-Theres (28) overtok driften for 8 år siden. Nå driver hun sammen med sin søster Mia (25). Også de merker godt utfordringene.

Tre søstre

– Vi gjør så godt vi kan, men det er vanskelig. Utbygginger, rovdyrtrykk, turismen osv. gjør at reinen aldri får være i fred. Skal det fortsette i dette tempoet er jeg redd vi til slutt ikke har beiteområder igjen, forteller Ina-Theres til TV2.

Men de tre søstrene tenker å slåss for næringa og reindrifta, som også er en egen livsstil.

– Vi vil fortsette og sloss for retten til å være her, noe vi har gjort i flere generasjoner. Jeg har tro på framtida, sier hun og håper at Sannhetskommisjonen i hvert fall skal bidra til å fortelle historien om hvordan de har blitt presset fra område etter område opp gjennom. Og at folk i Norge skal lære mer om samer og samisk kultur og levemåte.

– Vi forvalter bare dette til neste generasjon og vi vil gjerne at det skal kunne fortsette. Vi får høre at vi bare sier nei og nei, men hvis vi ikke sier fra blir alle områdene tatt. Sannheten er at vi ikke har mer å gi. Nå kjemper vi for det siste vi har igjen, sier Ina-Theres Sparrok.