Angret på kjønnsbytte. Nå vil han advare andre

Bildene fra bryllupet til Linda (42) og Mikael (35) Kruse viser et samliv utenom det vanlige. Mikael byttet nemlig kjønn til kvinne kort tid etter at paret møttes. I syv år tok han kvinnelige hormoner for å leve som «Julia».

Linda Kruse har stått ved mannens side hele tiden, men i dag er de begge åpne om at det var en vanskelig periode.

– Disse syv årene har Michael beskrevet som de verste syv årene i sitt liv. Det var vårt helvete, og det var et helvete.

På jakt etter en identitet

Gjennom oppveksten slet Mikael med en indre uro.

– Jeg hadde en søken etter å være noe. Å finne meg selv. Det kulminerte i en slags desperasjon, der man bare forsøker å finne et svar.

Han bar på en konstant følelse av selvforakt og mangel på identitet. I tillegg likte han å gå i kvinneklær.

Han ba om hjelp fra det svenske helsevesenet for å forstå hvorfor han hadde slike følelser, og de satte i gang en utredning.

Da Mikael fikk diagnosen kjønnsinkongruens etter atten måneder, ville han raskt i gang med prosessen for å bli kvinne.

– Jeg tenkte at bare jeg gjør dette så kommer jeg til å bli et helt menneske. Og jeg kommer til å få det bra. Jeg kommer til å kjenne meg rolig, og jeg kommer til å kunne være noen, erindrer Mikael i dag.

Tok feil

I syv år levde Mikael som «Julia». Han planla også en brystoperasjon, men tilfeldigheter førte til at den aldri ble gjennomført.

Men som «Julia» fant han verken en fysisk eller psykisk ro. De kvinnelige hormonene skapte en ubalanse i kroppen, og når han etter en tid trappet ned på medisinene ble alt mye enklere.

Samtidig fikk Mikael en psykologisk utredning, som konkluderte med at han hadde diagnosene Asperger og ADHD.

De to diagnosene ga både Linda og Mikael en ny forståelse av hva som hadde plaget Mikael.

I 2021 startet han på kjønnsskiftet tilbake til mann.

– Det viste seg til slutt at å bli kvinne var feil for meg. Det handlet egentlig om at jeg hadde underliggende utfordringer med Asperger og ADHD, sier Mikael i dag.

Å skifte kjønn tilbake til hans opprinnelige, er en like omfattende prosess som å bli kvinne. Først i november kan Mikael formelt skifte sitt juridiske skjønn tilbake til mann.

Bekymret for unge

Mikael og Linda har vært åpne om sine erfaringer i flere svenske medier. Dette har gjort at de har fått henvendelser fra både kvinner og menn i samme situasjon. I likhet med Mikael har de oppdaget at de aldri burde begynt med hormoner eller gjennomgått en kjønnskorrigerende operasjon.

– Det er hjerteskjærende å høre hva de sier. I mange tilfeller går det ikke an å reversere, det er allerede for sent. Disse menneskene sørger over sine liv. Og de er bare tjue-tjuefem år gamle, sier Mikael.

Samtalene med andre har fått Mikael og Linda til å engasjere seg i debatten om hva som er riktig behandling. De etterlyser oppdatert forskning, og vil at alle skal få den informasjonen de trenger for å ta et mest mulig riktig valg.

- Å legge disse livs- og altoppslukende avgjørelsene i hendene på barn og tenåringer som fortsatt forsøker å finne seg selv? Hvem vet hvem de er når de er seksten år? Hvem vet hvem de er når de er atten? Sier Mikael spørrende.

Strammet inn

I februar publiserte svenske helsemyndigheter en rapport om behandlingstilbudet til barn og unge med kjønnsinkongruens.

– Vi mener at usikkerheten har økt og at det finnes flere faktorer som tyder på at risikoen for å skade med behandling i dag er større enn tidligere, sier Thomas Lindén, avdelingssjef i Socialstyrelsen til TV 2.

De valgte derfor å stramme inn på bruken av pubertetsutsettende behandling og kjønnsbekreftende hormoner til de under 18 år. Dette skal nå kun gis i unntakstilfeller eller gjennom forskningsstudier.

En av grunnene til at Sverige velger å stramme inn er bekymringen for at folk skal angre etter at de har fått irreversibel behandling.

– Vi tror ikke dette er veldig vanlig, men derimot så vet vi at usikkerheten rundt det er større en hva vi tidligere har trodd, sier Lindén.

Mener Norge er restriktive

I Norge har man valgt å gå andre vei. I 2020 kom Helsedirektoratet med en nasjonal faglig retningslinje om kjønnsinkongurens. Der var anbefalingen å desentralisere behandlingstilbudet for å gjøre det lettere for folk å få behandling i nærheten av der de bor.

I tillegg åpnet retningslinjen for at ungdommer over 16 år kan få hormonbehandling uten foreldrenes samtykke.

Divisjonsdirektør Johan Georg Torgersen i Helsedirektoratet mener likevel at Norge fortsatt er restriktive når det gjelder medisinsk behandling til barn og unge.

– Man kan godt si at Sverige har strammet veldig inn, og at vi ikke har hatt den samme innstrammingen i Norge. Likevel mener vi at vi ligger på omtrent samme nivå fordi Sverige hadde en ganske liberal praksis før, sier Torgersen.

I Norge har man svært få dokumenterte eksempler på at folk angrer på sitt kjønnsskifte. Tall fra den nasjonale behandlingstjenesten for kjønnsinkongurens viser at det bare er registrert fem tilfeller de siste 15 årene.

Det er likevel usikkert nøyaktig hvor mange dette gjelder, ettersom noen velger å starte på hormoner illegalt.

I tillegg er man bekymret for at dette kan bli et større problem ettersom man har sett en stor økningen av biologisk fødte jenter i tenårene som ønsker kjønnskorrigerende behandling.

– Det viktige er at tilbudet vi har er forsvarlig. Vi har brukt flere år på å utarbeide disse retningslinjene. Vi har både sett på forskningen, men også lyttet til fagekspertene og til brukerne, sier Torgersen.

Hat og trusler

Mikael og Linda beskriver debatten om behandling av kjønnsinkongruens som preget av hat og trusler på tvers av landegrenser.

Ekteparet opplever at de blir kritisert av andre transpersoner hvis de stiller spørsmål ved hvor enkelt det skal være å få hormonbehandling eller operasjoner.

Linda forteller at en del transkjønnede tolker deres motforestillinger som hindringer, som igjen vil senke tempoet i behandlingen. Dette gjør at debatten blir vanskelig.

Mikael fortsetter:

- Når jeg er åpen om min erfaring, og min skepsis, så tolkes det som om jeg ikke anerkjenner andres opplevelse av at kjønnsskifte kan være riktig. Det gjør folk veldig opprørt og sinte, og det blir et veldig hatefullt miljø.

Paret er likevel helt tydelige i sitt råd til andre som vurderer hormonbehandling og vil starte på en kjønnsskifte-prosess.

- Gi det tid, snakk med andre, også dem som har gått gjennom prosessen tidligere og oppdaget at det ikke har vært riktig, likevel, sier Mikael.

De to understreker at det ikke er for å overbevise folk om å avstå, men fordi man trenger ulike perspektiv på en så viktig avgjørelse.

– Vi er opptatt av å gi en motvekt til det ensidig positive rundt kjønnsskifte. For å ta feil kan virkelig koste.

Slik forstod Mina at hun var født i feil kropp, se video: