Andersen mener polititopp ville beskytte eget rykte

(...)

GEIR HANSEN: For det at jeg tar tenkt som så at jeg har jo ikke tatt til motmæle nå på over ti år, på grunn av dette. Men jeg tenker nå at tida er egentlig inne, eh nå kommer jo dette vedtaket om et par uker til.

JAN HELGE ANDERSEN: Det kommer om ti dager tror jeg.

GEIR HANSEN: Ja ti dager til, og da er egentlig tida inne for å kunne si noe. Jeg har sendt et skriv til N.N. (NRK-journalist) hvor jeg redegjør litt for, kan du si omstendighetene omkring det første avhøret. For det er jo det som blir, først og fremst blir, da ment at det at det bryter jeg alle Riksadvokatens regler og, og at jeg bruker dette offer, sånn at det blir lettere for deg å minimalisere dine gjerninger, også masse sånne ting. Eh, men jeg forklarer litt om hvorfor det ble som det ble. Så det har han fått, og så har jeg skjønt at han skal lage et oppsett hvor han stiller spørsmål og så bruker han en del av det jeg har levert til han, og setter det inn i slags setting da, ei skriftlig setting. Og så gjør han vel det samme med deg, på ulike spørsmål som han har stilt til deg, og så svarer du. Sånn at det blir, kan du si, en besvarelse med meg og deg mer eller mindre i samme, i samme saken på en måte.

JAN HELGE ANDERSEN: Ja, altså, ja. For jeg, jeg er egentlig veldig enig med det der. For i å forklare det ordentlig så viser vi liksom at det, sånn dere beskriver også er litt feil.

GEIR HANSEN: Ja, altså grunnen, altså grunnen til at det.

JAN HELGE ANDERSEN: Og at det kommer ut litt ordentlig.

GEIR HANSEN: Ja.

JAN HELGE ANDERSEN: Som ikke det er vært gjort før.

GEIR HANSEN: Ja. Nå så jeg nå at de nå ikke har nevnt dette med forsvarer, det har de jo og snakket om tidligere om at jeg burde venta på forsvarer. Men det var jo i orden for deg at vi snakka om saken allikevel, selv om forsvarer var på vei. Så det [utydelig] har ikke jeg noen problemer med egentlig, men de bruker alt for det det er verdt.

JAN HELGE ANDERSEN: Ja.

GEIR HANSEN: Eh, også også, grunnen til at når du ikke tilsto der, så tenkte jeg at han må jo vite at at dette vil han på en måte bli stilt til ansvar for selv.

JAN HELGE ANDERSEN: Mm.

GEIR HANSEN: Tenkte hva er det som holder, holder han tilbake. Og så vet jeg jo det at når det er andre implisert, så er det kanskje vanskeligere da å komme med en innrømmelse.

JAN HELGE ANDERSEN: [utydelig]

GEIR HANSEN: Ikke sant. Og så visste jeg også hva alle vitnene hadde sagt. Ikke alle vitnene, men mange vitner i Egs-området, som hadde forklart seg om du og Viggos forhold. Det var nærmest bare dere to som gikk sammen, eh, mer eller mindre hver dag. Og det var jo et veldig sånn sjefsforhold Viggo hadde, han som bestemte det meste, han som leda an, førte det meste, og var liksom den derre ekle typen. Mens du er beskrevet som den beskjedne, litt underdanige typen, og så videre sånn og. Og, og, vi visste jo at det måtte ha vært to oppe det åstedet.

JAN HELGE ANDERSEN: Ja.

GEIR HANSEN: At de måtte være to. Altså, det var vi ikke i tvil om, og og. Og med den bakgrunnen da, at det forholdet mellom dere, så mener jeg faktisk ikke at det var rart å spørre om du og kunne vært et slags offer, i den forstand at det kunne vært Viggo da som førte an.

JAN HELGE ANDERSEN: [utydelig]

GEIR HANSEN: Så derfor, så derfor står jeg fullt og helt inne for at jeg, at jeg gjorde det på den måten.

JAN HELGE ANDERSEN: Ja, nei, for jeg husker at det ble sagt at når du hadde sagt det så fikk jeg noe å tenke på.

GEIR HANSEN: Ja, men altså det kunne jeg se på deg. For det at det og det, akkurat den egenrapporten jeg skrev dagen etterpå. Jeg burde kanskje ha skrevet noe mer i den. At det ikke bare at fikk du noe å tenke på, men også at jeg traff et ømt punkt. For du holdt nesten på å ta til tårene. [utydelig] det glemmer jeg ikke. Det noe som jeg så at det traff for å si det sånn.

JAN HELGE ANDERSEN: [utydelig]

GEIR HANSEN: Når jeg spurte om dette. Og kort etter så så erkjente du jo hva som hadde skjedd.

JAN HELGE ANDERSEN: Ja.