Amanda (8): – Jeg vil at alt skal bli bra

LVIV, UKRAINA (TV 2): Fra et midlertidig flyktningmottak i grensebyen Lviv får barn på flukt hjelp fra et norsk ektepar.

Flere tusen flykter hver dag til grensebyen Lviv i Ukraina. For mange er det siste stopp på reisen ut av landet.

Mange av de som kommer er kvinner og barn. Åtte år gamle Amanda og ti år gamle Nastia er blant dem. De har sammen med foreldrene nylig kommet frem til grensebyen, etter å ha reist fra harde kamper i øst.

– Jeg husker at vi satt på gangen og ventet på at det skulle slutte. Så ble vi flyttet hit for å komme oss i sikkerhet. Jeg husker også at mamma og pappa snakket om at vi måtte dra, forteller Nastia.

TØFFE: De to unge jentene har flyktet til byen Lviv. De gjør det de kan for å holde motet oppe. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
TØFFE: De to unge jentene har flyktet til byen Lviv. De gjør det de kan for å holde motet oppe. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Vi forflyttet oss hele tiden med buss og tog, sier Amanda.

Tvunget på flukt

TV 2 treffer de unge jentene på et provisorisk flyktningmottak i Lviv. Foreldrene forteller at de har stoppet der for å hvile, før de skal reise videre. På gulvet i det, som en gang pleide å være en kirke, ligger midlertidige madrasser.

– Da krigen startet fant de som driver kirken ut at det måtte gjøres om til et mottak for flyktninger, sier Oddny Gumaer, som hjelper til med å drive mottaket, til TV 2.

Hun og ektemannen ble kontaktet av kirken, og spurt om de kunne hjelpe til med driften. Det norske ekteparet har drevet med hjelpearbeid i konfliktområder i snart 30 år.

– Jeg synes det var en veldig fin mulighet til å kunne bidra og å gjøre noe nyttig, sier Gumaer.

Det har for henne vært helt utenkelig at hun skulle ende opp med å jobbe med denne typen hjelpearbeid i Europa.

LEK: De ukrainske barna leker sammen med foreldrene og Oddny Gumaer som hjelper til med driften av mottaket. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
LEK: De ukrainske barna leker sammen med foreldrene og Oddny Gumaer som hjelper til med driften av mottaket. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Her er det masse madrasser og sengeklær, og vi kan ha opptil 30 stykker her. Vi har også ting som har blitt gitt bort, som bøker og leker til ungene.

Holder motet oppe

Flyalarmen i Ukraina går ofte. Den varsler innbyggerne om at det kan komme et russisk angrep. Alarmen går da TV 2 får omvising på mottaket, og for de små jentene blir leken stanset for en liten stund.

– Jeg hører sirenene. Vi kjenner på frykt. Hele familien gjør det. Og vi gjemmer oss der vi kan, sier Nastia.

– Vi er i en kjeller. Dere er trygge her, sier TV 2 til den vesle jenta.

– Det er bra vi er trygge her og at vi ikke trenger å være redde, sier 10-åringen og gliser forsiktig.

Gumaer, som tilbringer tid med de ukrainske barna, forteller at det er fare for at mange vil få langvarige traumer.

– Man kjenner at dette her er så vondt. Vi vet at dette her er noe barn ikke skal oppleve, sier hun og forteller om et lyspunkt:

– Samtidig er vi full av håp. Barn er så standhaftig. De klarer seg så lenge de får mulighet til å både bearbeide det de har opplevd og får mulighet til å være i trygge omgivelser med trygge voksne, som de kan stole på.

HÅP: Barna på mottaket har opplevd krigen, men klarer likevel å smile. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
HÅP: Barna på mottaket har opplevd krigen, men klarer likevel å smile. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

– Så alt er ikke beksvart?

– Nei, jeg synes ikke alt er beksvart.

For til tross for at flyalarmen fremdeles ljomer beholder barna motet. Med lekeklosser og forsiktige smil har de begynt å leke igjen.

– Jeg vil at alt skal bli bra og at vi skal være et samlet land, sier åtte år gamle Amanda.