– Alt er rigget rundt sterke dopaminrush

Neste fredag markerer en stor begivenhet for millioner av fotballfans, verden over.

Da slippes den nyeste utgaven av fotballspillet FIFA, nå med det nye navnet «EA Sports FC 24» etter bruddet med rettighetshaverne.

Spillslippet betegnes som rene julekvelden for spillglade mennesker med elsk for fotball, men FIFA-serien har også blitt sterkt kritisert de siste ti årene.

I likhet med svært mange andre spill på mobil og konsoller, tjener utviklerne milliarder på å selge digitale gjenstander eller såkalte forundringspakker (lootbokser) internt i hvert enkelt spill.

Disse betales oftest med ekte penger, og for første gang i Norge har to forskere ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) studert 25 ungdommer over tid, for å finne ut hvordan disse fristende betalingspakkene påvirker våre unge.

– Laget for å pirre

– Dette er altså pengespillmekanismer, der man ofte ikke vet hva man kjøper. Når man eksempelvis åpner en slik pakke i fotballspillet FIFA, så utløses et spenningsmoment og en risiko som er laget for å pirre, sier SIFO-forsker Anita Borch.

– Selve åpningen av pakken dras ut i noen sekunder, før man får resultatet som enten gir glede eller skuffelse. Oftest det sistnevnte.

Sammen med stipendiat Kamilla Knutsen Steinnes har de nylig publisert studien «Unges forhold til kjøp av overraskelsespakker (lootboxes) i dataspill».

Direktelenke til rapporten her

Der fremgår det blant annet at flertallet av de 25 ungdommene mellom 16-18 år erkjenner at de syns det var spennende med betalte lootbokser, og at de ønsket at praksisen skulle fortsette.

Yngre mer utsatt?

I tillegg omfatter studien en rekke andre interessante funn, blant annet at ungdommene ble mer negative til lootbokser jo eldre de ble.

Det mener forskerne er interessant, all den tid bransjen retter seg mot veldig unge.

– De fleste av ungdommene er riktignok positive til strengere regulering, men først og fremst blant yngre barn. De trekker stigen litt opp etter seg, og sier at de selv har kontroll. Mange studier viser at mange er raske med å tenke at andre har større problemer enn seg selv, sier Borch.

Noen av de spurte i studien sa til og med at de kjente venner som har stjålet penger fra foreldrene for å kjøpe seg pakker.

En annen hadde beint fram innrømmet at lootbokser hadde brakt ham over på ekte pengespill.

Borch sier det handler om å ha det kuleste utstyret eller de beste spillerne, og at mange strekker seg langt for å få det til.

– Jeg tenker dette er kjempesentralt. Jeg forsker på tilhørighet, og lootbokser fins først og fremst i multiplayer-spill med flere. Det er ofte veldig konkurransebasert, og det handler om å gjøre seg synlig slik at man er en del av gruppen. Noen overdriver dette.

Les også: Sjuåring brukte 11.500 kroner på fotballspill

Fristende belønninger

At noen lar seg friste til å ta gamblingen et steg videre, er kanskje heller ikke så rart.

Ekspertene mener at selskapene som lager disse spillene, bruker store summer på å gjøre belønningene mest mulig forlokkende, fargerike og avhengighetsskapende.

– De gjør mye for å skape en syntetisk spenningskurve. Alt er rigget rundt en åpning, som kan gi et sterkt dopaminrush. Når dette rushet surner, får man lyst til å prøve igjen, og da er det lett å la seg friste, sier seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet.

Han er talsperson og ekspert på spill og lootbokser hos Forbrukerrådet.

Iversen har også lest studien til Borch og Steinnes og sier den underbygger behovet for en felles regulering i hele EU.

– Myndighetene må få dette på radaren. Tankene om at «dette bare er noen spillgreier», har nok gjort at markedet har fått utvikle seg ganske fritt uten reguleringer. Dette markedet er vanvittig stort, med en årsomsetning som nærmer seg 250 milliarder dollar globalt.

Fraværende foreldre

SIFO-forsker Borch sier hun er overrasket over hvor finurlige enkelte av mekanismene i disse spillene er.

– Når man åpner en slik pakke, så kan man ledes til å tro at man får noe bra, og så viser det seg å være middelmådig. Disse elementene fins også i pengespill, og er laget for å trigge «neste gang»-tekning.

Flere av spillene lagrer også kredittkortinformasjonen til foreldrene, slik at barn kan fortsette å kjøpe digitale gjenstander eller spillvaluta uten at foreldrene merker det.

– Etter de 25 intervjuene var gjort, så merket jeg at foreldre aldri var en del av samtalen. Andre studier fra utlandet viser at foresatte og lærere kan utrolig lite om dette feltet, sier Borch.

I studien omtales det også at objektene som kjøpes er priset slik at man alltid sitter igjen med en liten restsum. Det betyr at man må fylle på med mer penger hvis man ønsker å bruke opp alt man har investert.

– Dette er ting som trigger videre betaling, med mindre man er oppmerksom på at dette er ganske kynisk, sier Borch.

Slik ser det ut i den virtuelle butikken når man skal kjøpe valuta i FIFA:

Vil EU stramme inn?

Selv om lootboks-praksisen har fått utvikle seg og blitt en del av mange spill, skjer det nå ting i EU som kan gi endring.

– Vi har fått signaler om at det skjer ting på EU-nivå, men regulatoriske prosesser tar tid, sier Iversen i Forbrukerrådet.

I mai i fjor la rådet fram sin egen rapport om forundringspakker, med navnet «Insert coin». Målet er å synliggjøre problemet på alle nivå, helt fra beslutningstakere til foreldre og spillerne selv.

– Vi har tro på at det kommer til å skje noe, men vi er klare over at det tar tid.

Belgia har lagt ned forbud mot lootbokser, og det har vært dommer om det samme i Nederland, men Iversen sier det ikke har hatt ønsket effekt.

Dette fordi spillutviklerne bare har endt opp med å stenge landene ute fra funksjoner i spillene som er knyttet opp mot lootboksene.

– Her trenger man en EU-rettslig regulering som implementeres i alle EØS-land for å ha en viss effekt. Det er viktigere enn at Norge er tidlig ute, sier Iversen.

Under kan du se hvordan spesialkort presenteres i spill som eksempelvis FIFA (EA FC):

Regjeringen: – Komplisert

TV 2 har spurt Kulturdepartementet om regjeringen gjør noe for å regulere lootboks-praksisen.

I mai 2022 lovet daværende kulturminister Anette Trettebergstuen til Gamer.no at de skulle se på saken.

Nå sier statssekretær Even Aleksander Hagen (Ap) at regulering av lootbokser dessverre er komplisert, og at det trengs internasjonale regler.

– I januar ba Europaparlamentet Europakommisjonen om å ta opp flere spørsmål i spillindustrien for å beskytte forbrukerne - spesielt unge mennesker - mot lootbokser, dataspillavhengighet m.m. Dette arbeidet og den internasjonale utviklingen på feltet er viktig, og vi må vurdere virkemidlene for regulering i lys av dette, skriver Hagen.

Han sier dagens pengespillov ikke klarer å favne om problemet.

– Lootbokser som kun gir gevinst inne i et dataspill og ikke pengeutbetaling, er ikke omfattet av denne loven. Vi har i dag et forbud i markedsføringsloven mot direkte kjøpsoppfordringer rettet mot barn. Dette rammer lootbokser rettet mot barn og reguleres av forbrukerlovgivningen, som tilhører Barne- og familiedepartementet.

TV 2 har forsøkt å få en kommentar fra EA Sports om studien og kommentarene fra Forbrukerrådet, uten å lykkes.