Alle har krevd penger – kun én ligger an til å få

– Det er skammelig, krenkende og useriøst, sier en forbannet Sigurd Klomsæt til TV 2.

Han var den første advokaten som begynte på jobben med å få Viggo Kristiansen frikjent.

– Jeg har vist retten dokumentasjon på arbeidet jeg har lagt ned, og da blir jeg mildt sagt forundret over at de betrakter meg som en privatperson, sier Klomsæt, som nå varsler at han vil ha et møte med justisministeren.

I forbindelse med frifinnelsen uttalte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud at støtteapparatet rundt Viggo Kristiansen har vært viktig, unikt og imponerende.

– Det skal ikke være nødvendig at man må ha et slikt støtteapparat for å kunne unngå å bli uriktig domfelt i Norge, sa Maurud.

Klomsæt og syv andre personer har i kjølvannet av frifinnelsen sendt inn krav til Borgarting lagmannsrett der de redegjør for hvor mange timer de har brukt på å jobbe med saken.

Dette sier dommeren

De som har sendt inn krav er advokatene Klomsæt og Sjødin, DNA-ekspert Ragne Farmen, samt de frivillige støttespillerne Terje Helland, Eivind Pedersen, Mikkel Tronsrud og Halvard Sivertsen.

TV 2 har fått innsyn i svarene fra retten.

Loven sier at man kan få dekket omkostninger som knytter seg til arbeid som har hatt vesentlig betydning for at saken ble gjenåpnet.

Lagmann i Borgarting lagmannsrett, Tonje Vang, viser imidlertid til forarbeidene til loven som sier at man med «omkostninger» mener utgifter vedkommende har hatt, samt tapt arbeidsfortjeneste.

Det står videre at: «Bestemmelsen gir ikke krav på å få dekket honorar eller annen godtgjørelse for jobben som er utført».

Tilbyr tusenlapper

I brevet fra retten til Klomsæt, Sjødin, Farmen, Helland, Pedersen, Tronsrud og Sivertsen påpekes det at samtlige har vært i full jobb eller vært pensjonister når de har jobbet med Baneheia-saken.

Ettersom de ikke har dokumentert tapt arbeidsfortjeneste i sine krav, mener lagmannsretten at det ikke er hjemmel for å utbetale penger.

Det er imidlertid ett unntak:

Terje Helland skriver i sitt krav at han har jobbet på dagtid, noe som har gått utover hans opprinnelige jobb. Dersom han kan dokumentere det, vil retten se på kravet på nytt.

Når det gjelder kravene fra Sivertsen og Tronsrud, som til sammen anslår at de minst har lagt ned 7200 arbeidstimer, mener retten at de kan få noen tusen kroner for dekke av fly, hotellopphold og kjøregodtgjørelse.

Partene har fått frist til 20. februar med å dokumentere at de har hatt tapt arbeidsfortjeneste, eller eventuelt å kommentere rettens vurderinger av kravene deres.

Far får penger

Den eneste som ligger an til å få utbetalt penger, er faren til Viggo Kristiansen, Svein.

Han har ikke krevd betaling for utført arbeid, men refusjon på litt over én million kroner for utgifter han har hatt til advokat, samt til DNA-eksperter som har vurdert bevisene i sønnens sak.

Retten skriver at det i utgangspunktet er hjemmel for hans krav, men de etterlyser samtidig ytterligere dokumentasjon.

Svein Kristiansen ønsker ikke å gå inn på beløpene og timene de ulike aktørene anslår å ha jobbet med frifinnelsen.

Samtidig understreker han at han mener justismordet aldri hadde latt seg avdekke, dersom det ikke var for innsatsen til advokatene og støttespillerne.

– Vi er gode her i Norge til å drive med dugnad, men det får være grenser for hva slags dugnad som skal være ulønnet. Det er flere som har lagt ned veldig mye arbeid og det eneste de skal få i retur er et klapp på skulderen?

Advokat Arvid Sjødin sier at han tar tilbakemeldingen fra retten med stor ro, men han er ikke imponert over systemet.

Han mener at Gjenopptakelseskommisjonen, som er statlig finansiert, ikke har gjort jobben sin. Da synes han det er et paradoks at de som har sørget for rettferdighet ikke skal få kompensasjon.

– Må se på lovverket

Halvard Sivertsen, den tidligere ingeniøren, deler oppfatningen til Sjødin.

Han sier utsikter til honorar aldri har vært noen drivkraft, samtidig som han er litt overrasket over svaret fordi han trodde at loven åpnet for skjønn.

Sivertsen mener at noen må se på lovverket dersom det ikke finnes hjemmel til å honorere frivillig arbeid i en sak «der statens ansatte har sviktet så til de grader».

– I denne saken har alle de instanser som har motarbeidet gjenåpning vært lønnet og honorert av staten. Det må sies å være erkjent at de frivilliges innsats har vært helt avgjørende for at saken ble gjenåpnet og at en uskyldig dømt til slutt ble frifunnet, skriver Sivertsen i en e-post til TV 2 og legger til:

– Skal vi tro at det var en slik situasjon lovgiverne hadde i tankene da denne loven ble vedtatt?

DNA-ekspert Ragne Farmen ønsker ikke å kommentere svaret hun har fått fra retten.

– Hvor er rausheten?

Eivind Pedersen, som først dekket saken som journalist i Dagbladet før han senere jobbet for gjenåpning, spør seg om hvor rausheten er.

– Selv risikerte jeg sparken dersom arbeidsgiveren hadde oppdaget mitt engasjement og innsats for å oppklare justismordet, sier han og legger til:

– Kanskje lagmannsretten må minnes om at retten selv har ordninger der godtgjørelse utbetales, selv uten dokumentasjon av tapt arbeidsfortjeneste, for eksempel gjennom godtgjørelse til sivilister som gjør tjeneste som meddommere.

Terje Helland skriver i en e-post til TV 2 at rettsstaten i denne saken har sviktet totalt.

– Hvis den samme rettstaten krever at man må tape arbeidsfortjeneste for å få betalt for arbeid for å rette opp rettstatens totale svik, så er jeg redd rettstaten effektivt sikrer seg imot å bli gått etter i sømmene.

– Rettstaten lager da et system som stopper forsøk på å avsløre nye justismord. Det kan ikke være det Riksadvokaten mente, når han gav oss sin annerkjennelse, sier han.

– Kunne ikke gå til arbeidsgiver

Helland mener tidsbruken knyttet til Baneheia-saken uansett har hatt innvirkning på de involvertes karriere- og inntektsutvikling.

Han synes det er vanskelig å godta at de skal dokumentere tapt arbeidsfortjeneste.

– Skulle jeg, for eksempel i 2013, ha gått til min arbeidsgiver og sagt at: «I dag jobbet jeg i tre timer sammen med Arvid Sjødin med noen dokumenter i Viggo Kristiansens gjenåpningssak. Kan dere være så vennlig å trekke meg tre timer i lønn?», spør han.

– Selvsagt kunne jeg ikke det. På den tiden fortalte vi ingen at vi jobbet med saken, i alle fall ikke arbeidsgiver. Vi jobbet i det skjulte, på kveldstid og i helgene.

Mikkel Tronsrud har følgende kommentar:

– For meg handler ikke dette om penger, men om å slå fast at det nok en gang var nødvendig med privatpersoners innsats for å avdekke et justismord. Til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet, nettopp for at dette ikke lenger skulle være nødvendig.

– Når retten ikke anerkjenner frivillig arbeid, blir det heller ikke en del av rettens fortelling om Baneheia-saken.