Aktor: Dette er fetterens rolle i saken mot Vassbakk

Mandag startet den åtte uker lange rettssaken i Haugaland og Sunnhordland tingrett.

Tiltalte Vassbakk kom inn i rettssalen tre minutter før retten ble satt. Han er kledd i en grå hettegenser og hilste på de ulike aktørene i retten.

På spørsmål fra dommeren nektet han, som ventet, straffskyld for det han er tiltalt for. «Ikke skyldig», sa han tydelig.

Vassbakk nekter enhver befatning med drapet og fastholder forklaringene han ga til politiet i 1995 og 1996, der han blant annet fortalte at han aldri har møtt Tengs.

– Han gruer seg, men ser samtidig frem til å komme i gang, når det først har blitt som det har blitt, sier Vassbakks forsvarer, advokat Stian Kristensen.

Ikke typefestet

Den første rettsdagen er satt av til aktoratet, statsadvokatene Nina Grande og Thale Thomseth, som gjør rede for hvordan påtalemyndigheten ser på saken.

Nøkkelbeviset deres er et Y-DNA som de mener knytter Vassbakk til åstedet.

Det store spørsmålet retten må ta stilling til, er om det kan bevises at denne kjønnsmarkøren ble avsatt på offeret i forbindelse med drapet.

Kan det ha havnet på Tengs' strømpebukse via forurensning, eller såkalt kontaminering?

Thomseth slår fast at kjønnsmarkøren må tolkes ut fra det de vet om åsted, personer og hendelser.

De har ikke lyktes med å fastslå hva slags type DNA Y-kromosomet stammer fra. Aktor opplyser at markøren er testet for sæd, uten utslag.

De anfører dermed overfor retten at DNA-et enten stammer fra spytt eller såkalt epitel.

Epitelceller er en fellesbetegnelse på celler som vi finner på kroppsoverflater eller i kjertler, for eksempel hudceller.

De mener også at det ble avsatt med blodige fingre.

Fetteren kan bli viktig

Statsadvokat Grande beskriver saken som «alle foreldres mareritt».

– Ei jente på 17 år blir brått og brutalt revet bort fra familien sin. Drapet har satt dype spor i familien, i lokalsamfunnet og på han som i sin tid ble dømt for drapet og så frifunnet, sier hun i retten.

– Drapet har vært omtalt i media. Det er skrevet bøker, laget dokumentarer og podkaster. Saken må anses for å være blant de mest omtalte i norske medier.

Under sitt innledningsforedrag bruker Grande tid på å forklare situasjonen rundt Tengs' fetter, som i forrige uke ble endelig renvasket i saken.

– Denne rettssaken gjelder ikke fetteren. Saken mot ham og hvordan tilståelsen kom, må likevel belyses, sier Grande.

Hun påpeker at det allerede under rettssakene i 1997 og 1998 ble stilt spørsmål rundt om tilståelsen kunne være falsk.

– I 1998 begrunnet ikke juryen sin avgjørelse, men vi legger til grunn at juryen konkluderte med at tilståelsen var falsk. Det er ikke noe annet som er logisk, sier hun.

– Vi har notert oss at påtalemyndigheten likevel så sent som i 2001 mente at tilståelsen var ekte. Påtalemyndigheten mente da at det var sannsynlighetsovervekt. Dette ble behandlet av Høyesterett i 2003. Da bestred ikke påtale lenger at fetteren hadde krav på erstatning.

Grande påpeker at Tengs' fetter ikke har hatt status som mistenkt på noe tidspunkt i den nye etterforskningen av saken. Likevel har det ikke vært noe spesifikt mål å finne frifinnende bevis for fetteren.

– Etterforskningen har rettet seg mot å finne ut hvem gjerningspersonen er. Hadde nye bevis pekt mot fetteren, hadde man vurdert om saken skulle gjenåpnes. Det skjedde for eksempel i Kristin-saken, men det har ikke skjedd i denne saken.

I stedet har påtalemyndigheten altså tiltalt Vassbakk.

– Påtale mener tiltalte er rett gjerningsperson. I det ligger det en erkjennelse av at påtale tok feil. Slik bevisene ligger i dag, mener vi at fetteren er uskyldig. Det gjelder både avhørsmetodene, at det ikke finnes objektive bevis mot ham, og at det er nye DNA-bevis i saken.

Vassbakk én av fire

Bakgrunnen for at politiet begynte å etterforske saken på nytt, var at Kripos' gruppe for kalde saker anbefalte konkrete etterforskningsskritt i 2016.

– De anbefalte blant annet at politiet skulle se gjennom en rekke personer på nytt. De trakk spesielt frem fire personer. Johny Vassbakk var en av disse fire, sier statsadvokat Thomseth.

Under innledningsforedraget er aktoratet også tydelige på at de ikke vet hvordan Birgitte Tengs beveget seg til åstedet.

Den siste sikre observasjonen av henne ble trolig gjort i gågata i Kopervik sentrum like etter midnatt. Det ligger drøyt 3,5 kilometer fra åstedet.

Thomseth viste til et vitne som så Tengs i 00.10-tiden. En politipatrulje oppdaget i 04-tiden blodspor i nærheten av stedet der Tengs ble funnet. De lyste og undersøkte, men oppdaget ikke avdøde.

Påtalemyndigheten legger derfor til grunn at drapet skjedde en gang mellom midnatt og klokken 4. Etterforskningen har undersøkt hvordan 17-åringen kom seg fra gågata til stedet der hun ble funnet.

– Dette er et sentralt spørsmål i etterforskningen. Vi vet ikke hvordan eller hvor Birgitte Tengs møtte gjerningsmannen, sa Thomseth.

Flere vitner har fortalt at hun ofte haiket, men at hun også kunne gå. Det er ulike ruter hun i så fall kunne tatt.

På vei inn i rettssalen ga Thomseth korte intervjuer til pressen.

– Dette er andre gangen påtalemyndigheten tiltaler en person for dette drapet. Det står mye på spill. Hvordan ser dere på det?

– Jeg kan godt forstå at man tenker sånn, og selvfølgelig ønsker vi å gi lokalsamfunnet på Karmøy, fetteren og ikke minst foreldrene til Birgitte noen svar. Så vi tar jo det innover oss, sier hun til TV 2.

Foreldrene: – Helt jævlig

John Christian Elden, bistandsadvokat til foreldrene til Birgitte Tengs, snakket med foreldrene like før rettssaken startet.

– Det er vanskelig for dem, og jeg spurte Torger rett før jeg kom hit, og han sa han syns det var jævlig. Det er en beskrivelse som er dekkende for foreldre som har mistet sitt eneste barn, og som 27 år senere må stå i retten og høre saken på nytt, sier Elden til TV 2.

Ifølge Elden forholder ikke foreldrene seg til at den sivilrettslige erstatningsdommen mot Tengs’ fetter ble opphevet fredag,

– Isolert sett har dommen ingen betydning. Det som er spørsmålet, er hva som faktisk har skjedd. Der vil ingen dom være avgjørende, så de vil danne seg sin egen oppfatning etter å ha hørt og sett bevisene.