«Æsj, kjenner du noen som er homo? Jeg blir kvalm»

I år er det skeivt kulturår og 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Mange mener at det blir stadig enklere og stå frem som skeiv.

Men ett sted er det mye vanskeligere å være åpen om egen legning: Bak murene.

Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) og fengselsledere i flere av landets fengsler kjenner til flere skeive som soner en dom, men som ikke er åpen om sin legning i frykt for hva som kan skje dersom de forteller.

Ble sjokkert

Dette var noe Simen Iskariot Larsen (37) også opplevde, da han sonet i Oslo fengsel i 2015 og 2016.

Han ble sjokkert over hvordan andre innsatte omtalte homofile.

– Holdningen blant mange innsatte er «Æsj, kjenner du noen som er homo? Jeg blir kvalm». Når dette er gjennomgangstonen, er det mange som ikke tør å være ærlig om egen legning, sier Larsen til TV 2.

Etter å ha vanket i Oslos rusmiljø i mange år, vet han at det er mange homofile menn i dette miljøet. Han ble derfor overrasket hvor få skeive han møtte innenfor murene.

– Enten er de flinkere på å ikke bli tatt av politiet, ellers så er de ikke åpne. Jeg har stor tro på at det er det siste, sier han og legger til:

– Jeg tror fengsel er ett av de vanskeligste stedene å være skeiv på i Norge.

– Viktigere enn noen gang

I begynnelsen av juli ble Larsen, som alle andre, satt ut da han våknet til nyheten om den nattlige skytingen i Oslo, der to personer ble drept og 21 skadet.

Selv om motivet til siktede, Zaniar Matapour, enda ikke er kjent, så mener politiets sikkerhetstjeneste og politiet i Oslo at det har vært kontakt mellom Matapour og den kjent islamisten Arfan Bhatti.

Uken før årets Pride-feiring la Bhatti ut en tekst i sosiale medier, som kunne tolkes som en oppfordring til drap på homofile.

– Selv om vi ikke vet bakgrunnen for skytingen, så føler jeg at arbeidet vårt er viktigere enn noen gang, sier Simen Iskariot Larsen.

– Mitt stolteste øyeblikk

Etter sin tid i fengsel kjenner Larsen flere domfelte som både er utsatt for vold bak murene og blir snakket nedlatende til – bare på grunn av legningen.

Dette ønsket 37-åringen å gjøre noe med. Det var bakgrunnen for at han i fjor høst tok initiativ til verdens første Pride-parade i et fengsel.

– Å se det lille Pride-toget på innsiden av fengselsmurene var helt magisk og mitt hittil stolteste øyeblikk i jobbsammenheng, sier Larsen og blir blank i øyene.

Hans mantra er at vi alle må lære å akseptere hverandre, uansett legning – både utenfor og innenfor murene.

Etter endt soning begynte 37-åringen å jobbe i radioprogrammet RøverRadion i tillegg til å studere kriminologi.

I forbindelse med studiene har han hatt flere samtaler med fengselsforskere, som bekrefter at ytterst få innsatte velger å være åpent homofile.

– Jeg skjønner jo at folk ikke tør å være åpne, når holdningene blant mange innsatte er så negative. Jeg vet om folk som har blitt utsatt for hets og vold på grunn av dette, og disse hendelsene gjør det enda viktigere å sette Pride og åpenhet på agendaen i norske fengsler, sier Larsen.

Han håper at åpenhet kan være med å endre holdninger.

– Dersom arbeidet vi gjør med Pride i fengsel bare kan gjøre livet til én person litt enklere, så er alt dette verdt det, sier Larsen.

Åpen fengselsleder

Frykten for å stå fram som skeiv i fengsel er det ikke bare innsatte som kjenner på.

Nils Leyell Finstad, som har vært åpent homofil i snart 40 år, begynte i jobben som fengselsleder i Oslo fengsel for tre år siden. Han husker godt at han gruet seg og hadde betenkeligheter med å være fengselsleder i et mannsfengsel, etter mange år som fengselsleder ved Bredtveit kvinnefengsel.

– Jeg hadde tanker om hvordan kollegene og særlig de innsatte ville reagere på min legning, sier Leyell Finstad.

Men det skulle vise seg at fengselslederen ikke hadde noe å frykte.

Han har bare opplevd ytterst få tilfeller av negativitet eller fått slengt kommentarer etter seg. Han håper folk som sitter innenfor murene kan lære noe av hans historie.

– Ofte er det selve frykten for å fortelle som er mest ødeleggende. Det å gå rundt og føle seg utsatt og utrygg kan lett føre til selvisolering. Og det er jeg bekymret for, og kan føre til dårlig psykisk helse på feil grunnlag, sier Leyell Finstad.

Holdningsendring

Leyell Finstad har lenge jobbet for at alle innsatte skal føle seg trygge – uansett legning. Og han ser at det har skjedd mye positivt på denne fronten de siste årene.

– Alle innsatte skal føle seg inkludert og oppleve likeverd og respekt, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, funksjonsevne, etnisitet, religion og altså seksuell orientering, sier han.

I fjor var Oslo fengsel det første fengselet i Norge som heiste Pride-flagget. Noe de selvfølgelig har gjort i år også.

– Vi håper at både flaggheisingen, samtalene om Pride innenfor murene, og at vi viser filmer og har bøker og magasiner tilgjengelig i biblioteket om skeiv kjærlighet er viktige bidragsytere for å skape og endre holdninger, sier fengselslederen og roser RøverRadion, Jussbuss og Fri for å utgi en banebrytende informasjonsguide til skeive innsatte.

Fengselslederen mener at det å være fengsel i hovedstaden, en by med stort mangfold på alle plan, forplikter.

– Våre ansatte skal ikke ta for gitt at en innsatt er heterofil, det er et veldig viktig utgangspunkt for meg. Vi skal sende ut signaler om mangfold og toleranse. Dette kan nok være særlig viktig i et maskulint miljø der de heteronormative perspektivene kan ha godt av å settes litt til side, sier Leyell Finstad.