Frykter nye overdoser:

Advarer om dødsdop: – Svært potent

En ny gruppe syntetisk narkotika vekker bekymring. Og det ble beslaglagt rekordmye kokain, som fortsetter å øke i styrke, slår Kripos fast i fersk rapport.

RUSMIDDEL: Etonitazepyn, en variant av nitazener, beslaglagt i forbindelse med et overdosedødsfall i Møre og Romsdal i fjor. Foto: Kripos
RUSMIDDEL: Etonitazepyn, en variant av nitazener, beslaglagt i forbindelse med et overdosedødsfall i Møre og Romsdal i fjor. Foto: Kripos

Kripos publiserte onsdag morgen sin rapport over narkotika og dopingstatistikk i første halvår av 2023.

I årets første halvår har antall narkotikasaker økt med åtte prosent sammenlignet med fjoråret. Kripos er imidlertid forsiktig med å slå fast om dette er et trendskifte, eller om det er tilfeldig.

Ser med argusøyne på nytt dop

Én type stoffgruppe, som fortsetter å få fotfeste i Europa, trekkes frem som en av hovedtrendene.

– Det er beslaglagt svært potente syntetiske opioider i gruppen nitazener, skriver Kipos.

Rettsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus beskriver stoffet som hundre til tusen ganger sterkere enn morfin.

ADVARER: Kari Frey Solvik i Kripos advarer om nitazener. Foto: Kripos
ADVARER: Kari Frey Solvik i Kripos advarer om nitazener. Foto: Kripos

Selv om det «bare» er gjort totalt åtte beslag av nitazener i år og i fjor, legger ikke Kripos skjul på at stoffgruppen vekker bekymring i Norge og i Europa.

– Det er grunn til å advare spesielt mot bruk av disse stoffene, sier seksjonsleder for narkotikaanalyse i Kripos, Kari Frey Solvik, til TV 2.

Solvik legger til at Kripos og andre miljøer følger nøye med på situasjonen.

– Svært høy overdosefare

Nitazener ble oppført som en gruppe på narkotikalisten i mai 2023, og kommer som tabletter, i dråpeflasker eller nesesprayflasker, og som pulver.

I Norge har tre forskjellige varianter av stoffet blitt beslaglagt, stort sett i pilleform, men også i pulver, ifølge Kripos.

Så langt i år har avdeling ved rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus påvist nitazin ved et dødsfall i Norge, opplyser overlege Merete Vevelstad til TV 2.

Nitazener

Nitazener er syntetiske opioider som antas å være svært potente selv ved lave doser, ha stort misbrukspotensiale og være dødelige selv ved lave doser.

Rusmiddelet er et syntetisk opioid. Syntetiske opioider har de seneste årene overtatt en stor del av det illegale opioidmarkedet og fortrengt heroin i mange land.

Opioider blir brukt både som smertestillendeog til avslapning.

Kilde: Statens legemiddelverk/Rusopplysningen/UiO

I fjor ble nitazener knyttet til tre overdosedødsfall. Et av beslagene med etonitazepyn-piller tok livet av en mann i 30-årene fra Sunnmøre. En annen variant av stoffet, protonitazen, tok livet av en mann i 20-årene på Romerike og en mann i Bergen.

– Overdosefaren ved bruk som rusmiddel er svært høy. Det er altså vanskelig å dosere lite nok, når stoffet er så sterktvirkende, sier Vevelstad.

Hun legger til at overdosefaren i tillegg øker ved at brukerne gjerne ikke vet hvilket stoff de inntar.

Like potent som fentanyl

– Bekymringen knytter seg til at mange nitazener er like potente som mange fentanylvarianter. De representerer derfor en stor risiko for overdose og overdosedødsfall, sier Solvik i Kripos.

Fentanyl, også et syntetisk opioid, er et rusmiddel som herjer i USA og har forårsaket et hundretalls dødelige overdoser. Hun viser til at flere europeiske land har sett en dreining fra fentanylvarianter til nitazener.

Solvik sier at antall fentanyl-beslag i Norge ligger stabilt.

– I all hovedsak er det snakk om depotplaster, som brukes i blant annet lovlig smertebehandling, sier Solvik.

Kokain-rekord

Kokain har vært bredt omtalt i Norge i år, særlig i kjølvannet av de store funnene hos Bamas lagre. Norgeshistoriens største kokainbeslag ble gjort i april da det ble funnet mellom 800 og 900 kilo.

Gigant-funnene setter sitt preg på kokain-statistikken, fremgår det av Kripos sin rapport. Første halvår er det beslaglagt 1753 kilo kokain fordelt på 995 beslag. Mengdene er ifølge Kripos de største som noen gang er beslaglagt i Norge.

BANANKASSENE: Det er ikke kun kokainen funnet i de etter hvert berømte banankassene som drar opp tallene, presiserer Kari Frey Solvik i Kripos. Foto: Oslo Politidistrikt
BANANKASSENE: Det er ikke kun kokainen funnet i de etter hvert berømte banankassene som drar opp tallene, presiserer Kari Frey Solvik i Kripos. Foto: Oslo Politidistrikt

Kokain-mengdene som er beslaglagt er flere titalls ganger større enn normalt etter flere rekordstore beslag, slår Kripos fast.

– Uavhengig av de store mengdene er det generelt flere beslag av kokain, presiserer Solvik.

Styrkegraden til værs

Ifølge Kripos er styrkegraden svært høy både i små og store beslag.

– Det overrasket meg litt. Jeg hadde kanskje trodd at det var noe større forskjell på styrke mellom de små og store beslagene, sier Solvik.

I tiårsperioden 2006 til 2015 var gjennomsnittlig kokain-styrkegrad på 34 prosent. Etter 2015 har styrkegraden økt betydelig.

STERKT: Den økende styrkegraden tyder på at kokainen er ren og at tilgjengeligheten er høy, sier Kari Frey Solvik i Kripos. Foto: TV 2
STERKT: Den økende styrkegraden tyder på at kokainen er ren og at tilgjengeligheten er høy, sier Kari Frey Solvik i Kripos. Foto: TV 2

Hittil i år er gjennomsnittlig styrkegrad i analyserte beslag på 87 prosent, ifølge Kripos.

– Den har vært økende over tid, og nivået vi ser i år er enda et knepp høyere enn før.

– Hva er årsaken til den kraftige økningen i styrkegrad?

– Det betyr at kokainen på markedet er veldig ren, at det skjer lite med den fra innførsel til den er på markedet, og at det er lite innblanding fra andre stoffer. Renheten betyr også at det er stor tilgjengelighet på kokain, sier hun.

Andre funn i rapporten

Etter at det ble beslaglagt svært store mengder cannabis i 2022, er mengdene hasj tilbake på et mer normalt nivå. Det har vært færre beslag og mindre mengder marihuana enn på mange år.

Antall amfetamin-beslag er på samme nivå som i fjor, mens mengdene har økt og er omtrent på gjennomsnittet for det siste tiåret.

Fra 2020 til 2022 var det en stor reduksjon i antall MDMA-beslag, men dette har flatet ut i 2023. Mengdene er imidlertid mer enn halvert sammenlignet med fjoråret og er også blant de laveste det siste tiåret.

Det er beslaglagt 51,3 kg heroin fordelt på 232 beslag første halvår. Antall beslag er på samme nivå som i fjor, mens mengdene er høyere enn gjennomsnittet for det siste tiåret.

Gjennom de siste årene har anestesilegemiddelet ketamin blitt beslaglagt stadig hyppigere og i større mengder. Det kan tyde på at stoffet er stabilt tilgjengelig og kan ha blitt et etablert rusmiddel i enkelte miljøer.

Antall beslag av hallusinogen sopp har mer enn doblet seg på fem år, slik tabellen under viser. I flere av sakene er det også beslaglagt vekstmedium for dyrking av rusgivende sopp. I samme periode har antall LSD-beslag gått sterkt tilbake.

Kilde: Kripos