Advarer mot uheldig konsekvens – nå kan Norge deles i tre grupper

Torsdag besluttet Norges Bank å heve styringsrenten igjen.

Formålet med å heve renten er å få folk til å bruke mindre for å dempe inflasjonen. Så langt har det hatt begrenset effekt.

Økonomien går godt, forbruket er fortsatt høyt og reiselivsselskaper melder om overraskende stor pågang på bestillinger til varmere strøk.

Trolig må styringsrenten ytterligere opp.

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea er bekymret for at pengepolitikken rammer grupper i samfunnet i svært ulik grad.

– Forskjellene vi allerede har i Norge blir større under dyrtiden.

Tre grupper

I løpet av livet vil godt over 90 prosent av alle nordmenn eie sin egen bolig, ifølge Eiendom Norge. Få land i verden har så mange boligeiere.

Incedursun ser for seg at nordmenn generelt kan deles inn i tre grupper i møte med rentehevingene.

– Mange har god inntekt og trenger ikke tilpasse økonomien sin i noen særlig grad. Andre vil komme seg greit gjennom dette ved å endre litt på livsstilen og få ned forbruket, sier hun.

Det er den tredje gruppen hun er mest bekymret for.

– Husholdninger med høy gjeld i forhold til inntekt er sårbare for renteøkninger. For dem vil en stadig større del av inntekten gå til å betjene gjelden.

Forbrukerøkonomen mener det er særlig lavinntektsfamilier og barnefamilier med gjeld som rammes hardt. Disse har i utgangspunktet mindre økonomisk handlingsrom og kan derfor møte større utfordringer fremover.

Incedursun er bekymret for at disse familiene blir glemt.

– Det har vært mye fokus på at folk fortsatt bruker masse penger og at etterspørselen etter varer og tjenester er høy. Dette kan gi oss en feilaktig oppfatning av at den økonomiske situasjonen er god for alle, og føre til at vi glemmer dem som har det vanskelig, sier hun.

Nok mat på bordet

Forbrukerøkonomen forteller at hun synes det er vondt å se at sårbare grupper i samfunnet får det vanskeligere.

– Å bekymre seg for om man har nok mat på bordet, om regninger vil gå til inkasso, eller å føle seg mindreverdig fordi man ikke kan delta i samfunnet, unner jeg ingen, sier hun.

Konsekvensen av at nordmenn rammes så ulikt av prisøkning og rentehevinger, er også svært uheldig for samfunnet, ifølge Incedursun.

– Når forskjellene øker, blir det vanskeligere for de som har lite å forbedre sin økonomiske situasjon, og over tid kan dette føre til et mer delt samfunn, sier hun.

Incedursun mener dette kan true «det norske idealet».

– I Norge skal vi ha et velfungerende samfunn. Noe annet, i et land som Norge, ville vært tragisk. Vi skal være rettferdige og inkluderende, men økte forskjeller kan true dette idealet.

Forbrukerøkonomen er klar på hvor ansvaret må plasseres, og mener at forskjellene i Norge øker på den sittende regjeringens vakt.

Regjeringen svarer

Finansdepartementet sier de har forståelse for at mange nå kjenner på økte utgifter.

– Både i form av høy prisvekst på både varer og tjenester, men også økte renteutgifter. Jeg har stor forståelse for at mange kan oppleve dette som krevende, svarer statssekretær Lars Vangen (SP).

Regjeringen peker derfor på en rekke enkelttiltak som skal bidra til folks hverdagsøkonomi:

– Blant annet har vi redusert maksprisen i barnehage, SFO blir billigere for 1. trinn (fra høsten 2022) og 2. trinn (fra høsten 2023), alle enslige forsørgere får økt utvidet barnetrygd, uføre som mottar minsteytelse får en engangsutbetaling på 3000 kroner– for å nevne noe.

Vangen fremhever at det viktigste regjeringen kan gjøre nå er å føre en ansvarlig politikk som kan bidra til å få ned prisene.

– I tillegg til å sørge for gode velferdstjenester og velferdsordninger for oss alle.

Etterlyser tiltak

Incedursun mener politikerne i større grad må ta hensyn til hvordan økonomiske forskjeller påvirker folk og samfunnet i sin helhet.

– Vi kan ikke bare snakke om det, det må også iverksettes tiltak som sikrer inkludering av alle. Det er politikernes ansvar å finne løsninger på disse utfordringene.