Advarer mot Ibux: – Kan nedsette fruktbarheten

Denne vinteren har vært sterkt preget av influensa, korona og generelle luftveisinfeksjoner.

Etter nesespray, var det Paracet og Ibux som var de mest solgte reseptfrie legemidlene i 2021, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

Paracet tronet på andreplass, rett foran Ibux på tredjeplass.

Selv om bruksområdene på de to legemidlene virker svært like, anbefaler Statens Legemiddelverk likevel at man har Paracet som førstevalg.

Det er det flere grunner til.

Kan påvirke fruktbarheten

– Vi anbefaler Paracet som førstevalg da det kan brukes av alle fra spedbarn til gamle og av gravide og ammende. I anbefalte doser gir det sjelden bivirkninger og kan kombineres med de fleste legemidler, sier overlege ved Statens Legemiddelverk, Morten Finckenhagen, til TV 2.

Han understreker at personer med leversvikt, alvorlig underernæring eller høyt alkoholforbruk likevel ikke bør bruke Paracet.

Finckenhagen peker på at Ibux tilhører virkestoffgruppen NSAID, Non steorid anti-inflammatory drugs. Denne typen legemidler er kjent for å svekke blodplatene og mageslimhinnen og kan gi magesår, i tillegg til en rekke andre uheldige bivirkninger.

Overdrevent bruk er derfor ikke anbefalt.

– Ibux kan nedsette fruktbarheten hos kvinner og øke risikoen for fosterskader og skal derfor ikke brukes av gravide, sier Finckenhagen.

Ifølge en studie fra 2018 kan Ibux også forstyrre hormonproduksjonen hos menn. Finckenhagen mener likevel at det kun gjelder ved langvarig bruk.

– Kortvarig bruk mot akutt forbigående smerter er trolig uproblematisk, sier overlegen.

Virker bedre ved mensenplager

For kvinner som ikke aktivt planlegger å bli gravide, vil det gå fint å bruke Ibux i mindre doser, sier overlegen.

– Mot menstruasjonssmerter virker kanskje Ibux noe bedre enn Paracet, sier Finckenhagen.

For friske, yngre ikke-gravide personer er maksimal anbefalt dose Ibux 800-1200 mg per døgn. Dette skal helst være fordelt på 3-4 doser.

For de eldre påpeker overlegen at det er viktig å ikke bruke Ibux sammen med blodtrykksenkende legemidler, såkalte RAAS-hemmere.

– Det kan utløse eller forverre både nyresvikt og hjertesvikt, sier Finckenhagen.

Bør brukes mindre

Overlegen ved Statens Legemiddelverk mener man generelt bør bruke mindre smertestillende.

– Når det gjelder ufarlige og forbigående smertetilstander som hodepine «dagen derpå» og moderat plager ved f.eks. forkjølelse, kan det være fornuftig å velge ikke-medikamentelle tiltak som rikelig drikke, tilpasset næring, samt søvn og hvile, sier han.

Morten Finckenhagen understreker at plager som ikke gir seg over noen dager, eller forverres over tid, bør undersøkes av lege.