Rentemøtet:

Advarer mot høyere lønninger

Økonomene spår bedre tider for folk flest framover, til tross for uendret rente. Men professor advarer mot hva sterk lønnsvekst kan føre til.

ØKONOMI: Mange har merket hvordan renten har preget privatøkonomien det siste året. Det fortsetter utover vinteren og våren. Foto: Emilie Holtet/NTB.
ØKONOMI: Mange har merket hvordan renten har preget privatøkonomien det siste året. Det fortsetter utover vinteren og våren. Foto: Emilie Holtet/NTB.

Saken oppsummert

  • Norges Bank har besluttet å ikke endre styringsrenten, som forblir på 4,5 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache mener renten er tilstrekkelig høy.
  • Flere norske banker forventer at nordmenn vil få bedre råd i år, delvis på grunn av en svak kronekurs. Dette har ført til at norske eksportører har tjent mer penger.
  • Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH, advarer om at høyere lønn kan forverre situasjonen. Han mener at hvis inntektene stiger mye, kan Norges Bank svare med å ikke sette ned renten.

Oppsummeringen er generert med kunstig intelligens (KI), men gjennomlest av en journalist.

Norges Bank endrer ikke styringsrenten. Det ble klart på rentemøtet torsdag.

– Vår vurdering er at renten nå er tilstrekkelig høy for å få prisveksten tilbake til målet innen rimelig tid, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache til TV 2.

MØTE: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på rentemøtet torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.
MØTE: Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på rentemøtet torsdag. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB.

Hun sier at styringsrenten på 4,5 prosent trolig vil holde seg der i en god stund framover. 

– Som ventet

Avgjørelsen kom ikke overraskende på bankenes sjeføkonomer. 

– Beslutningen er helt som ventet. Det samme er kommentarene om at renten trolig forblir på dette nivået en god stund til, sier sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank, Kyrre Knudsen.

Han tror selv at vi får et rentekutt i juni, gitt at den norske kronekursen er omtrent som i dag.

Sjeføkonomi Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank
SOM VENTET: Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank. Foto: Jan Inge Haga

– Markedet har vært påfallende mer optimistiske enn Norges Banks prognoser, sier Knudsen.

De neste månedene kan uansett bli tøffe for folk flest. Rentehoppet fra desember har ennå ikke truffet boliglånene våre. 

– Det blir stramt. Folk vil selvfølgelig merke at rentenivået er høyere enn på lenge, sa Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets i forkant av møtet. 

Spår bedre tider for nordmenn

Men det kan bli bedre snart. 

Flere norske banker har denne uken kommet med en gladnyhet. De tror folk flest får bedre råd i år.

Hvorfor? Svak kronekurs er en av grunnene. 

Det har ført til at mange norske eksportører har tjent mye penger.  De får betalt i utenlandsk valuta, og fordi vår kurs er svak, blir det flere norske kroner for eksportvarene.

– Jeg tror at utgangspunktet for årets lønnsforhandlinger er at renta økte mye i fjor, og enda viktigere, kronekursen ble svakere, sa seniorøkonom Dane Cekov i Nordea til TV 2.

Han tror det blir et godt lønnsoppgjør i frontfagene, altså eksportbedrifter på grunn av høye inntekter. Og denne bransjen legger nivået for lønnsoppgjørene i øvrige bransjer i Norge.

– Lønnsandelene som tilhører arbeidstakerne har falt fordi krona har vært svak og lønnsomheten god. Dermed må frontfaget etter hvert omdistribuere lønnsomheten, slik at den også kommer de ansatte til gode, sa Cekov.

LØNN: LOs Peggy Hessen Følsvik og NHOs Ole Erik Almlid under fjorårets lønnsoppgjør. Foto: TV 2
LØNN: LOs Peggy Hessen Følsvik og NHOs Ole Erik Almlid under fjorårets lønnsoppgjør. Foto: TV 2

Både DNB og Handelsbanken tror også at årets lønnsoppgjør vil komme folk flest til gode.

– Jeg er helt med på dette. Jeg tror vi får en nominell lønnsvekst på 5 prosent. Det kan bli enda høyere, men dette er et rimelig estimat, sier Hov i Handelsbanken.

Haugland forklarer at svak kronekurs fører til at prisene i samfunnet stiger, fordi vi importerer varer til høyere pris.

På den andre siden fører det til et sterkere lønnsoppgjør, nettopp slik Nordea antyder.

– Fordi lønnsomheten i eksportindustrien blir veldig høy, blir det en stor kake å fordele mellom kapitaleiere og lønnstakere. Dette støtter opp under vårt syn om at det blir et sterkt lønnsoppgjør i Norge, sier hun.

DNB Markets tror at lønnsveksten kommer på 5,1 prosent for arbeidslivet som helhet. De tror frontfaget får en ramme på på 5 prosent.

FORUTSER: Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. Foto: Marte Christensen / TV 2
FORUTSER: Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets. Foto: Marte Christensen / TV 2

Advarer mot høyere lønn

Bedre lønn og kjøpekraft er varmt velkommen. Eller?

Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole, advarer faktisk om at høyere lønn kan gjøre det vondt verre.

Han forteller at poenget med høy rente er å få folk til å bruke mindre penger, men hvis lønningene øker er det nettopp det motsatte folk vil gjøre.

ADVARER: Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH i Bergen. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2
ADVARER: Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH i Bergen. Foto: Pål S. Schaathun / TV 2

– Jeg tror at hvis inntektene stiger mye, og det blir et lønnsoppgjør som er veldig kostbart, så kan Norges Bank svare med å ikke å sette ned renten, sier Grytten.

Han forteller at Norges Bank er livredde for at folk skal få enda mer å rutte med, når inflasjonen allerede er høy.

– Det kan være farlig, fordi det kan føre til enda mer inflasjon. Problemet kan bare bli skjøvet inn i framtiden, sier Grytten.