ATOMBOMBE: Dette er antombomben Little Boy som ble sluppet over Hiroshima 6. august 1945. Den detonerte med en sprengkraft tilsvarende 13 og 26 kilotonn med TNT og tok livet av anslagsvis 140 000 mennesker. (AP Photo) Foto: Ap / NTB
ATOMBOMBE: Dette er antombomben Little Boy som ble sluppet over Hiroshima 6. august 1945. Den detonerte med en sprengkraft tilsvarende 13 og 26 kilotonn med TNT og tok livet av anslagsvis 140 000 mennesker. (AP Photo) Foto: Ap / NTB

Advarer: – Det finnes ikke små atomvåpen

Mens Russlands president Putin truer med atomvåpen, advarer Nei til Atomvåpen mot bagatellisering av atomvåpen.

– Det finnes ikke små atomvåpen, sier Nina Sofie Pedersen, daglig leder i organisasjonen Nei til Atomvåpen til TV 2 nyheter

Underveis i krigen i Ukraina har hun sett det hun beskriver som en skummel utvikling i beskrivelsen av hva Putin kan være i stand til.

– Jeg ser en farlig normalisering av atomvåpen ved omtalen av «små» taktiske atomvåpen med begrenset rekkevidde og sprengkraft, som antyder at konsekvensene av bruk ikke vil være så ille. Det er fullstendig feil, advarer Pedersen.

ADVARER: Nina Sofie Pedersen er daglig leder i Nei til Atomvåpen. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2
ADVARER: Nina Sofie Pedersen er daglig leder i Nei til Atomvåpen. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2

«Taktiske» blir brukt i motsetning til de «strategiske», som kan nå hvilken som punkt på kloden og jevne et land med jorden.

- Å kalle taktiske atomvåpen for små er en misvisende og uansvarlig måte å snakke om atomvåpen på. Man risikerer å normalisere verdens verste masseødeleggelsesvåpen og senker terskelen for bruk. Ikke bagatelliser atomvåpen. Enhver bruk av atomvåpen vil ha katastrofale humanitære konsekvenser, slår hun fast.

Forbudt

Hun gir følgende bilde på alvoret: De våpnene det ofte er snakk om her er mellom 10 og 100 kilotonn. Atombomben som ble sluppet over Hiroshima i 1945 var på 15 kilotonn - 15 000 tonn. En taktisk atombombe i Ukraina er Hiroshima midt i Europa.

– I et sånt perspektiv er det fullstendig galskap at noen få mennesker her i verden kan starte en atomkrig som vil føre til slutten på sivilisasjonen slik vi kjenner den, sier Pedersen.

I hovedkvarteret til Nei til Atomvåpen i Øvre Slottsgate i Oslo er hun et steinkast fra hovedstadens hovedgate Carl Johan. Det var hjemmebanen til freds- og miljøaktivisten Ole Kopreitan. Han var daglig leder i NTA og solgte jakkemerker til inntekt for organisasjonen. Kopreitan døde i 2011 - seks år før FN vedtok et forbud mot atomvåpen.

– Kopreitan ville helt sikkert ha blitt oppbrakt over at Norge er ett av få land som ikke har stilt seg bak forbudet. Jeg synes det er forbausende all den tid at vi snakker om å bidra til nedrusting, men ikke tør å ta et tydeligere standpunkt mot atomvåpen ved å stille seg bak forbudet, sier Nina Sofie Pedersen.

MOT ATOMVÅPEN: Ole Kopreitan hadde et brennende fredsengasjement, og solgte buttons og plakater med klare budskap. (Foto: Erik Johansen)
MOT ATOMVÅPEN: Ole Kopreitan hadde et brennende fredsengasjement, og solgte buttons og plakater med klare budskap. (Foto: Erik Johansen)

Det skal finnes ca 13 000 atomvåpen på verdensbasis der teknologien på våpnene har blitt styrket. Ifølge Pedersen vil man se en økning i årene som kommer, spesielt i Kina som ønsker å bli en stormakt også innenfor denne sektoren.

USA, Frankrike og Storbritannia er atomvåpenmaktene i NATO.
Og det er NATO-landene som i hovedsak stiller seg utenfor forbrudstraktaten.

– Vi mener NATO bør ha rom for ulike synspunkt rundt atomvåpen, og vi ser et lite skritt i riktig retning hos den nye regjeringen. Som første NATO-land besluttet Norge å delta som observatør til det første statspartsmøtet til avtalen. Flere NATO-land, blant annet Tyskland, fulgte etter.

Mørkt

Nei til Atomvåpen har et klart og tydelig budskap til den norske regjeringen.

BETENKT: Nina Sofie Pedersen i Nei til Atomvåpen kritiserer Norge for ikke å stille seg bak FNs forbud mot atomvåpen. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2
BETENKT: Nina Sofie Pedersen i Nei til Atomvåpen kritiserer Norge for ikke å stille seg bak FNs forbud mot atomvåpen. Foto: Marie Grensbråten Lorvik / TV 2

– Med truslene fra Putin er det utrolig viktig at Norge slutter seg til forbudstraktaten og bidrar til stigmatisering av atomvåpen. Vi har et helt klart ansvar for å redusere atomvåpenets rolle i sikkerhetspolitikken. Hvis ikke har vi ingen troverdighet i nedrustningsarbeidet, sier Pedersen.

Hun innrømmer at det akkurat nå ser svært mørkt ut med tanke på nedrusting, og synes det er krevende å lede en organisasjon som kjemper for nettopp dette.

– Vi har siden krigen i Ukraina opplevd større interesse fra folk. Vi føler det på kroppen på en helt annen måte nå.

GAL MANN: Frykten er at president Vladimir Putin skal utløse en atomkrig. Foto: Mikhail Metzel, Sputnik/AP.
GAL MANN: Frykten er at president Vladimir Putin skal utløse en atomkrig. Foto: Mikhail Metzel, Sputnik/AP.

– Hvor skummel er situasjonen?

– Det som er skummelt er den spente situasjonen vi ser akkurat nå. Vi vet ikke om Putin kommer til å ta beslutningen om å bruke atomvåpen, men risikoen er der. Det er uakseptabelt. Det dreier seg ikke bare om hvorvidt Putin med viten og vilje vil bruke atomvåpen. Frykten er at det skapes farlige situasjoner der spenning og mistillit kan føre til at ting kommer fullstendig ut av kontroll, frykter den daglige lederen av Nei til Atomvåpen.