99 prosent av norske griser lever innendørs hele livet

I syv år levde Norun Haugen et dobbeltliv, i skjul for venner og familie, for å avdekke hvordan 13 grisebønder og elleve slakterier behandlet grisene.

«Griseindustriens hemmeligheter» ble vist på NRK i 2019, og var trolig med på å øke bevisstheten på dyrevelferd blant folket:

Syv av ti ønsker at gris blir beskyttet bedre, viser Forbruksforskningsinstitituttet SIFO sin rapport fra 2021.

Men hva har blitt bedre for grisen disse årene? I praksis ingenting, ifølge dyrevelferdsrådgiver Norun Haugen.

I januar leverte Mattilsynet en rapport om velferd for svin til regjeringen. Mattilsynet hadde gjennomført uanmeldte besøket hos 582 svinebesetninger. Det ble avdekket at omtrent halvparten av grisebesetningene hadde ett eller flere regelbrudd.

– Veldig ofte gjaldt regelbruddene for lite rotemateriale, strø og behandling av syke og skadde dyr, skrev Mattilsynet i en pressemelding i januar 2023.

Stor variasjon

– Men vi har også sett at mange svineprodusenter driver bra. Noen driver godt over kravene i regelverket, andre driver dårlig eller veldig dårlig, står det i pressemeldingen fra Mattilsynet.

– Det at vi finner regelverksbrudd i mer enn halvparten av svineholdene, er ikke godt nok, sier administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal, videre i pressemeldingen.

Dyrevelferdsrådgiver og lobbyist Norun Haugen har forsøkt å påvirke politikere i en årrekke. I 2022 ble et flertall i Stortinget enige om å bedre dyrevelferden, men regjeringen har ikke fulgt opp, hevder Haugen.

Til det svarer landbruks- og matminister Sandra Borch følgende i mail til God morgen Norge:

«Denne regjeringa setter dyrevelferd høyt på dagsorden. Vi var tydelige på det i Hurdalsplattformen, og allerede 100 dager inn i regjeringstiden varslet vi en ny stortingsmelding om dyrevelferd.

Arbeidet retter oppmerksomhet mot forhold som denne regjeringa prioriterer høyt: både dyrevelferd og betingelsene for dyrehold i primærnæringene våre».

Forsker sammenlikner gris og hund

Griser er svært intelligente dyr. De er problemløsere, nysgjerrige og kontaktsøkende. De har behov for både plass, lek og utfoldelse, viser forskning ifølge professor Karen V. Lykke.

Lykke jobber ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Hun sammenligner gris med hund:

Forsker sammenligner gris med hund

– Vi vet at griser og bikkjer er omtrent akkurat like intelligente. Noen mener griser er mer intelligente. Vi ser ikke mange griser som sitter og gir labb, men ville du lært en gris å gjøre det, så hadde den klart det.

Allikevel er det stor forskjell på hvordan de to dyrene lever:

– Du tar med hunden på jakt og gjeterhunden på agility, mens grisen, som er like intelligent, blir stort sett holdt inne i et rom, påpeker Lykke.

Mener alle griser bør være utendørs

Norun Haugen forteller at griser trenger å rote i jorda, løpe, leke og utforske omgivelsene.

Professoren, som har forsket på gris og kulturhistorie i en årrekke, er tydelig på hva hun mener grisene trenger:

– Jeg mener at alle dyr bør kunne oppføre seg slik det er naturlig for dem å gjøre. For griser er det naturlig å grave i jorda og å holde på ute. Så ja, jeg synes alle griser bør komme seg ut.

Ifølge Norsvin, et avlsselskap eid og styrt av norske svineprodusenter, lever 99 prosent av alle norske griser innendørs.

Les Norsvin sin kommentar lenger ned i saken.

Forsker: – Alle griser bør få være utendørs

Haugen forklarer at når grisen kjeder seg og opplevelsene uteblir, kan de begynne å bite på bingeinnredningen og etter hvert bite i halene til hverandre.

– Når bingen er liten og rangsystemet står høyt i flokken, vil den svakeste grisen tape uten mulighet til å løpe fra, forklarer Haugen og utdyper:

– De kan bli apatiske. Bare titte ut i luften helt tomme i blikket.

Vil heve velferden for grisene inne

Gyda Gaarder Tøraasen er veterinær og organisasjonssjef i Norsvin, og skriver følgende til God morgen Norge:

«Norsvin er positive til et mangfold av svineproduksjon. Det innebærer også produksjon der gris får gå ute. En omlegging som innebærer at alle gris bør være utendørs har i midlertidig så store konsekvenser for både bærekraft, klimautslipp, norsk matproduksjon og selvforsyning, risiko for smitte og ikke minst praktisk og økonomisk. Dette må veies opp mot de eventuelle fordelene utedrift vil gi for velferden til grisen.

I et helhetsperspektiv vil det være bedre å heve velferden for grisene inne enn at alle skal gå ute».

Landbruks- og matministeren svarer at de arbeider med en melding, som må stå seg over tid og gi et solid grunnlag for arbeidet med dyrevelferd i mange år fremover:

«Det betyr at gjennomgangen må være kunnskapsbasert, helhetlig og grundig», skriver Borch og fortsetter:

«Mattilsynet har utarbeidet et forslag til ny forskrift om velferd for storfe, svin, sau og geit. Forslaget er omfattende og spenner over hele bredden, og nye justeringer har kommet til. Behandlingen av denne store regelverkspakken tar derfor tid.

Deler av forslagene er for tiden under konsekvensutredning. Departementet har valgt å prioritere viktige endringer for svin, der det i 2020 ble obligatorisk å delta i et dyrevelferdsprogram».

Ønsker bedre premisser for bøndene

Etter dokumentaren opplevde Haugen mye hets og trusler. Både fra privatpersoner, bønder og næringa.

– Du gikk undercover i 13 grisefjøs og elleve slakterier. Det er mange, men det er ikke alle grisebøndene i Norge. Forstår du at andre bønder følte seg tråkket på?

– Jeg kan ikke si hvordan det er alle steder, men de jeg besøkte var vanlige bønder med tillitsverv i næringa og uten saker på seg i Mattilsynet.

Tør ikke garantere at alle griser har det bra

Haugen forteller om én bonde som gjorde særlig inntrykk på henne:

– Han ble jeg veldig, veldig glad i, selv om han utførte forferdelige, grusomme handlinger. Det mener jeg er skremmende, at ålreite og hyggelige mennesker kan begå disse handlingene mot dyrene.

For at dyrevelferden skal bli bedre, mener Haugen at økonomien til bøndene må bli bedre.

– Jeg har veldig forståelse for bøndene. Vi må slutte å effektivisere landbruket. Man kan ikke dra den strikken for langt for verken mennesker eller dyr. Det må gjøres mulig å drive mindre effektivt og gi bedre økonomi til bøndene, som vil generere mer tid med dyrene.

Landbruksministeren mener de må leve med uenighet

Landbruks- og matministeren Borch er enig i at man skal stille strenge krav til dyrevelferd i Norge, men:

«Vi kan ikke legge oss på et så høyt nivå sammenlignet med andre land at vi ikke får noe dyrehold i norsk landbruk. Vi må huske at Mattilsynet allerede forvalter et av verdens strengeste dyrevelferdsregelverk, tilsynet er landsdekkende og de har vide fullmakter. Gjennom kjøttkontrollen får Mattilsynet informasjon fra slaktingen av hvert eneste dyr», skriver Borch og fortsetter:

«Haugen vil nok hevde at vårt regelverk ikke er godt nok og at velferden derfor ikke kan bli god nok. Haugen jobber aktivt for et vegetarisk kosthold og dyrefritt forbruk. Den uenigheten må vi leve med».

Selv om Haugen er veganer, mener hun ikke at alle må bli det:

– Jeg sier ikke at man skal slutte å spise kjøtt, men redusere og heller velge kjøtt fra foregangsbønder, som går en ekstra mil for dyrene. Da kan vi bruke landbruket og signalisere til matbutikkene og næringen at man ønsker bedre dyrevelferd.

Det å lære alt dette om grisene, belyse deres levekår og å være deres stemme har ikke bare vært fryd og gammen, selv om Haugen ble tildelt Fritt Ords Honnør og fikk masse anerkjennelse.

– Det har vært veldig hektiske år og mye jobb. For min del ble det en veldig brå overgang etter å ha levd nesten syv år med dobbeltliv. Familie og venner visste ikke hva jeg gjorde, jeg reiste ikke på kinoer, fest eller noe, i frykt for å avsløre meg.