31 dager med krig

Nå frykter Leger Uten Grenser det verste: – Alle på Gazastripen kan dø.

SIVILE TAP: En kvinne er sterkt preget etter et israelsk rakettangrep mot en flyktningleir sør på Gazastripen 17. oktober. Foto: SAID KHATIB / AFP
SIVILE TAP: En kvinne er sterkt preget etter et israelsk rakettangrep mot en flyktningleir sør på Gazastripen 17. oktober. Foto: SAID KHATIB / AFP

Det er en måned siden den militære organisasjonen Hamas angrep en rekke mål i Israel.

1400 mennesker, de fleste sivile israelere, ble drept, og over 240 ble tatt som gisler.

I SORG: Israelere sørger i begravelsen til en israelsk soldat 16. oktober. Tusenvis av sivile har dødd på Gazastripen, og i Israel, den siste måneden. Foto: YURI CORTEZ/AFP.
I SORG: Israelere sørger i begravelsen til en israelsk soldat 16. oktober. Tusenvis av sivile har dødd på Gazastripen, og i Israel, den siste måneden. Foto: YURI CORTEZ/AFP.

Israel erklærte kort tid senere krig mot Hamas.

I ukene som fulgte har den palestinske Gazastripen blitt bombardert av israelske luftangrep.

Og støvet fra bombeangrepene har på ingen måte lagt seg.

Ifølge palestinske helsemyndigheter er over 10.000 palestinere døde. Over 4000 av dem er barn.

– Umulig å si

I dag, 31 dager etter Hamas sitt angrep, er det lite som tyder på at krigen snart vil ta slutt.

– Det er ikke mulig å si noe om hvor lenge det vil vare, sier folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til TV 2.

Hun har fulgt konflikten i Midtøsten i en årrekke, og spesielt nøye den siste måneden.

– Dette her er en type krig hvor man aldri kan vite på forhånd hvordan den kommer til å forløpe, sier Hellestveit.

EKSPERT: Cecilie Hellestveit er jurist og statsviter, og har doktorgrad i folkerett. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
EKSPERT: Cecilie Hellestveit er jurist og statsviter, og har doktorgrad i folkerett. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Hun forklarer at det eneste vi kan vite helt sikkert, er at Israel vil nøytralisere Hamas.

– Men utover dette vil ikke partene identifisere helt klart hva slags målsettinger de har. Det er slik det pleier å være i krig.

Hellestveit understreker at krigføringen pågår nærmest utelukkende på Gazastripen.

Og det er palestinerne, først og fremst sivile, som mister livet.

– Omfanget er helt uten sammenligning, sier Hellestveit.

Ifølge Redd Barna, dør det ett barn på Gazastripen hvert tiende minutt.

ANGREP: Palestinere tar hånd om sårede etter et angrep mot en flyktningleir sør på Gazastripen 12 oktober. Foto: Hatem Ali/AP.
ANGREP: Palestinere tar hånd om sårede etter et angrep mot en flyktningleir sør på Gazastripen 12 oktober. Foto: Hatem Ali/AP.

– Sykehusene fylles opp

Leger Uten Grenser har titalls leger og nødhjelpsarbeidere som jobber på sykehusene på Gazastripen på egen risiko.

– De velger å jobbe selv om de ikke har noe mer utstyr igjen. De forteller om operasjoner uten bedøvelse. De renser sår med eddik. De har ingen mulighet til å hjelpe alle som er skadde, sier generalsekretær Lindis Hurum.

BEKYMRET: Leger Uten Grenser generalsekretær i Norge, Lindis Hurum er bekymret for lokalbefolkningen på Gazastripen. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2
BEKYMRET: Leger Uten Grenser generalsekretær i Norge, Lindis Hurum er bekymret for lokalbefolkningen på Gazastripen. Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2

Hun forteller at sykehusene stadig fylles opp av stort antall pasienter og at mange dør.

Også de som ikke er direkte såret av bombene, er utsatt.

– Livet fortsetter jo, selv om det er krig. Gravide kvinner skal føde, eller trenger oppfølging under graviditeten. Folk har også astma, høyt blodtrykk, kroniske sykdommer og kreft.

Men fordi helsevesenet allerede er på randen av å kollapse, vil ordinære utfordringer være livstruende, ifølge Hurum.

–Folk kommer i livstruende situasjoner, selv av noe så enkelt som blindtarmsbetennelse.

Les alt om krigen i vår spesial:

– Alle kan dø

Og det kan bli mye verre.

Det bor omtrent 2,4 millioner mennesker på Gazastripen. 1,4 millioner er allerede internt fordrevet i regionen.

Hurum forteller at alle menneskene der er i fare.

– De kommer seg ikke ut, og de har ikke tilgang på de mest grunnleggende ting som mat, vann og helsehjelp.

Verdens matvareprogram advarer mot at det snart er helt slutt på maten på Gazastripen.

Søndag skrev Al Jazeera at det var snakk om bare fem dager før det er tomt.

– Dette er en situasjon som blir verre for hver dag. Hvis det fortsetter i uoverskuelig fremtid, så vil til slutt alle dø, sier Hurum.

– Gode nyheter

Alt håp er ikke ute for Gazas sivilbefolkning.

Søndag erklærte den israelske hæren at de hadde «kuttet Gazastripen i to».

– Det kan være gode nyheter for sivilbefolkningen som befinner seg sør i Gaza, sier Hellestveit.

Hun mener det kan føre til at israelerne konsentrerer angrepene mot nordområdene, hvor Hamas antas å ha mest militære muskler.

– Det gjør at Israel neppe kan blokkere humanitær hjelp til sør lenger. Men så er spørsmålet hva som skjer med de sivile som ikke har dratt fra Nord-Gaza. Situasjonen for dem er helt uholdbar, sier Hellestveit.

Vanskelige spørsmål

En av de mest sentrale, og kompliserte, spørsmålene i denne krigen, er hvorvidt Israel har rett til å fortsette å bombe Gazastripen.

Camilla Cooper, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, forklarer at folkeretten er vanskelig å anvende i denne saken.

Disse rettsreglene er nemlig utviklet for krig mellom stater, eller for å håndtere opprørsgrupper i en stat.

– Det er en situasjon som ikke passer helt. Man er jo ikke engang enige om Palestina er en stat, eller okkupert, sier Cooper.

EKSPERT: Camilla Cooper underviser om folkerett ved Forsvarets Høgskole. Foto: Forsvaret.
EKSPERT: Camilla Cooper underviser om folkerett ved Forsvarets Høgskole. Foto: Forsvaret.

Noen ting er sikkert:

Det var et klart brudd på folkeretten da Hamas drepte sivile israelere.

Israel har i utgangspunktet lov til å krige på Gazastripen, fordi de hevder å forsvare seg mot et væpnet angrep.

– Så er spørsmål hvordan de skal gjennomføre det forsvaret, fortsetter Cooper.

Det er for eksempel ikke forbudt at sivile mennesker dør, hvis de har dødd som følge av et angrep mot Hamas og lovlig militære mål, og hvis Israel har gjort det det som er praktisk mulig for å minimere risikoen for sivile, forklarer hun.

– Folkeretten har proporsjonalitetsprinsippet, som sier at forventet sivil ikke skal være for omfattende sett opp mot den forventede militære fordelen av et angrep, sier Cooper.

Utfordringen i denne krigen er at vi ikke vet hvilke militære fordeler Israel legger til grunn for de enkelte angrepene.

Derfor kan vi heller ikke vite om et ulovlig antall mennesker på Gazastripen har blitt drept.

– Israel informerer ikke om hva konkret de venter å oppnå. Det gjør det veldig vanskelig for andre å vurdere lovligheten av angrepene. Vi har ikke all fakta, sier Cooper.

KRIGSRAMMET: En mann fortviler etter et angrep i byen Khan Younis, sør på Gazastripen. Foto: MAHMUD HAMS/AFP.
KRIGSRAMMET: En mann fortviler etter et angrep i byen Khan Younis, sør på Gazastripen. Foto: MAHMUD HAMS/AFP.

– Slik ser krig ut

Cecilie Hellestveit mener situasjonen på Gazastripen likevel hadde vært langt verre, dersom Israel ikke måtte forholde seg til folkeretten.

Hun understreker at vestlige lands bombing av for eksempel Mosul i Irak i 2017 var like omfattende som det vi ser på Gazastripen i dag.

– Men vi fikk ikke bildene fra den gang hjem til oss. Vi så ikke alle barna og babyene som ble begravet levende. Det er slik krig ser ut, sier Hellestveit.

De to folkerettsekspertene er tydelig på at krigen mellom Israel og Hamas, og folkerettens rolle, vil bli undersøkt nøye i ettertid.

– Det kommer til å bli en etterforskning, underveis og etterpå, sier Hellestveit.

– Jeg tror vi trenger en rettsprosess i etterkant. Den må si noe om vurderingene som ble gjort underveis, og hva som var lovbruddene. For lovbrudd vil det være, sier Cooper.