NY RETTSSAK: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har i løpet av sine 18 år gjenopptatt over 400 saker. Mange av disse dreier seg om tilregnelighet. Avbildet her er leder av kommisjonen, Siv Hallgren. Foto: Heiko Junge / NTB
NY RETTSSAK: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker har i løpet av sine 18 år gjenopptatt over 400 saker. Mange av disse dreier seg om tilregnelighet. Avbildet her er leder av kommisjonen, Siv Hallgren. Foto: Heiko Junge / NTB

183 saker gjenåpnet på grunn av utilregnelighet: – Det er et problem

Dersom en person blir vurdert som utilregnelig, skal man ikke dømmes til straff. Likevel er dette en av de vanligste årsakene til at en sak blir gjenåpnet.

I midten av juni skal kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter alle solemerker gjenoppta en grov drapssak fra 2014.

Årsaken er at en ny rapport viser at gjerningspersonen, som bare var 15 år da drapet skjedde, var psykotisk da hun begikk drapet.

Dette er langt i fra det eneste eksempelet på at gamle saker blir gjenopptatt etter en ny vurdering av gjerningspersonens tilregnelighet.

DREPT: I 2014 ble Anna Kristin Gillebo Backlund drept mens hun var på jobb på en barnevernsinstitusjon. Foto: Torstein Bøe / NTB
DREPT: I 2014 ble Anna Kristin Gillebo Backlund drept mens hun var på jobb på en barnevernsinstitusjon. Foto: Torstein Bøe / NTB

Fra kommisjonen ble opprettet i 2004 til 2021 har totalt 433 saker blitt gjenåpnet. Tall fra slutten av mars viser at 183 av disse sakene ble gjenåpnet fordi det har vist seg at den domfelte var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

– Vi har spesielle regler i Norge som sier at den som er utilregnelig ikke har skyldevne eller skal straffes. Da er det jo et problem at noen som er utilregnelig blir det, og at dette ikke blir oppdaget, sier Siv Hallgren, leder for kommisjonen.

Kan ta lang tid

Gjennom flere år har en stor andel av sakene kommisjonen har gjenåpnet handlet om tilregnelighet.

I alvorlige og grove saker blir gjerningspersonen evaluert av en sakkyndig, som deretter skriver en rapport om den psykiske helsetilstanden. Dette blir derimot ikke gjort i alle straffesaker ettersom det kan være svært tidkrevende.

NY BEHANDLING: Gjenopptakelseskommisjonen avgjør om en domfelt med rettskraftig dom skal få behandlet sin sak på ny av retten. Foto: Frode Sunde / TV 2
NY BEHANDLING: Gjenopptakelseskommisjonen avgjør om en domfelt med rettskraftig dom skal få behandlet sin sak på ny av retten. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Noen ganger er det sånn at det må gå litt tid før man stiller riktig diagnose. I andre tilfeller oppdages det ikke fordi det er mindre alvorlige saker hvor vedkommende ikke blir undersøkt av sakkyndige, sier Hallgren.

Det typiske for mange av tilregnelighetssakene er at mange er straffedømt tidligere, og at det først i forbindelse med en ny straffesak blir stilt spørsmål ved vedkommendes psykiske helsetilstand.

Personer som ikke er strafferettslig tilregnelige skal ikke dømmes til fengselsstraff, men heller til tvungent psykisk helsevern. Hallgren mener derfor det er problematisk at det finnes minst 180 saker hvor dette ikke ble avdekket.

– Det kan ha hatt den konsekvens at folk har sittet i fengsel når de egentlig ikke burde vært der, sier Hallgren.

IKKE UVANLIG: Tilregnelighetsspørsmålet er en vanlig grunn til at kommisjonen gjenåpner en sak. Foto: Frode Sunde / TV 2
IKKE UVANLIG: Tilregnelighetsspørsmålet er en vanlig grunn til at kommisjonen gjenåpner en sak. Foto: Frode Sunde / TV 2

Store konsekvenser

Kommisjonen har ikke oversikt over hvor mange drapssaker som har blitt gjenåpnet på grunn av utilregnelighet og psykose, men det er bare seks drapssaker som har blitt gjenåpnet i kommisjonens historie.

I Vollen-saken var det tre sakkyndige som vurderte den 15 år gamle jenta før de konkluderte med at hun var tilregnelig. Nå har to nye sakkyndige kommet til motsatt konklusjon. De mener gjerningspersonen har vært psykotisk helt siden 11-årsalderen og derfor var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Forsvarer Cecilie Nakstad mener det har fått store konsekvenser at hennes klient ikke ble dømt til tvungent psykisk helsevern.

– Jeg håper at norske domstoler lærer seg at man ikke skal stole blindt på sakkyndige. De må også se på andre bevis knyttet til en persons helsetilstand, sier Nakstad.

LETTELSE: Cecilie Nakstad er lettet over at en dom hun hele tiden har vært kritisk til mest sannsynlig skal gjenopptas. Foto: Simen Askjer / TV 2
LETTELSE: Cecilie Nakstad er lettet over at en dom hun hele tiden har vært kritisk til mest sannsynlig skal gjenopptas. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Utfordrende saker

Ofte kan det være vanskelig for sakkyndige å vurdere spørsmålet om tilregnelighet.

– Jeg tenker at dette viser hvor utfordrende saker om tilregnelighet kan være, og det indikerer at veldig syke lovbrytere går under radaren i for mange saker, sier jusprofessor Linda Gröning ved Universitetet i Bergen.

Hun er enig med Nakstad i at sakkyndiges vurderinger i for stor grad har blitt styrende for retten, heller enn en nærmere vurdering av hvor syk personen virkelig er.

– Hva kan man gjøre for å få dette tallet ned?

– Man kan kanskje gjøre mer inngående undersøkelser, og fokusere på grad av alvorlighet i sykdom og funksjonssvikt heller enn diagnoser. Det er også viktig at de sakkyndige synliggjør og kommuniserer tvil om diagnostikk til retten, sier Gröning.

– Et faresignal

Lederen i forsvarergruppen i Advokatforeningen er ikke overrasket over at mange uriktige domfellelser dreier seg om nettopp tilregnelighet.

– Dette er spørsmål som i for liten grad får oppmerksomhet under etterforskingen, sier Marius Dietrichson.

UROVEKKENDE: Lederen for forsvarergruppen, Marius Dietrichson, synes tallene fra Gjenopptakelseskommisjonen er urovekkende. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2
UROVEKKENDE: Lederen for forsvarergruppen, Marius Dietrichson, synes tallene fra Gjenopptakelseskommisjonen er urovekkende. Foto: Christoffer Andreassen / TV 2

Han synes det urovekkende at utilregnelighet ikke blir avdekket tidligere, og mener dette er et varsko til de mange innsatte i fengsel med psykiske lidelser som kanskje ikke burde vært der.

– Det er et faresignal at de profesjonelle aktører som er i kontakt med domfelte i rettssaken ikke makter å se dette i tilstrekkelig grad.