1500 år gammel skatt funnet: – År­hundrets gullfunn

En 52-åring med metallsøker fant i sommer en gullskatt på Rennesøy. Ikke siden 1800-tallet er det gjort lignende funn i Norge.

FRA SKROT TIL GULL: En storfornøyd Erlend Bore, som etter å ha funnet en tiøring og en brusboks, nærmest ramlet over en av de største gullskattene som er funnet de siste 100 år. Foto: Anniken Celine Berger / Arkeologisk museum, UiS / NTB
FRA SKROT TIL GULL: En storfornøyd Erlend Bore, som etter å ha funnet en tiøring og en brusboks, nærmest ramlet over en av de største gullskattene som er funnet de siste 100 år. Foto: Anniken Celine Berger / Arkeologisk museum, UiS / NTB

– Dette er århundrets gullfunn i Norge. Å finne så mye gull samtidig er ekstremt uvanlig, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Før sommeren kjøpte Sola-mannen Erlend Bore fra en metallsøker.

Tanken var å skaffe seg en ny hobby som fikk ham opp av sofaen.

– Jeg lette først rundt i fjæra, men fant bare skrot og en tiøring. Så valgte jeg å gå litt høyere opp i terrenget, og da pep det i metalldetektoren med det samme, sier Bore til NTB.

– Jeg trodde først jeg hadde funnet sjokoladepenger eller Kaptein Sabeltann-mynter. Det var helt uvirkelig, sier han.

Gullskatten – som er 1500 år gammel – er det største av sitt slag på over 100 år i Norge. Funnet ble gjort på Rennesøy i Stavanger kommune.

GULLFUNN: Gullskatten fotografert like etter at Erlend Bore fant dem i jorda med metallsøker.
GULLFUNN: Gullskatten fotografert like etter at Erlend Bore fant dem i jorda med metallsøker. Foto: Erlend Bore / NTB

Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger orienterte om funnet torsdag klokken 9.30.

– Svært sjelden

Funnet består av ni myntlignende gullanheng med sjeldne hestesymboler, i tillegg til ti gullperler og tre ringer av gull.

De stammer fra folkevandringstiden, tidlig i middelalderen da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa. I Norge er denne perioden datert til mellom 400 og siste halvdel av 500-tallet.

Gullet ligner på gullmynter, men kalles brakteater. De ble ikke brukt til betaling, men var kun pynt, ifølge førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum.

– De ni brakteatene og gullperlene har dannet et svært prangende halssmykke. Smykket ble laget av dyktige gullsmeder og ble båret av samfunnets mektigste.

GULLANHENG: En av de ni gullanhengene som ble funnet på Rennesøy. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum
GULLANHENG: En av de ni gullanhengene som ble funnet på Rennesøy. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum
PERLE: En av de ti perlene som ble funnet på Rennesøy av metalldetektorist Erlend Bore. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum
PERLE: En av de ti perlene som ble funnet på Rennesøy av metalldetektorist Erlend Bore. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum
GULLANHENG: Slik så gullanhenget ut. Rekonstruksjonen er laget av arkeolog Theo Eli Gil Bell. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum
GULLANHENG: Slik så gullanhenget ut. Rekonstruksjonen er laget av arkeolog Theo Eli Gil Bell. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum
RINGR: En av de tre ringene som ble funnet på Rennesøy. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum
RINGR: En av de tre ringene som ble funnet på Rennesøy. Foto: Annette Græsli Øvrelid / Arkeologisk museum

– Det er svært sjelden at en finner så mange brakteater samlet. I Norge er det ikke gjort tilsvarende funn siden 1800-tallet, og det er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng, sier han.

Han sier at gullet trolig enten ble gravd ned av noen som ville gjemme verdisakene sine, eller at det også kan ha vært offer til gudene.

– Vanskelig å beskrive begeistringen

Alle gjenstander som er fra før år 1537, og mynter eldre enn år 1650, regnes som statens eiendom og er innleveringspliktige.

52-åringen som fant gullet, markerte funnstedet og søkte ikke videre. Han tok kontakt med fylkeskommunen, som igjen fikk informert Arkeologisk museum.

Professor Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger ser på gullfunnet idet det ble levert på museet. Foto: Anniken Celine Berger / Arkeologisk museum, UiS / NTB
Professor Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger ser på gullfunnet idet det ble levert på museet. Foto: Anniken Celine Berger / Arkeologisk museum, UiS / NTB

– Dette gjorde at vi kort tid etter kunne dra tilbake til funnstedet for å gjøre videre undersøkelser, sier Marianne Enoksen, som er seksjonssjef for kulturarv i Rogaland fylkeskommune.

– Dette er et helt unikt funn. Ingen av arkeologene i Rogaland fylkeskommune har opplevd noe lignende, og det er vanskelig å beskrive begeistringen da vi fikk se disse, sier Enoksen.

Finnerlønn

Funnet ble gjort på privat grunn med tillatelse fra grunneieren.

Kulturminneloven åpner for at den som finner kulturminner, kan få finnerlønn. Denne skal da deles likt mellom grunneier og finneren. Det er Riksantikvaren som fastsetter finnerlønn, og denne vurderingen er ennå ikke gjort i denne saken, ifølge Arkeologisk museum.

Når det er snakk om gull, skal finnerlønnen minst settes til metallverdien etter vekt, med et tillegg som ikke må være under 10 prosent av metallverdien.

I 2016 ble det funnet 400 gram gull på et jorde i Skaun i Trøndelag ved hjelp av metallsøker. Gullet var fra romertiden – 1700 år gammelt. Finneren ble belønnet med 155.000 kroner, den største finnerlønnen på 40 år, ifølge NRK.