1 av 3 har ikke det økonomen sier alle bør ha: – Viktigere enn på lenge

– Bufferkontoen vil være viktigere i vinter enn den har vært på en god stund, sier forbrukerøkonom i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand.

Hun er bekymret over at nordmenn ikke har spart opp nok penger til å takle en tøff økonomisk vinter.

Én av tre har ikke

Flere av landets banker har sett at nordmenn har fått vesentlig mindre sparepenger denne høsten, enn rett etter pandemien, der folk flest lot penger stå på konto.

En ny undersøkelse gjort av Nordstat for inkassoselskapet Alektum Group viser nå at hele 32 prosent av nordmenn har lite eller ingen sparepenger satt av til uforutsette utgifter.

– Det bekymrer meg. Mange har klart å takle de økte utgiftene ved å tære på sparepenger. Nå begynner det å gå tomt, sier forbrukerøkonom Tvetenstrand.

Så mye bør du ha

Tvetenstrand mener alle bør ha en bufferkonto som kan dekke uforutsette utgifter eller vanskelige økonomiske tider. Tommelfingerregelen er på en til tre månedslønner.

– Er beløpet man bør ha på bufferkonto likt for alle?

– Nei, det avhenger av livssituasjon, hvor mye du eier, om du har forutsigbar jobb, har forsørgeransvar og hvordan helsen din er med tanke på om du trenger helsebehandlinger.

Hvor mye som skal være på en sparekonto er helt avhengig av situasjonen til hver enkelt. Men Tvetenstrand mener unge og studenter kommer langt med mellom 5000 og 10.000 kroner.

Er du litt eldre og bor alene kan mellom 20–30.000 på en konto dekke mye.

– Man må regne litt mer på buffer når større del av lønnen går til faste utgifter, sier hun.

Dette bør unge gjøre

Ifølge Tvetenstrand bør også studenter og unge uetablerte ha sparepenger.

Her er hennes 6 tips til unge som ønsker å spare opp en bufferkonto:

1. Få oversikt over økonomien, hvor kan du stramme inn?

2. Begrens julehandel og julegavekjøret. Snakk med familien om hva dere gjør i julen.

3. Finn ekstra inntektskilder. Kan du ta ekstra vakter på jobb? Ta på deg småjobber som måking, barnevakt eller lignende? Småjobber er også skattefritt.

4. Ønsk deg penger til jul eller bursdag.

5. Be om utsettelse av nedbetaling av studielånet. Be om for eksempel et halvt år utsettelse for å spare opp en bufferkonto. Hvis alternativet er å betale ned studielånet med kredittkort, gir det lavere renteutgifter å utsette studielånet. Man har 36 utsettelser totalt.

6. Det er halv skatt i desember. Ikke bruk alle pengene på julegaver, putt heller mer på bufferkonto.

Et tips er å sette av penger over tid, så du har en trygghet om noe skulle skje.

– Ikke tenk at du må ha mange tusen der med en gang. Fyll opp med det du har mulighet til, og tenk at et par hundre kroner av gangen hjelper, så du får begynt å spare.

Vanskelig å spare inn

Forbrukerøkonomen mener alle burde skaffe seg oversikt over økonomien sin for å se hvor man kan spare, likevel forstår hun at ikke alle har den muligheten.

– Dessverre er det ikke alle som har noe å stramme inn på, de lever allerede på et minimum. Det er dem jeg bekymrer meg veldig for. Jeg frykter denne gruppen vil øke utover høsten.

Hun mener mange må forberede seg på en ekstra tøff høst og vinter, særlig de som nå har tom sparekonto.

– Det å tenke at dette går over veldig raskt, kan vi ikke tillate oss å gjøre. Hvis man har levd på sparepenger frem til nå, så kan det bli en veldig stor omstilling, sier hun.

Tvetenstrand oppfordrer til å søke hjelp og informasjon om støtteordninger hvis man opplever at endene ikke møtes og situasjonen er virkelig ille.

– Det viktigste er å snakke med noen, ikke sitt med bekymringer alene. Det kan finnes løsninger som hjelper deg over kneika.