Har du hørt om trashion?

Vi er i verdenstoppen både for shopping av nye klær og gjenbruk av gamle.

97 prosent av alle klær vi gir til gjenbruk blir sendt ut av landet.

Hva skjer med disse klærne?

Gjenbruk eller trashion?

De ville finne ut hvor norske bruktklær havner.

Klær vi legger i gjenbruksbokser over hele landet.

Som skal få nytt liv hos en ny eier. Sånn rett i nabolaget, tror du kanskje? Eller havner de her?

– Vi er redd for at innsamlerne av klær blir søppeltømmere for kleskjedene, sier Anja Bakken Riise.

Sporingsbrikker ble festet på 14 plagg, også et grått skjørt fra BikBok.

GJENBRUKERE: Mye klær går direkte i søpla, men mange tonn går også ned i gjenbruks-containere. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2
GJENBRUKERE: Mye klær går direkte i søpla, men mange tonn går også ned i gjenbruks-containere. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Verdensmestere i shopping

Nordmenn kjøper mye klær.

– Vi er et av landene med høyest klesforbruk i verden, sier Bakken Riise.

Hvert år kommer 105.000 tonn nye klær fra utlandet for å selges i butikker over hele landet.

Det representerer rundt 16 kilo klær per person i året, men da er også f.eks arbeidstøy og vernesko, som kjøpes av næringslivet, inkludert.

Da er ikke netthandel og kjøp i utlandet regnet med.

UT PÅ TUR: Et grått, brukt Bik Bok skjørt er klar for en ny eier. Framtiden i våre hender festet sporingsbrikke (markert med rød ring), for å se hvor det endte opp. Foto: Framtiden i våre hender
UT PÅ TUR: Et grått, brukt Bik Bok skjørt er klar for en ny eier. Framtiden i våre hender festet sporingsbrikke (markert med rød ring), for å se hvor det endte opp. Foto: Framtiden i våre hender

Plaggene med airtags, sporingsbrikker, ble lagt i gjenbruksbokser over hele landet. I Tromsø, Ålesund, Lillehammer, Trondheim, Skien og Oslo.

Klærne ble dumpet ned i innsamlings-containere fra alle organisasjonene, som driver med gjenbruk. Fretex, Røde Kors, UFF, Norsk Luthersk Misjonssamband og Kirkens Bymisjon.

Så startet plaggene med airtags å reise, også det grå skjørtet.

Bakken Riise er leder i Framtiden i våre hender. Det var hun og kollegene som la plaggene med sporingsbrikker i gjenbruksboksene. For å finne ut hvor klærne ble av.

TV 2 har fått tilgang til dataene fra sporingen, som Fremtiden i våre hender, gjennomførte.

– Hvorfor gjorde dere det?

– Det er vanskelig som forbruker å forstå hva som faktisk skjer med de klærne du leverer inn til veldedige innsamlere.

FØLGER MOTEN: Helt opp til nå har mange nordmenn hatt mye penger å kjøpe klær for. Over 100.000 tonn klær i året. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2
FØLGER MOTEN: Helt opp til nå har mange nordmenn hatt mye penger å kjøpe klær for. Over 100.000 tonn klær i året. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Gjenbruk er siste mote

Nordmenn er også gode på gjenbruk. Klær blir for små, umoderne eller vi blir lei dem. Gjenbruksboksene er løsningen for mange.

Det er miljøvennlig og populært. Kanskje får du litt god samvittighet også. Plaggene får muligens en ny eier. Det er jo bedre enn å kaste dem rett i søpla.

Hvert år legges over 30.000 tonn klær i gjenbruksbokser, ifølge SSB. Det er mye sammenliknet med andre land. I tillegg kastet minst like mye brukte klær rett i søpla.

– Vi merker en økende interesse for gjenbruk gjennom økt omsetning og antall mennesker som besøker butikkene våre, sier Kristin Hareide.

Hun er direktør i Fretex Miljø. Bare i fjor mottok Fretex 13.000 tonn med tekstiler.

FLERE PÅ FRETEX: Kristin Hareide, direktør i Fretex Miljø, kan fortelle om flere folk i butikkene. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2
FLERE PÅ FRETEX: Kristin Hareide, direktør i Fretex Miljø, kan fortelle om flere folk i butikkene. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Noen av klærne vi kaster i klescontainerne havner i en norsk bruktbutikk og får et nytt liv. Tre prosent, for å være nøyaktig.

97 prosent av alle innsamlede klær blir sendt ut av landet. Flesteparten ut av Europa også. Til land i Afrika og Asia. Tallene er fra forskningsinstituttet, Norsus.

«Trashion» er en blanding av ordet trash – søppel på engelsk – og fashion. Det er navnet på et stort søppelproblem. En av de største miljø-utfordringene i verden.

Europa, inkludert Norge, ligger på verstingtoppen når det gjelder å eksportere kles-søppel ut av vårt eget kontinent.

Litt lenger ned kan du se videoer av trashion.

Nesten halvparten av bruktklærne som sendes ut av Europa, er rett og slett avfall – billig og rask mote som dumpes i fattige land.

– Hvis klærne hadde blitt igjen i Norge, ville avfallssystemet i Norge knelt under vekta av de brukte klærne, sier Bakken Riise i Fremtiden i våre hender.

Da hadde norske kommuner slått alarm, tror hun.

Nå ender de opp i land som har mye dårligere avfallshåndtering enn Norge.

Gjør så godt de kan i dag

På sorteringsanlegget til Fretex i Oslo jobbes det raskt. Hver dag sorteres rundt 1000 plagg.

SORTERER: Fretex er eneste innsamler i Norge med eget sorteringsanlegg. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Klær havner i traller. Noen traller har klær i bare en farge. En har plagg med paljetter og det finnes et eget stativ med OL-klær fra 1994.

Fretex har 3500 gjenbruksbokser og er eneste innsamler med sorteringsanlegg for klær i Norge.

– Er folk flinke til å sortere det de legger i boksene?

– Vi opplever at folk er veldig flinke til det, og de blir flinkere og flinkere for hvert år, forteller Kristin Hareide.

Av de plaggene som fikk sporingsbrikker, ble bare ett funnet igjen i Norge. I en gjenbruksbutikk på Ulven i Oslo.

RUNDT OG RUNDT: På Fretex-anlegget for sortering blir plaggene skilt i ulike kategorier. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

– Vi skulle gjerne solgt alt i Norge, men de norske forbrukerne foretrekker nytt fremfor brukt. Hos oss blir derfor cirka ti prosent av det som blir sortert, igjen i Norge i dag. Mens det er rundt 90 prosent som eksporteres ut til kunder, hovedsakelig i Europa.

Hun sier disse kundene gjør akkurat den samme jobben som Fretex gjør. De finsorterer tekstiler til gjenbruk og materialgjenvinning og energigjenvinner avfallet sitt.

Sju av plaggene med brikker gikk ut av landet. Det kan ha vært flere.

PLAGG PÅ PLAGG: Rundt 1000 plagg blir sortert hver dag. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Polen er et samlingssted for brukttøy i Europa. Herfra kjøpes klær av eksempelvis oppkjøpere i Afrika. Brukttøy har en markedsverdi.

– Kan jeg være sikker på at klær ikke havner som avfall i Afrika, hvis jeg legger det i en boks?

– Garantere og garantere. Det vi er opptatt av, er å sørge for at det som kan gjenbrukes, gjenbrukes. Så hvis det kan gjenbrukes, så skal det gå til en aktør som faktisk er interessert i at det skal gjenbrukes, sier Hareide i Fretex.

Hun understreker at de tar ansvar også for hva som skjer etter at sorterte klær og sko er sendt ut av Norge. Fretex stiller tydelige krav gjennom en «Code of conduct» til de som kjøper brukttøy, etter at de er sendt ut av Norge. Kundene må forholde seg til disse.

– Vi gjør i hvert fall så godt som det lar seg gjøre i dag, ved å følge opp kunder og deres kunder igjen.

Skjørtet reiste til Kenya

En stor del av Europas bruktklær havner i Kenya, i hjemlandet til Betterman Simidi Musasia.

SØPPEL-AKTIVIST: Betterman Simidi Musasia har ryddet søppel i mange år, også ved hjelp av norske penger. Foto: Clean Up Kenya
SØPPEL-AKTIVIST: Betterman Simidi Musasia har ryddet søppel i mange år, også ved hjelp av norske penger. Foto: Clean Up Kenya

– Jeg begynte å ta bilder av alt søppelet. De postet jeg på sosiale medier, særlig Facebook. Det skapte masse engasjement. Folk mobiliserte. De startet opprydningsaksjoner, forteller Betterman på telefon fra Nairobi.

Det grå BikBok-skjørtet fra Norge reiste helt til Kenya. Skjørtet ble lagt i en gjenbruks-container tilhørende Kirkens Bymisjon. De samarbeider med Fretex om eksport av brukttøy ut av Norge.

– Fretex Internasjonal selger ikke brukte varer direkte til Afrika, sier Hareide.

Skjørtet kan ha havnet i Kenya via samarbeidspartnere, men hun understreker at hun ikke kjenner denne saken direkte.

Skjørtet brukte nesten ett år på turen til Kenya. Her gir brukttøy-industrien jobb til to millioner mennesker.

Folk kjøper 50-kilos brukt-baller med tøy på markeder, ofte med lånte penger.

KLESBALL: En 50-kilos ball med tøy ankommer markedet i Kenya. Foto: Clean up Kenya / CMF

Brukttøy-industrien har en pris, både for mennesker og natur.

– Noen ganger er 40 prosent av de klærne vi mottar rent søppel. Vi får ski-klær, men vi går ikke på ski i Kenya, sier Betterman.

Kles-avfallet havner på ulovlige søppelfyllinger.

Det oppstår branner med giftig røyk. Skadelig for helsa for dem som bor i nærheten.

KJEMIKALIE-RØYK: Fra branner på søppelhaugene stiger giftig røyk fra syntetiske, plastbaserte stoffer. Foto: Clean up Kenya / CMF

– Vi trenger klær av bedre kvalitet. De europeiske landene tar alle de beste klærne selv, og vi får de som er av dårlig kvalitet.

Trashion er det nye «plast i havet»

Betterman startet organisasjonen Clean Up Kenya. Han har fortsatt å rydde klesøppel. Blant annet med støtte fra norske Handelens Miljøfond. Fondet har gitt 30.000 euro, rundt 345.000 kroner, til Clean Up Kenya, slik at søppelbergene fra Europa kan bli mindre.

– Bare i 2021 ble det sendt 900 millioner klesplagg til Kenya, forteller Urska Trunk, kampanjesjef i ChangingMarkets.

Organisasjonen har gransket «fast fashion» og flommen av klessøppel ut av Europa, spesielt til Kenya.

Granskningen viste at ett av tre plagg var ubrukelige og endte som søppel.

Dandora er Kenyas største søppelfylling. Den ligger rett ved Nairobi-elva. Bruktklær-søppelet oppløses og havner i elva. Klærne er ofte syntetiske og ender opp som forurensende mikroplast i vannet. Det bor rundt en million mennesker rundt Dandora.

– Hva er ditt råd? Skal jeg slutte å legge klær i gjenbrukskasser i Norge, siden de kan ende som søppel i Kenya?

– Det er bra at du forsøker å forlenge levetiden til et klesplagg. Men du må være nøye på hva du donerer av klær. De må være i god stand.

– Vi ser at europeere legger alt mulig i boksene. De som mottar klærne har all interesse av å tjene penger, så de sorterer ikke skikkelig. Vi må forandre hvordan klær sorteres, sier Betterman.

Kles-ansvar fra vugge til grav

Eksporten av brukte klær ut av Europa er tredoblet de siste tjue årene. I 2019 var eksporten på 1,7 millioner tonn. Nå forsøker både EU og Norge å finne løsninger på problemet.

Virke representerer klesbransjen og produsentene.

VIL SELGE MER: Fretex skulle gjerne ha solgt enda mer brukttøy til nordmenn, men fortsatt foretrekker vi nytt framfor gammelt. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Bærekraftsjef Tord Dale i Virke mener det er viktig at miljøorganisasjonene får frem denne kunnskapen, og det roser ham dem for.

– Ingen i tekstilbransjen i Norge ønsker at deres plagg skal ende opp som et avfallsproblem i land som Kenya. Vi ønsker oss reguleringer på EU- eller OECD-nivå , som regulerer og forbyr eksport av tekstilavfall. I prinsippet er det forbud mot å eksportere avfall – men for tekstil er det noen hull som vi må tette. Det handler blant annet om hvordan vi vurdere når noe er avfall og når det har en gjenbruksverdi, sier Dale.

Han legger til at mye sauses sammen når det er snakk om gjenbruk og tekstil-avfall. Bransjen, som Virke representerer, er klare til både å peke på løsninger og delta i debatten.

UTVALGSLEDER: Gjenbruksdronning Jenny Skavlan og bærekraftsjef Tord Dale i Virke under Gullruten i fjor. Dale leder et utvalg som ser på klesprodusentenes ansvar for tekstil-søppel. Foto: Bjørnar Morønning
UTVALGSLEDER: Gjenbruksdronning Jenny Skavlan og bærekraftsjef Tord Dale i Virke under Gullruten i fjor. Dale leder et utvalg som ser på klesprodusentenes ansvar for tekstil-søppel. Foto: Bjørnar Morønning

– Den norske mengden avfall er forsvinnende liten. Vi må få til samarbeid på europeisk nivå, sier Dale.

SIGNAL: Når gjenbruksbokser er fulle, sendes et signal til de som henter. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Dale leder et utvalg som regjeringen har satt ned. De har sett på ansvaret som produsentene har for trashion, eller produsentansvar for tekstiler, som det formelt heter. Tirsdag skal utvalget levere resultatet av diskusjonene til regjeringen.

Miljøorganisasjoner vil ha et «vugge til grav-ansvar» for klesprodusenter. Da vil kjeder som Hennes & Mauritz ha ansvar for plagget helt fra det blir sydd, til det blir skrotet. EU jobber med digitale klespass.

FRA VUGGE TIL GRAV: Kristin Hareide i Fretex støtter forslaget om produsentenes ansvar, men mener vi også har et ansvar selv. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2
FRA VUGGE TIL GRAV: Kristin Hareide i Fretex støtter forslaget om produsentenes ansvar, men mener vi også har et ansvar selv. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2
SØPPELTØMMERE? Anja Bakken Riise er redd for at innsamlerne blir et renovasjons-system for de som overproduserer dårlige klær. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2
SØPPELTØMMERE? Anja Bakken Riise er redd for at innsamlerne blir et renovasjons-system for de som overproduserer dårlige klær. Foto: Hanna Kristin Hjardar / TV 2

Både Hareide i Fretex og Bakken Riise i Fremtiden i Våre hender sitter i utvalget.

Begge er positive til å gjøre kjedene ansvarlige.

– Det løser ikke hovedutfordringen. som er overproduksjon eller overforbruk. For det er jo ganske mye ansvar som faktisk ligger hos oss som forbrukere når vi velger å kjøpe nytt. Så vi tenker at alle har vi en rolle å spille, sier Hareide.

Hva skjedde med de fjorten plaggene?

Ett plagg havnet i en bruktbutikk på Ulven i Oslo

Syv plagg havnet ut av Norge, alle til Polen

Fire av disse reiste til landene Guinea, Jemen, Pakistan og Kenya

Åtte plagg hadde sporingsbrikker, hvor det ikke ble oppnådd kontakt

KILDE: Fremtiden i våre hender

Bakken Riise mener at både produsenter og innsamlerne har et ansvar.

– Vi har en overproduksjon av klær i dag, som gir veldig mye forurensning. Klesprodusenter og kleskjeder må betale for avfallshåndteringen av klærne de produserer. De må også ta ansvar for og betale for opprydding av det søppelet de skaper utenfor Norge.

– Ingen garanti

Hun frykter at klesinnsamlere som Fretex, UFF, Røde Kors eller Kirkens Bymisjon blir klesindustriens søppeltømmere.

– Vi må ha et system der innsamlerne må rapportere åpent og ærlig om hva som skjer med klærne de samler inn.

Signaler fra det grå skjørtet ble funnet litt utenfor sentrum av Kenyas hovedstad, Nairobi. Det har ikke vært mulig å gjenfinne skjørtet fysisk. Kanskje har det fått en ny eier, kanskje ender det som trashion.

– Ingen kan garantere at ikke din bukse eller ditt skjørt havner på disse søppelbergene, sier Bakken Riise.

NUTS: Noen av klærne ender opp som helsefarlig brensel for å koke nøtter. Foto: Clean up Kenya / CMF