– Trodde jeg skulle dø

– Jeg ønsker virkelig ikke at noen skal havne i samme situasjon som meg, sier 29-åringen.

Tolo forteller at hun er oppvokst med at familien var avlastningshjem for hunder, også for store raser.

– Jeg har ønsket meg min egen hund siden jeg var liten jente.

I fjor sommer bestemte hun seg for at tiden var inne.

Angrer

– Valget falt på omplasseringshund fordi jeg ønsket å gi et hjem til en hund som trenger det, sier hun.

Det valget angrer hun bittert på nå.

Tolo og samboeren Leutrim Sadiki fant en annonse på hjemmesiden til Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland. Organisasjonen skrev at den åtte måneder gamle blandingshunden James trengte en familie å bo hos:

«Vi søker personer med god erfaring med store hunderaser, og som har erfaring med trening.»

James ble beskrevet som en «muskelbunt, med massevis av energi». Og at han var: «...veldig snill, og stort sett lydig, men kan selvsagt ha valpefakter som ikke er helt forenlig med å være en stor og sterk hund.»

Ba om å få passe James

Dagen etter tok paret kontakt med Dyrebeskyttelsen.

– Vi fortalte at vi ønsket å passe hunden en langhelg for å se hvordan han passet inn her hjemme.

Det ble gjort en muntlig avtale om dette, og hunden ble deretter levert av fosterfamilien den hadde vært hos.

– Like etter at de drar er jeg i hagen med hunden, og plutselig hopper den på meg og biter meg i armen. Jeg prøver å få den til å slippe og gjør diverse tiltak for å vise at jeg ikke er med på leken.

– I sjokk

– Hunden slipper ikke og jeg blir nødt til å binde ham til en av pålene utenfor for å få meg løs. Han har bitt hull i genseren, gjennom huden, og jeg er både redd og i sjokk, forteller Tolo.

Fosterfamilien kom tilbake, og de mente at hun hadde giret opp hunden til voldsom lek, og at det var forklaringen.

Til TV 2 hjelper deg bekrefter fosterfar at James kunne bli voldsom under lek.

– Jeg informerte Dyrebeskyttelsen, og de sa også «uheldig under lek» selv om jeg opplevde dette mer som et angrep.

Natalia Tolo bestemte seg for å vente til sent på kvelden før hun tok hunden med på en gåtur, for at det skulle være minst mulig stress og forstyrrelser.

De gikk på en golfbane helt alene da det igjen gikk galt:

– Det var helt stille og fredelig, og jeg tenkte at denne hunden passet oss.

– Denne gangen dør jeg

– Plutselig snur hunden brått, hopper på meg og begynner å bite meg i armen. Igjen prøver jeg desperat å få han av meg, men han hopper opp og tar nye tak gang på gang.

– Jeg prøver å vri meg unna, gi han andre kommandoer for å få han til å stoppe, og tråkke på båndet for at han ikke skal klare å hoppe opp på armene mine. Men han har bestemt seg for å angripe meg og vil ikke slippe taket.

– Jeg ble livredd og tenkte at «denne gang så dør jeg, helt alene ute på en golfbane en sommerkveld», sier 29-åringen.

Tolo klarte å komme seg til en lyktestolpe og få bundet fast hunden, før hun deretter rev seg løs.

Slik så hun ut etter hundeangrepet.

– Jeg var helt i sjokk. Jeg gråt i smerte og frustrasjon og ringte samboeren min som hadde lagt seg siden han skulle tidlig på jobb. Han kom springende hjemmefra så fort han kunne mens jeg satt på gresset med hunden bjeffende mot meg. Jeg var ikke i stand til å snakke, jeg hikstet, så samboeren min prøvde å få tak i Dyrebeskyttelsen, uten hell.

Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland hevder de ikke ble oppringt, se resten av deres svar lenger ned.

Tolos samboer turte ikke å ta med hunden hjem igjen, og kontaktet i stedet politiet. Hunden ble etter hvert hentet av Viking, og tatt i forvaring hos politiet.

– Måtte ha bistand

Til TV 2 hjelper deg skriver avdelingsleder i Vest politidistrikt, Linda Risøy Johansen:

«Da Viking hentet hunden ved Kalvatræet skole var den så ustabil at sjåføren fra Viking måtte ha bistand fra hundekyndig til å få hunden inn i bilen som skulle transportere den til egnet lokasjon for oppbevaring av den for Sadiki.»

Tolo dro på legevakten for behandling av sårene.

– Jeg ble sykmeldt og slet den første uken med funksjonen i begge armene grunnet sår, hevelse og blåmerker.

Ikke bare ble hun skadet, men hun fikk også ødelagt en klokke, en jakke og to gensere.

Tolo kontaktet Dyrebeskyttelsen, som forsikret om at hun kunne sende beskrivelser og kvitteringer på det hun ønsket erstattet.

Tolo skrev at hun ikke hadde kvitteringer, og fikk svar om å sende kvittering «på det hun har». Hun spurte også om Dyrebeskyttelsen ville ha bilde av de ødelagte tingene, noe de svarte ikke var nødvendig.

Deretter sendte hun et krav på drøyt 11.000 kroner, og la ved kontoutskrift for kleskjøpene.

Avviser kravet

Men få dager senere avviser Dyrebeskyttelsen å dekke annet enn de medisinske utgiftene og oppholdet på legevakten.

– Ettersom vi er en frivillig organisasjon svarte vi henne tilbake at vi ikke har muligheter til å dekke så høye erstatningssummer som beskrevet, svarer Dyrebeskyttelsen til TV 2 hjelper deg, og legger til at de på generelt grunnlag trenger kvitteringer for utgifter til regnskapet.

Regning fra politiet

Like etter får samboeren til Tolo en faktura fra politiet for forvaring av James på 8960 kroner. Senere skal det komme flere fakturaer.

Tolo sier ifra om at hun mener fakturaen må sendes til Dyrebeskyttelsen, men til liten nytte.

Risøy Johansen i politiet sier samboer Sadiki må regne med å betale kostnadene for at politiet tar hånd om hunden.

«Med hensyn til ansvar for kostnadene vises det til at Sadiki selv kontaktet politiet og ba om bistand til å ta hånd om hunden.»

«Det må legges til grunn at hunden var farlig og ustabil, og at det var svært høy risiko for at den kunne angripe på nytt».

Risøy Johansen legger til: «Hvorvidt Sadiki kan kreve refusjon for påløpte kostnader hos Dyrebeskyttelsen anser politiet som et privatrettslig forhold mellom Sadiki og Dyrebeskyttelsen.»

Flere «hundeholdere»

TV 2 hjelper deg har bedt advokat og partner hos Kogstad Lunde & Co, Trond Werner Lunde, om å vurdere saken.

Han viser til hundeloven som innebærer at også den som har hatt hunden kun kort tid, for eksempel over en helg, etter omstendighetene kan regnes som « hundeholder» i lovens forstand.

– Det vil nok derfor neppe være urimelig at den som overtar ansvaret for hunden også i utgangspunktet overtar risikoen for dyrets adferd. Det inkluderer også mulige utgifter til videre omplassering, avlivning og erstatningsansvar.

Lunde presiserer likevel at det er fullt mulig å anse både Tolo og Dyrebeskyttelsen som «hundeholdere».

– Når det er sagt, vil jeg, slik saken er opplyst for oss, mene at Dyrebeskyttelsen her bør vurdere å bidra økonomisk ettersom det kan se ut til at de ikke har gitt tilstrekkelige opplysninger om hundens bakgrunn. Her vil det fort kunne bli tale om hva de burde visst dersom det foreligger opplysninger eller indikasjoner på utagerende eller aggressiv fortid hos hunden.

– At Dyrebeskyttelsen primært henvender seg til personer med erfaring med store hunder, gir ikke nødvendigvis noen indikasjoner på at hunden kan ha en aggressiv adferd, skriver Lunde.

Krav om deling

Advokaten råder Tolo til å fremme krav om minst en deling av kostnadene med Dyrebeskyttelsen, også basert på at de opprinnelig ga uttrykk for at de ville bidra mer økonomisk.

– Slik saken er fremstilt for oss synes det å være relativt klart at Dyrebeskyttelsen kunne og burde gjort seg bedre kjent med hundens fortid og informert bedre om denne til en potensiell ny eier, mener Lunde.

Dyrebeskyttelsen avviser at de kunne gjort mer for å bli kjent med hunden, og sier de aldri har opplevd, eller fått beskjed om at den var aggressiv.

De legger til at de ikke var eiere av James.

– Før vi la ut James for adopsjon, hadde vi ham på kennel hos en svært dyktig hundetrener i to dager. Hennes evaluering ble lagt til grunn i annonsen, hvor vi spesifikt presiserer at vi søker etter personer med god erfaring med store hunderaser, og som har erfaring med trening, skriver organisasjonen.

– Jeg syns det er utrolig dårlig av Dyrebeskyttelsen å fraskrive seg ansvaret på denne måten, sier Tolo.

– Jeg vil advare andre mot å overta, eller passe omplasseringshund uten å inngå en ordentlig kontrakt og få klarhet i hvem som er ansvarlig.

Om kostnadene Tolo sitter igjen med, viser Dyrebeskyttelsen til hundeloven og politiets konklusjon.

– Vi har ikke erstatningsplikt i saken, og ser oss dermed ferdig med dette. Dersom noen mener at det er juridisk feil at Tolo skal sitte med kostnadene, så må de ta det opp med Justisdepartementet som eventuelt kan endre lovverket.

Ifølge Dyrebeskyttelsen er James nå avlivet.

– Er det noen som er offer i denne saken så er det James, skriver de.