Så mye sparer du akkurat nå

I slutten av november var TV 2 hjelper deg på julehandel hos både MaxiMat på Nordby utenfor Strømstad og Rema 1000 i Norge.

TV 2 hjelper degs handlekurv består av typiske varer nordmenn handler over grensen, nettopp fordi det er penger å spare.

Prisforskjellene var store den gang, men hvordan er de nå etter de siste dagers priskrig?

Se hele oversikten lenger ned i saken.

Rema 1000 økte prisene 1. februar, for deretter å redusere dem igjen dagen etter. Vår undersøkelse viser at handlekurven hos Rema nå er 134 kroner dyrene enn hos samme kjede i november i fjor.

På MaxiMat på Nordbysenteret er prisoppgangen på bare 31 norske kroner.

Dermed har prisforskjellen mellom den norske og den svenske butikken økt, og vår handlekurv er nå 38 prosent billigere i Sverige.

I november i fjor var den litt under 37 prosent billigere.

– Pristaktikk

Flere eksperter mener også at det norske priskuttet vil bli kortvarig.

Matvareekspert Erik Fagerlid har vært konsulent for dagligvarebransjen i både inn- og utland:

– Jeg støtter teorien om at prisene langsomt vil gå oppover. Hvis du får økte kostnader på 10 prosent og har en fortjeneste på 3,5 prosent, må du sette opp prisene etter hvert. Det vi har sett de siste dagene er pristaktikk og vil ikke si noe om prisnivået fremover, sier Fagerlid.

Da TV 2 hjelper deg sjekket prisene på handlekurven hos Rema 1000 1. februar, hadde de steget med 439 kroner, altså nesten 10 prosent.

Kunder på MaxiMat utenfor Strømstad var forbannet på den kommende norske prisøkningen. Se video

Taus om prisoppgang

TV 2 hjelper deg har spurt Rema 1000 om de klarer å holde prisene:

– Hva som vil skje med prisene fremover, kan vi dessverre ikke kommentere da det ville vært brudd på konkurranseloven, sier kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes hos Rema 1000.

Vanskelig å finne billigste vare

Er du blant dem som ikke drar over grensa, og heller er ute etter å kjøpe billigste vare hos Rema 1000, så kan det i noen tilfeller være en utfordring.

For eksempel har kjeden tre egne varianter av kokt skinke som alle tilsynelatende er et godt kjøp.

Frokostskinken fra Nordfjord lokker med to pakker til 35 kroner, mens XXL-varianten reklamerer med «Kjøp stort - spar mer».

Likevel er kiloprisen på begge langt høyere enn Prima-skinken, som koster 107 kroner kiloen.

For XXL må du ut med 177 kroner kiloen, og Nordfjord koster hele 219 kroner kiloen.

«Laveste pris» ikke lavest

På deres Prima-produkter skriver Rema 1000 at det er «vår laveste pris». Det er riktig når det gjelder skinke, men ikke for indrefilet viser vår sjekk.

Prima-indrefileten er nemlig 57 kroner dyrere per kilo enn Nordfjord.

– Prima skal være vårt billigste produkt, men av og til har vi gode kampanjer på andre produkter som i perioder kan gi en bedre deal. Her oppfordrer vi også kunden til å ta kontakt med butikkansatte om de er i tvil, skriver Aarnes i Rema 1000 til TV 2 hjelper deg.

Om den store prisforskjellen mellom Norge og Sverige, skriver de:

– Når det gjelder MaxiMat, må jeg få legge til at disse er medlem av EU og har en helt annen prisstruktur enn oss, og den generelle prisstigningen i Sverige har vært høyere enn i Norge.

Butikksjef Ole Lind ved MaxiMat på Nordbysenteret forklarer én av årsakene til at prisene er lavere i hans butikk:

– Vi har jobbet hardt med leverandørene for å få gode priser. Vi er en så stor butikk at vi kan kjøpe store partier. Vi kan kjøpe en hel lastebil med kyllingfilet eller en hel trailer med toalettpapir. Det gir lavere priser, sier Lind.

Handlekurven TV 2 hjelper deg har laget er tilpasset svenskehandel. Det betyr blant annet at vi har styrt unna fisk og bleier som er billigere i Norge.

Vi har derimot konsentrert oss rundt de varene vi tror nordmenn kjøper når de er over grensen, med fokus på store mengder kjøtt og drikkevarer.

Alle prisene er omregnet til norske kroner med kursen 0,96.

Mener grensehandelen vil eksplodere

Matvareekspert Erik Fagerlid tror svenskehandelen vil eksplodere.

– Nå er det høy oppmerksomhet og økt bevissthet hos forbrukerne rundt dagligvareprisene. Så det er ingen grunn til at vi ikke skal tilbake på 2019-nivå på svenskehandelen og på kort sikt enda høyere enn det, sier Fagerlid.

Ole Lind hos MaxiMat er ikke tvil om at de når 2019-nivå:

– Det siste året har vi omsatt for over en milliard. Det er rekord for oss.

Leder for bransjepolitikk i Virke, Jarle Hammerstad, tror ikke det kommer til å bli så høyt.

– Våre analyser viser at nivået 3. kvartal 2022 er lavere enn i 2019, sier han, og viser til tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Disse kvartalstallene viser at nordmenn handlet for nesten fem milliarder i 2019, mens det var 3,2 milliarder i fjor.

– Importvernet er problemet

Førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI er ikke overrasket over de store prisforskjellene mellom Norge og Sverige.

– Hovedforklaringen er importvernet som skal beskytte bøndene. Sverige har fri handel i et marked med 500 millioner mennesker, mens vi har høye tollsatser på jordbruksprodukter som fører til høyere priser, dårligere vareutvalg og svak konkurranse.

Ifølge Gaasland er problemet med norsk landbrukspolitikk at det forplanter seg i hele næringskjeden, fra bonden frem til butikk.

– Skal du kjøpe kjøtt eller meieriprodukter i Norge, må du forholde deg til Nortura og Tine. Importvernet beskytter også indirekte Orkla. Dette er en etableringshindring som gjør at vi bare får tre butikkjeder i Norge. Dermed kan både leverandørene og kjedene ta seg godt betalt, sier Gaasland.

Mislykkes i Norge

Den tyske lavpriskjeden Lidl etablerte seg i Norge i 2004 og fikk etter hvert 50 butikker. Men i 2008 ga de opp sin satsing i Norge.

Den franske giganten Carrefour har aldri prøvd seg i det norske markedet. Heller ingen av de andre europeiske gigantene.

– Hvis du er leder for Carrefour, vil du ha et stort nettverk av leverandører som gir deg gunstige priser. Du har investert i et stort nettverk. Men det kan du ikke rulle ut i Norge. Du må derimot skreddersy det til det norske markedet og forhandle med Tine og Nortura. Det gjør at de ikke etablerer seg, sier Gaasland.

Jarle Hammerstad i Virke trekker frem et par andre årsaker til prisforskjellen mellom Norge og Sverige.

– Vi har noen særavgifter på drikkevareemballasje og alkoholvarer. Merverdiavgiften er 15 prosent i Norge og 12 prosent i Sverige på mat. Dessuten er Norge et langstrakt land med stor butikktetthet og høyere transportkostnader, sier Hammerstad.