– KAN GI ALVORLIGE KONSEKVENSER: Å smake eller lukte seg frem til om mat er trygg å spise, kan i verste fall være farlig, mener professor. Foto: Glenn Aaseby
– KAN GI ALVORLIGE KONSEKVENSER: Å smake eller lukte seg frem til om mat er trygg å spise, kan i verste fall være farlig, mener professor. Foto: Glenn Aaseby

Professor advarer mot mat-råd: – Livsfarlig

TV 2 HJELPER DEG: Bruker du lukt og smak for å avgjøre om mat kan spises? Det kan gjøre deg syk, ifølge matprofessor.

Verdens matsvinnsdag markeres i dag, 29. september.

Ifølge beregninger fra Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) kaster vi minst 400 000 tonn spiselig mat i Norge årlig.

Cirka 60 prosent av dette står forbrukerne for, det vil si at hver innbygger i snitt kaster over 40 kilo mat.

Selskapet Matvett har, i samarbeid med NORSUS, regnet på hvor mye vi kan spare hvis vi slutter å kaste spiselig mat:

Single kan spare nesten 6000 kroner i året, par kan spare ca 7500 kroner, og familier kan spare drøyt 10 000 i året på å ikke kaste mat.

– Advarer sterkt

Men, hvis du prøver å kaste mindre mat, finnes det feller du kan gå i.

KRITISK: Professor Per Einar Granum. Foto: NMBU
KRITISK: Professor Per Einar Granum. Foto: NMBU

Professor i mattrygghet, Per Einar Granum, er spesielt kritisk til ett råd han stadig ser, som dreier seg om å bruke lukt og smak for å vurdere om mat er spiselig eller ikke.

– Jeg advarer sterkt mot å bruke smak og lukt som redskap for å avgjøre om mat burde kastes eller ikke, det kan være livsfarlig, sier han.

Han mener sansene ikke bør brukes, selv om maten er oppbevart riktig.

– Det er klart at om maten lukter ille ønsker du ikke å spise den, men alle virus og bakterier som gir matforgiftning gjør det i et antall vi ikke har muligheter til å lukte eller se ved å vurdere maten med våre sanser.

– Minner om Trump-propaganda

Google-søket «smake lukte restemat» gir flere treff på artikler som oppfordrer til nettopp å bruke smak og lukt som pekepinn for hva som kan spises. Deriblant en artikkel fra Matprat.no.

Det faller ikke i god jord hos Granum.

– Matprat skriver mye riktig i artikkelen, men når det kommer til bruk av sansene er dette helt på jordet, og direkte farlige råd. Dette minner mer om Trump-propaganda i USA enn gode råd.

– Vi må vite hvordan maten er produsert, og hvordan den er lagret: Ved romtemperatur eller i kjøleskap, og hvor lenge. I tillegg til om kjøleskapet holder riktig temperatur, som for øvrig er fire grader eller kaldere.

– Dårlig mat vil etter hvert begynne å lukte vondt, men det vil i mange tilfeller være slik at den dårlige maten egentlig er farlig å spise allerede før den begynner å lukte vondt, sier Granum.

I verste fall kan det vokse opp dødelige bakterier, eller giftstoffer som de produserer, som du ikke vil klare å lukte eller smake at finnes i maten.

Granum mener råd om å bruke sansene gis uten å ta hensyn til patogene bakterier, det vil si bakterier som gir sykdom.

Botulinumtoksin

Botulinumtoksin er et toksin, en gift, som dannes av bakterien Clostridium botulinum. Den vokser uten oksygen, blant annet i matvarer som hermetikk og rakfisk.

Kilde: SNL

– Det aller giftigste stoffet vi kjenner til er botulinumtoksin, som blokkerer pusteorganene. Dette kan oppstå i fermenterte produkter, slik som for eksempel rakfisk og spekeskinke, forklarer Granum.

Forekomsten av botulinumtoksin i norsk mat er riktignok sjelden, og forutsetter at det har skjedd feil i produksjonen. Granum sier at et scenario hvor toksinet kan oppstå, er ved hobbyproduksjon av rakfisk på hytta.

– Får man en varmere høst enn man forventer, vil forholdene ligge til rette for at toksinene kan oppstå i røkeprosessen. Disse lukter man ikke, sier Granum.

Bransjen svarer

Malén Gudbrandsgard, ernæringsfaglig rådgiver i Matprat.no, svarer på kritikken.

Malén Gudbrandsgard, ernæringsfaglig rådgiver i Matprat.no. Foto: Mikkel Moxness / Cathlight
Malén Gudbrandsgard, ernæringsfaglig rådgiver i Matprat.no. Foto: Mikkel Moxness / Cathlight

«Budskapet i artikkelen er at folk skal ta en vurdering, fremfor å automatisk kaste maten. Se, lukt og smak er en fin huskeregel og et hjelpemiddel for å unngå matsvinn.

Men det er ingen regel uten unntak. Vi er enige i at alt ikke kan avdekkes ved å se, lukte og smake. Det kan være andre faktorer, som blant annet oppbevaring, temperatur, feil håndtering i produksjon, - som kan gjøre at maten ikke holder kvalitet.»

Også selskapet Matvett anbefaler å bruke sansene for å fastslå om mat er trygg å spise.

Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i Matvett, insisterer på at rådene er trygge, og at de kan anvendes på alt av «best før»-merket mat.

– Det er en viktig forskjell på «siste forbruksdag» og «best før». «Siste forbruksdag»-merkede produkter bør kastes etter utløpt holdbarhetsdato, uansett om produktene har blitt oppbevart riktig.

Schrøder understreker viktigheten av korrekt oppbevaring, og at det er en forutsetning for hvorvidt du kan sanse deg frem til mattrygghet.

– Det er ikke farlig å lukte og smake på «best før»-merket mat, men smaker og lukter den vondt skal du ikke spise hele varen. Best før-merking angir først og fremst en kvalitetsgaranti for produktet så lenge maten blir oppbevart riktig.

Kommer an på situasjonen

Seniorforsker i Nofima, Solveig Langsrud. Foto: Jon Are Berg Jacobsen
Seniorforsker i Nofima, Solveig Langsrud. Foto: Jon Are Berg Jacobsen

Seniorforsker i matforskningsinstituttet Nofima, Solveig Langsrud, er enig med Schrøder i at smak og lukt kan brukes på «best før»-merket mat.

Hun understreker at det er vanskelig å gi generelle råd.

– Hva risikoen er vil avhenge av råvarene, koke- elller stekeprosessen og oppbevaringen etterpå. Ikke minst vil det avhenge av hvem som skal spise maten – den spreke småbarnsfaren på 35 år tåler mer enn hans fire år gamle sønn eller 90 år gamle bestemor.

– Det blir også til syvende og sist en avgjørelse hver enkelt må ta der de vurderer den, som oftest, lille risikoen opp mot andre forhold som er viktige, som å kaste bort tid, innsats og penger eller å bidra til klimakrisa gjennom matkasting.