Nedslående beskjed om morsmelken: – Vondt at jeg ikke kan kontrollere det
Karianne Vilde Wølners morsmelk er analysert for farlige stoffer.

Karianne Vilde Wølner, kjent fra Farmen, fikk datteren Olivia i desember i fjor og har ammet henne hele veien.
Som mødre flest, er Wølner opptatt av å gjøre det beste for barnet, som å være bevisst på eget kosthold.
Kan det likevel være stoffer i morsmelken som ikke skulle vært der?
– Tenker det er et bra filter
Som en del av en større undersøkelse gjennomført av TV 2 hjelper deg, har 29-åringen sagt ja til å få testet melken.

– Det er spennende å få vite hva barnet får i seg. Man tenker at det er et bra filter, men det kan jo være mer som går igjennom enn det man tror, sier hun til TV 2 hjelper deg.
– Det er greit å få vite det om den inneholder noe som ikke er bra, og særlig hvis man kan gjøre noe med det.
Stoffer Norge vil forby
Morsmelken testes for PFAS-stoffer, som det for tiden er stort fokus på i EU. Man regner med det finnes over ti tusen av disse menneskeskapte miljøgiftene.
Norge har foreslått, sammen med flere andre land, at hele stoffgruppen må forbys.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har tidligere uttalt at PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med.
Påvirker vaksinering
En viktig årsak er at PFAS-stoffene forstyrrer immunsystemet og hemmer blant annet utviklingen av antistoffer etter vaksinering.
– En redusert antistoffdannelse etter vaksinering betyr ikke at man nødvendigvis blir syk, men det kan bety at man er mindre motstandsdyktig mot infeksjoner generelt, ikke bare mot infeksjoner man er vaksinert mot, sier seniorforsker Helle Katrine Knutsen ved Folkehelsa.

PFAS er også forbundet
med en lang rekke andre negative helseeffekter, se mer lenger ned.
– Det er jo litt skummelt å tenke på, sier Wølner.
Miljøgiftene kalles «evighetskjemikalier» siden de i liten grad brytes ned. Dermed har de hopet seg opp i naturen, og derfra kommer de over i maten vi spiser. Stoffene finnes nå i blodet til så å si alle mennesker.
Fakta om PFAS:
- PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer, som har vært brukt i over 50 år.
- Stoffene brukes i en rekke produkter, som matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og enkelte typer skismøring.
- I dag antas det å være over 10.000 slike stoffer, et fåtall er forbudt.
- Det produseres ikke PFAS i Norge.
Kilde: FHI
De fleste får i seg mest gjennom mat og drikke. Tidligere undersøkelser tyder på at en betydelig andel nordmenn kan få i seg mer PFAS-stoffer enn den fastsatte tålegrensen (Se faktaboks).
Funn i alle prøver
TV 2 hjelper deg har også undersøkt morsmelken til to andre kvinner, i tillegg til Karianne Vilde Wølner. Vi ville finne ut om, og hvor mye av stoffene som overføres til barnet.
Undersøkelsene er gjort av laboratoriet Eurofins, og viser at alle tre kvinnene har miljøgiftene i morsmelken. Wølner har noe mer enn de to andre.
– Det er litt skremmende, man vil jo bare det beste for barnet sitt, sier 29-åringen.

Hun erkjenner at det er kjipt å få vite dette mens hun ammer, men er også innforstått med at det er svært lite hun kan gjøre for å forhindre at det skjer.
– Vondt
– Jeg prøver å gjøre alt rett, så det føles litt vondt at man ikke kan kontrollere dette.
Helle Katrine Knutsen ved FHI sier at mengdene som er påvist i disse tilfellene ikke er så høye at det er grunn til å tro at det påvirker barnas respons på vaksiner.
Hun er likevel tydelig på at spedbarn som ammes er en svært utsatt gruppe.
– Det er i
denne tidlige perioden i livet den høyeste konsentrasjonen av PFAS i blodet
nås, forutsatt at barnet ikke senere i livet av en eller annen grunn får
spesielt høy eksponering, sier Knutsen.
Tålegrense for PFAS:
- I 2020 kom EUs mattrygghetsorgan EFSA med en ny tålegrense for fire av PFAS-stoffene, grensen er betydelig lavere enn den gamle.
- Tålegrensen er den mengden man kan få i seg ukentlig gjennom hele livet uten å risikere helseskader.
Kilde: EFSA/FHI
– Det er tankevekkende at miljøgifter som PFAS også finner veien inn i morsmelken, som skal gi barna den beste starten på livet, sier Unni Eikeseth, førstelektor i naturfag ved NTNU.

Hun har skrevet bok om miljøgifter fra et forbrukerperspektiv.
– Dette viser bare at PFAS-stoffene virkelig har infiltrert hele livet vårt.
Kritiserer danske myndigheter
Ekspertene er klare på at fordelene med morsmelk for barnet er større enn risikoen fra miljøgifter.
Nylig ble det påvist PFAS i drikkevannet flere steder i Danmark, og det har satt i gang en debatt om rådene som gis til gravide og ammende kvinner i de utsatte områdene.
Nyfødte mer sårbare
En av forskerne som deltar i debatten er Philippe Grandjean, professor i miljømedisin og forskningsleder på Syddansk Universitet.

Han forklarer at fostre og nyfødte er mer sårbare for PFAS enn voksne, blant annet fordi de veier mindre og er under utvikling.
– Bør gravide og ammende kvinner tenke på hva de
spiser med hensyn til PFAS?
– En mor kan overføre så mye som halvparten av sitt PFAS til barnet ved langvarig amming, men dette er noe hun selv har fått opphopet i kroppen gjennom mange år. Derfor spiller det ikke noen særlig rolle hvor mye PFAS hun får i seg mens hun ammer, mener han.
Inntaket kan reduseres
Folkehelsa skriver på sine nettsider at det er mulig å redusere inntaket av PFAS ved å endre kostholdet.
– Det er behov for å redusere
eksponeringen, men det må skje uten at det går ut over kvaliteten på kostholdet, sier Helle Katrine Knutsen.
Unni Eikeseth ved NTNU mener folk bør bli mer bevisste på hvordan de kan unngå slike stoffer:
– Vi trenger kunnskap slik at vi kan gjøre opp vår egen mening og unngå produkter med mye miljøgifter. Som vanlig forbruker kan man velge miljømerkede varer, som for eksempel svanemerkede varer.