Farmen-Karianne:

Nedslående beskjed om morsmelken: – Vondt at jeg ikke kan kontrollere det

Karianne Vilde Wølners morsmelk er analysert for farlige stoffer.

AMMER DATTEREN: I vogna ligger Karianne Vilde Wølners datter Olivia, født i desember i fjor. Foto: Glenn Aaseby
AMMER DATTEREN: I vogna ligger Karianne Vilde Wølners datter Olivia, født i desember i fjor. Foto: Glenn Aaseby

Karianne Vilde Wølner, kjent fra Farmen, fikk datteren Olivia i desember i fjor og har ammet henne hele veien.

Som mødre flest, er Wølner opptatt av å gjøre det beste for barnet, som å være bevisst på eget kosthold.

Kan det likevel være stoffer i morsmelken som ikke skulle vært der?

– Tenker det er et bra filter

Som en del av en større undersøkelse gjennomført av TV 2 hjelper deg, har 29-åringen sagt ja til å få testet melken.

MORSMELK: Karianne Vilde Wølners morsmelk på vei til analyse. Foto: Une Marvik Hagen
MORSMELK: Karianne Vilde Wølners morsmelk på vei til analyse. Foto: Une Marvik Hagen

– Det er spennende å få vite hva barnet får i seg. Man tenker at det er et bra filter, men det kan jo være mer som går igjennom enn det man tror, sier hun til TV 2 hjelper deg.

– Det er greit å få vite det om den inneholder noe som ikke er bra, og særlig hvis man kan gjøre noe med det.

Stoffer Norge vil forby

Morsmelken testes for PFAS-stoffer, som det for tiden er stort fokus på i EU. Man regner med det finnes over ti tusen av disse menneskeskapte miljøgiftene.

Norge har foreslått, sammen med flere andre land, at hele stoffgruppen må forbys.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide har tidligere uttalt at PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med.

Påvirker vaksinering

En viktig årsak er at PFAS-stoffene forstyrrer immunsystemet og hemmer blant annet utviklingen av antistoffer etter vaksinering.

– En redusert antistoffdannelse etter vaksinering betyr ikke at man nødvendigvis blir syk, men det kan bety at man er mindre motstandsdyktig mot infeksjoner generelt, ikke bare mot infeksjoner man er vaksinert mot, sier seniorforsker Helle Katrine Knutsen ved Folkehelsa.

Seniorforsker Helle Katrine Knutsen. Foto: FHI
Seniorforsker Helle Katrine Knutsen. Foto: FHI

PFAS er også forbundet med en lang rekke andre negative helseeffekter, se mer lenger ned.

– Det er jo litt skummelt å tenke på, sier Wølner.

Miljøgiftene kalles «evighetskjemikalier» siden de i liten grad brytes ned. Dermed har de hopet seg opp i naturen, og derfra kommer de over i maten vi spiser. Stoffene finnes nå i blodet til så å si alle mennesker.

Fakta om PFAS:

  • PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemiske stoffer, som har vært brukt i over 50 år.
  • Stoffene brukes i en rekke produkter, som matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, impregneringsmidler, brannslukningsskum, rengjøringsprodukter, kosmetikk, maling og enkelte typer skismøring.
  • I dag antas det å være over 10.000 slike stoffer, et fåtall er forbudt.
  • Det produseres ikke PFAS i Norge.

Kilde: FHI

De fleste får i seg mest gjennom mat og drikke. Tidligere undersøkelser tyder på at en betydelig andel nordmenn kan få i seg mer PFAS-stoffer enn den fastsatte tålegrensen (Se faktaboks).

Funn i alle prøver

TV 2 hjelper deg har også undersøkt morsmelken til to andre kvinner, i tillegg til Karianne Vilde Wølner. Vi ville finne ut om, og hvor mye av stoffene som overføres til barnet.

Undersøkelsene er gjort av laboratoriet Eurofins, og viser at alle tre kvinnene har miljøgiftene i morsmelken. Wølner har noe mer enn de to andre.

– Det er litt skremmende, man vil jo bare det beste for barnet sitt, sier 29-åringen.

SKREMMENDE: Karianne Vilde Wølner synes det er kjipt å få svaret, men er likevel ikke overrasket. Foto: Glenn Aaseby
SKREMMENDE: Karianne Vilde Wølner synes det er kjipt å få svaret, men er likevel ikke overrasket. Foto: Glenn Aaseby

Hun erkjenner at det er kjipt å få vite dette mens hun ammer, men er også innforstått med at det er svært lite hun kan gjøre for å forhindre at det skjer.

– Vondt

– Jeg prøver å gjøre alt rett, så det føles litt vondt at man ikke kan kontrollere dette.

Helle Katrine Knutsen ved FHI sier at mengdene som er påvist i disse tilfellene ikke er så høye at det er grunn til å tro at det påvirker barnas respons på vaksiner.

Hun er likevel tydelig på at spedbarn som ammes er en svært utsatt gruppe.

– Det er i denne tidlige perioden i livet den høyeste konsentrasjonen av PFAS i blodet nås, forutsatt at barnet ikke senere i livet av en eller annen grunn får spesielt høy eksponering, sier Knutsen.

Tålegrense for PFAS:

Kilde: EFSA/FHI

– Det er tankevekkende at miljøgifter som PFAS også finner veien inn i morsmelken, som skal gi barna den beste starten på livet, sier Unni Eikeseth, førstelektor i naturfag ved NTNU.

ØKT BEVISSTHET: Unni Eikeseth ved NTNU mener folk bør bli mer bevisste på hvordan de kan unngå slike stoffer Foto: Elin Iversen
ØKT BEVISSTHET: Unni Eikeseth ved NTNU mener folk bør bli mer bevisste på hvordan de kan unngå slike stoffer Foto: Elin Iversen

Hun har skrevet bok om miljøgifter fra et forbrukerperspektiv.

– Dette viser bare at PFAS-stoffene virkelig har infiltrert hele livet vårt.

Kritiserer danske myndigheter

Ekspertene er klare på at fordelene med morsmelk for barnet er større enn risikoen fra miljøgifter.

Men flere danske forskere har likevel gått hardt ut mot danske myndigheters anbefalinger til kvinner som er utsatt for høye konsentrasjoner.

Nylig ble det påvist PFAS i drikkevannet flere steder i Danmark, og det har satt i gang en debatt om rådene som gis til gravide og ammende kvinner i de utsatte områdene.

Nyfødte mer sårbare

En av forskerne som deltar i debatten er Philippe Grandjean, professor i miljømedisin og forskningsleder på Syddansk Universitet.

BEKYMRET: Philippe Grandjean er ekspert på PFAS-stoffer. Foto: Syddansk Universitet
BEKYMRET: Philippe Grandjean er ekspert på PFAS-stoffer. Foto: Syddansk Universitet

Han forklarer at fostre og nyfødte er mer sårbare for PFAS enn voksne, blant annet fordi de veier mindre og er under utvikling.

Bør gravide og ammende kvinner tenke på hva de spiser med hensyn til PFAS?

– En mor kan overføre så mye som halvparten av sitt PFAS til barnet ved langvarig amming, men dette er noe hun selv har fått opphopet i kroppen gjennom mange år. Derfor spiller det ikke noen særlig rolle hvor mye PFAS hun får i seg mens hun ammer, mener han.

Inntaket kan reduseres

Folkehelsa skriver på sine nettsider at det er mulig å redusere inntaket av PFAS ved å endre kostholdet.

– Det er behov for å redusere eksponeringen, men det må skje uten at det går ut over kvaliteten på kostholdet, sier Helle Katrine Knutsen.

Unni Eikeseth ved NTNU mener folk bør bli mer bevisste på hvordan de kan unngå slike stoffer:

– Vi trenger kunnskap slik at vi kan gjøre opp vår egen mening og unngå produkter med mye miljøgifter. Som vanlig forbruker kan man velge miljømerkede varer, som for eksempel svanemerkede varer.

Helseeffekter av PFAS:

    • Immuneffekter: PFAS forstyrrer immunsystemet. De hemmer utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker. Dette er den mest følsomme effekten, det vil si den effekten som sees ved lavest eksponering både i forsøksdyr og mennesker.
    • Kolesterol: Det er vist sammenheng mellom PFAS-eksponering og en liten økning av kolesterolnivåer hos voksne.
    • Leverskade: Økning i levervekt er en effekt som sees i forsøksdyr ved relativt lav eksponering for alle PFAS-er som er undersøkt. På grunn av måten PFAS påvirker leveren på, og kjente forskjeller mellom forsøksdyr og mennesker, så er ikke denne effekten relevant for mennesker.
    • Fødselsvekt: Det er mulig at høye PFAS-nivåer hos mor i svangerskapet er årsak til noe lavere fødselsvekt hos barn, men denne reduksjonen er liten og betydningen for helsa er uklar.
    • Stoffskifte-påvirkning: Mange PFAS-er reduserer stoffskiftehormonene T3 og T4 i forsøksdyr, men påvirker ikke nivået av tyreoidea-stimulerende hormon (TSH).
    • Fosterutvikling: Eksperimenter på mus viser at en lav eksponering for ett PFAS-stoff på fosterstadiet og tidlig etter fødselen forstyrrer utvikling av melkekjertlene. Det er ikke klarlagt om tilsvarende kan skje i mennesker.
    • Kreft: To PFAS-stoff er kreftfremkallende i lever i forsøksdyr. Det er ikke konkludert om PFAS er kreftfremkallende hos mennesker.

Kilde: FHI