ØKTE PRISER: Matvarepirsene har økt kraftig det siste året. Foto: Morten Leander Kristoffersen / TV 2
ØKTE PRISER: Matvarepirsene har økt kraftig det siste året. Foto: Morten Leander Kristoffersen / TV 2

Matvareprisene øker: Slik forklarer kjedene problemet

GOD MORGEN NORGE ( TV 2): Matvareprisene har økt med 12,1 prosent siden september i fjor. – Vi setter ikke opp prisene mer enn vi må, sier Ingvill Størksen i Coop.

God morgen Norge inviterte matbransjen til å forklare hvorfor prisene har gått opp. Coop og Bunnpris stilte opp i sending. NorgesGruppen og Rema 1000 fikk også invitasjon, men hadde ikke mulighet til å stille til intervju.

– Vi setter ikke opp prisene mer enn vi må. Det er mye her verken vi eller leverandørene har kontroll over. Vi ser økte strømpriser. Vi ser økte drivstoffpriser. Vi ser økte emballasjekostnader og råvarekostnader. Dette handler om verdensmarkedet, forteller Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop.

REPRESENTERTE COOP: Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop. Foto: God morgen Norge
REPRESENTERTE COOP: Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop. Foto: God morgen Norge

Den kraftige prisøkningen i dagligvarebutikken merkes hos de aller fleste hver gang man handler mat. De høye prisene kommer i tillegg til alt annet som har blitt dyrere den siste tiden.

Norske landbruksprodukter som mel, smør og svinekjøtt, har alle økt over 20 prosent i pris.

– Får bonden dette rett i hånda da eller?

– Her er det to ting. Landbruksprodukter må også behandles videre. Man kjøper sjelden en hel gris, men man kjøper pølser. Det koster å videreforedle disse produktene og der går det noen kostnader. Norske landbruksprodukter og kjøtt er dessverre en typisk vare vi ofte selger med tap, hevder direktøren.

Størksen sier at hun unner bøndene et godt jordbruksopprør, og synes det er synd at de er i den situasjonen der også de treffes av veldig høye kostnader.

Flere faktorer

Størksen registrerer at det ønskes mer åpenhet i bransjen hennes. Noe hun også selv ønsker.

– Det vi ønsker er en marginstudie der man ser hvilke marginer man tar i de forskjellige leddene i dagligvarekjeden, for å få en bedre debatt om det er noen som skor seg unødvendig på det, for det gjør hvertfall ikke vi, sier Størksen.

At matprisene har økt mener hun må ses i sammenheng med flere faktorer. Noen varer som mel, smør, ost og kjøtt har økt mer enn prisøkningen fra deres grossister.

– Det er vanskelig å se på enkeltvarer. Dette må ses i en sammenheng med kampanjer og tilbudsperioder, og tidspunkt på året enkelte varer trekker kunden mer inn i butikkene enn andre.

– Noen av disse varene er solgt med tap i perioder. Det går ikke i en situasjon som er så vanskelig som den vi står i nå. Vi har de samme kostnadsøkningene som bøndene har, og som forbrukeren har. Vi får også høyere strømpriser og drivstoffkostnader. Det er klart at dette treffer oss direkte og i tillegg har vi hatt rekordhøye prisvarsler og prisøkning fra leverandørene. Der forhandler vi det beste vi kan.

Størksen legger til at det også er mye de i bransjen, som påvirker prisene, som de ikke rår over. Her nevner hun krigen i Ukraina som et eksempel.

Krevende tider

Et ord man har sett mye i det siste er såkalt «krympflasjon», eller «shrinkflation» på engelsk. Fenomenet går ut på at varer krymper i innhold, uten at prisen settes tilsvarende ned.

– Færre egg til tilsvarende pris, grønnsåpeflasker er halvert i størrelse til dobbel pris. Forstår dere at forbrukerne kan føle seg litt lurt?

– Ja. Det forstår jeg, men de produktene du nevner må du nesten ta med produsentene. Det er ikke vi som påvirker det, sier administrerende direktør, Kjell Engløkk, i I.K Lykke/Bunnpris.

– Hva med prisene, da?

– Vi kalkulerer prisene slik at vi dekker våre kostnader. Så skal vi ha en liten margin igjen til slutt i butikken. forteller Engløkk.

– Vi har tjent penger

Størksen forteller at de ser at det kan være vanskelig for mange akkurat nå. Det merker også bransjen selv.

– Det går rundt, men det er krevende tider – også når du ser på marginbilde i dagligvarehandelen. Vi har hatt en margin på rundt én prosent de siste fem årene. Det inkluderer de gode tallene vi hadde under pandemien, da måtte folk handle i butkken og ikke på restaurant. På leverandørsiden ser de helt andre marginer enn det vi har. Vi har store volumer, men vi små marginer, sier hun.

– Har dere tjent penger det siste året?

– Vi har tjent penger, men det er ikke mye. Det som er forskjell på oss og andre er at når vi tjener penger går det til våre eiere. Her er to millioner medeiere og det er forbrukere. Sjefen vår er kunden og kunden vår er opptatt av lav pris, godt utvalg og god kvalitet, og godt utbytte, sier Størksen i Coop.

Nylig møtte God morgen Norge Sven Martin, som må snu på hver krone for å ha råd til mat. Han er én av nesten en halv million mennesker som sliter økonomisk i disse tider.

– Hva snakker dere om på kontoret når dere vet om at så mange sliter økonomisk?

– Det er veldig vanskelig. Disse menneskene eier oss. Det er klart at vi ser at dette er vanskelig for dem og at det kommer på toppen av økte strømpriser, drivstoffutgifter og så videre. For oss er det viktig å gi forutsigbarhet og vi har derfor satt et pristak på de 200 mest solgte varene våre. På disse varene går ikke prisene opp. Det garanterer vi, forteller hun.

2, 3 millioner i strømregning

– Når tror dere det kan bli billigere å handle mat i norske matbutikker, eller skal det bli mye dyrere fremover?

– Det jeg tror, og det vi ser hver dag, er effekten av den kraftige veksten i energikostnadene, og spesielt strøm. Den har ikke slått fullt ut enda i industrien, men for vår egen del har vi butikker som før hadde 40.000 i strøm på en måned og nå betaler de 200.000 kroner. I strømregninger har noen gått fra 480.000 til 2, 3 millioner. Nå har myndighetene snakket om en strømstøtte, men det har ikke kommet en eneste strømstøtteordning eller søknadskjema per i dag, sier Kjell Engløkk i I.K Lykke/Bunnpris.

Engløkk tror de får en tøff periode foran seg nå.

– Vi har elleve butikker som er berettiget til strømstøtte, men da må man ha strøm som utgjør mer enn tre prosent av din omsetning. På de konkrete butikkene utgjør dette åtte til ti prosent av omsetningene. Når vi har margin på én til tre prosdent, men dette blir verre før det kommer til å snu. Jeg tror det blir tøft en perioden nå, sier han.