Kastet ut av Tinder:
– Det er sårt

Etter smarttelefonenes innmarsj har sjekkeapper som Tinder blitt standardinventar i søkende singles appbibliotek.

Oppskriften er enkel: Du lager en profil og flagger med bilder, interesser og en biografi.

Så presenterer Tinder andre brukeres profiler basert på dine preferanser, og du kan sveipe til høyre eller venstre, avhengig av om du liker det du ser eller ei.

Men møteplassen er ikke problemfri; det fikk i alle fall Serenne Vikebø erfare tidligere i år.

– Jeg fikk plutselig en e-post hvor det sto at jeg er utestengt på livstid.

– Det kom som et sjokk, for jeg er helt sikker på at jeg ikke har brutt noen regler eller retningslinjer.

– Det eneste jeg kan forstå at skiller min profil fra andre profiler er rullestolen.

Vikebø fortviler over veggen hun nå møter.

– Jeg var sikker på at den første utestengelsen var en feil, men etter å ha laget en ny profil med en venninnes telefonnummer tok det ikke lang tid før jeg var utestengt igjen. For hvert steg ble jeg mer og mer lei meg.

– Flere som sliter

TV 2 meldte i fjor høst at Tonje Frigstad fikk kontoen sin stengt. TV 2 hjelper deg kjenner også til flere andre som mener seg uriktig utestengt fra datingappen.

– Dette viser at det er flere som sliter med det samme, sier Vikebø.

På Tinders nettside stadfestes det at en utestengt konto ikke vil kunne åpnes igjen, og at:

«Hvis du har tilbakemeldinger om denne prosessen, kan du gjerne skrive til oss nedenfor. Vi ber om forståelse for at vi kanskje ikke har tid til å svare på alle individuelle henvendelser. »

– Jeg sendte først henvendelser ukentlig, men innså etter hvert at de ikke kom til å svare meg, sier Vikebø.

Vikebø er frustrert og forvirret.

– Jeg har ikke brukt upassende bilder eller sendt upassende meldinger, presiserer hun.

– Jeg mistenker at noen rapporterer meg av diskriminerende årsaker.

Kommenterte funksjonshemningen

21-åringen har en muskelsykdom, og tror at funksjonshemningen hennes har noe med utestengelsen å gjøre.

Hun hadde mange bilder av seg selv i rullestol på profilen, og estimerer at 90 prosent av de som henvendte seg til henne nevnte funksjonshemningen hennes i første melding.

– Jeg kan selvsagt ikke vite hvem som har anmeldt meg, eller om det er de samme personene, men det finnes mange som mener at funksjonshemmede ikke har samme rett til å finne seg kjæreste eller få familie. Det kan man se i media hele tiden, mener Vikebø.

– Sårt

– Det er sårt å bli utestengt fra Norges største dating-nettverk, og man føler seg mistenkeliggjort når man forteller om det.

Vikebø kjenner flere med samme diagnose som henne, som har møtt kjærestene sine på Tinder.

– For meg og mange andre funksjonshemmede er nettdating den enkleste, og for noen den eneste, måten å møte noen på. Dermed er det ekstra sårt å bli utestengt.

– Jeg har i likhet med alle andre en seksualitet og et behov for å skape relasjoner, og jeg ønsker derfor utrolig sterkt å komme tilbake på plattformen, sier hun.

21-åringen er kritisk til systemet.

– Jeg vil gjerne ha kontoen min tilbake, samt beskyttet, slik at neste gang jeg blir rapportert, er det et ekte menneske som må se over og avgjøre om jeg har gjort noe for å fortjene å bli utestengt.

– I dag er nemlig reglene slik at hvis du blir rapportert en gang av hvem som helst, så blir du utestengt på livstid, mener hun.

– Modereres av en ekte person

Tinder holder kortene tett til brystet. Selskapet vil ikke si noe om begrunnelsen for Serennes utestengelse til TV 2 hjelper deg, og viser til personvernet.

De ønsker heller ikke å oppgi tall for hvor mange norske brukere som har blitt utestengt, ei heller hvorfor utestengte brukere ikke får en forklaring.

Selskapet avkrefter i en e-post til TV 2 hjelper deg at du kan utestenges på grunn av én feilaktig rapportering:

«Alle permanente utestengelser modereres av en ekte person», opplyser selskapet via sitt norske pressekontor Släger.

– Ikke viktig å holde brukerne fornøyde

Bår Stenvik er forfatter av «Det store spillet», en bok som handler om å overleve i algoritmenes tidsalder. Han er ikke overrasket over Serennes historie.

– Selskaper som Tinder har en tilnærmet monopolsituasjon på sitt område. Da er det ikke så viktig å holde brukerne fornøyde, siden de uansett ikke har noe annet sted å gå, sier Stenvik.

Men hva tjener Tinder på at brukere ikke føler seg hørt?

– Spørsmålet er kanskje hva de ville tapt på å ha en god kundeservice. Da ville de måtte bruke mye ressurser på å behandle klager. Det vil de ikke, om ingen tvinger dem. Om de begynte å lytte til kundene, ville dessuten det stimulere flere til å klage.

– En så stor kommersiell aktør har lite å tjene på å være etterrettelig og transparent om de ikke må, sier Stenvik.

Drar linjer til Sovjet

Han mener algoritmene stadig er i endring, og at det er en bevisst strategi fra Tinder å unngå at brukerne vet hva slags oppførsel som lønner seg og ikke.

– På samme måte holdt kommunist-toppene under Sovjetunionen sine byråkrater konstant på tå hev ved å la dem leve i uvisse og forvirring om hva som egentlig ville vinne dem gunst hos noen høyere oppe i systemet.

Tinder ønsker ikke å kommentere Stenviks uttalelser.

Serenne Vikebø er uansett ikke klar for å gi opp kampen.

– Jeg kommer til å sende et par flere henvendelser til Tinder. Om jeg ikke får svar, vil jeg nok prøve andre apper, selv om de har færre brukere enn Tinder, sier hun.