– Inneholder mer sukker enn Cola
Ida Gran-Jansen raser mot barnegrøt, og mener forbrukerne blir lurt.
– Jeg som forbruker ville regnet med at et produkt som er merket «ikke tilsatt sukker», ikke skal inneholde dobbelt så mye sukker som en Cola per 100 gram.
Det sier kokebokforfatter og TV-profil, Ida Gran-Jansen (35), om barnegrøten fra Nestlé.
Se svaret fra Nestlé lenger ned i saken.
Gran-Jansen har delt sin frustrasjon i en video på Instagram:
– Jeg sier ikke dette for å «shame» de som gir grøtpulver til barn, men forbrukere fortjener å ta bevisste valg i butikken, sier hun til TV 2 hjelper deg.
Barnegrøten fra Nestlé inneholder nemlig noe 35-åringen stusser veldig over.
Dobbelt så mye som Cola
Det var helt tilfeldig at Gran-Jansen kom over produktet fra Nestlé.
– Jeg ble først oppmerksom da Maja Skogstad la ut en post om hvor mye sukker barnegrøt fra Nestlé faktisk inneholder.
– Det er jo grøt som i hovedsak er laget på korn og melk, og tilsynelatende ikke har tilsatt sukker. Men så er det jo noe de gjør for at grøten blir så søt, forteller hun.
Gran-Jansen undersøkte derfor næringsinnholdet nærmere, og så at det i Nestlé sin barnegrøt er 22 gram sukkerarter per 100 gram.
– Det er dobbelt så mye som i Cola, sier 35-åringen.
Men hvordan er dette mulig, når det ikke er tilsatt sukker?
– Det de har gjort, er å bruke enzymbehandlet hvetemel, altså nedbrutt hvetemel, som gjør kornet mye søtere enn det ville vært i sin naturlige form.
Hun stusser også over at hovedingrediensen er nedbrutt hvetemel som i seg selv har få helsemessige fordeler, ifølge Gran-Jansen.
– Villedende markedsføring
– I tillegg bruker de store mengder melkepulver som har et kjempehøyt sukkernivå, forklarer hun.
– Dette er veldig ultraprosessert og bearbeidet.
Gran-Jansen er tydelig på at hun mener det blir feil å merke produktet med «ikke tilsatt sukker».
– Villedende markedsføring! Alle kjøper jo dette i god tro om det er kjempesunt for barn.
– Forbrukere stoler på det som lages til barn, og når det står «ikke tilsatt sukker», så tror man jo på det. Men her blir forbrukere lurt.
Hun forteller at hun har fått mye repons fra følgerne sine etter at innlegget ble postet.
– Jeg mistenkte at flere ikke var klar over dette, sier 35-åringen, som selv er trebarnsmor.
Gran-Jansen mener det bør gjøres en gjennomgang av reglene for når man har lov til å skrive «ikke tilsatt sukker» og ikke.
– Burde ikke vært lov
TV 2 hjelper deg tar kontakt med Maja Skogstad, bedre kjent som @ernaeringsmamma med 60.000 følgere på Instagram. Hun har en master i samfunnsernæring.
I likhet med Gran-Jansen reagerer Skogstad på at produsenten velger å trykke «ikke tilsatt sukker» på pakken.
– Jeg mener det ikke burde vært lov. De har prosessert hvetemelet slik at det blir til sukkerarter. De har rett og slett lurt forbrukere.
«Smaksvindu»
Skogstad mener i tillegg at det kan være vanskelig å gå fra kjøpegrøt til hjemmelaget:
– Når barn er rundt fire måneder gammel, så finnes det et «smaksvindu». Det handler om at dersom du gir mange forskjellige råvarer nå, så legger du til rette for at barn vil like flere matvarer senere.
– Her handler det altså om å utnytte smaksvinduet og introdusere barn for for eksempel sellerirotmos og brokkolimos.
– Etter hvert som smaksvinduet gradvis lukkes, så kommer den neofobiske fasen, altså frykten for alt som er nytt.
– En vanlig utfordring jeg ser fra foreldre som har gitt kjøpegrøt først, er at de har vansker med å gå over til hjemmelaget grøt. Mest sannsynlig fordi kjøpegrøten er så søt.
Hun legger til at også blodsukkeret og tennene påvirkes negativt av for mye sukker i ung alder.
Mattilsynet: – Ernæringspåstand
Seniorrådgiver i seksjon for biologisk mattrygghet i Mattilsynet, Olga Soleng, forklarer nærmere rundt merking av barnematprodukter:
– Merking «uten tilsatt sukker» er en såkalt ernæringspåstand. En ernæringspåstand gir informasjon om innholdet av energi, næringsstoffer eller andre stoffer i et næringsmiddel.
– En påstand om at noe ikke er tilsatt sukker, kan derfor kun framsettes dersom produktet ikke er tilsatt monosakkarider, disakkarider eller andre næringsmidler på grunn av deres søtende egenskaper.
– Dersom sukkeret forekommer naturlig i næringsmiddelet, bør følgende finnes på etiketten: «med et naturlig innhold av sukker», sier hun.
Nestlé: Opptatt av helhet
Kommunikasjonssjef i Nestlé Norge, Celin Huseby, forklarer at Nestlé ser på det totale næringsbehovet til barn:
– Vi jobber aktivt med å ha en helhetlig tilnærming til produktutvikling, som blant annet betyr at vi ser på det totale energi- og næringsbehovet til barn, og ikke kun på enkelte ingredienser som for eksempel hvetemel eller melkepulver.
– Hensikten med å bruke nedbrutt hvetemel er altså ikke å tilføre søthet til grøten, men å optimere energitetthet og oppnå alders-riktig tekstur på grøten med tanke på munnmotorikk.
– Viktig å skille
Videre forklarer Huseby nærmere bruken av «sukker».
– Det er viktig å skille mellom raffinert sukker og naturlig forekommende sukkerarter.
– Vi tilsetter ikke raffinert sukker i grøten. Vi bruker ingredienser som inneholder naturlige sukkerarter, noe som deklareres på forpakningen, understreker hun.
Huseby sier at norske myndigheter anbefaler industriprodusert barnegrøt, for å dekke opp for jern og andre næringsstoffer som bidrar til vekst og utvikling.
– Vi som barnematprodusent må vi inkludere en minimum mengde med melkeprotein i babygrøt for at det skal anses å være en fullverdig babygrøt og møte minimumskravet i regelverket.
Vil se på kommunikasjonen
Likevel påpeker Huseby at hun glad for at forbrukere stiller spørsmål ved deres produkter:
– Vi i Nestlé ser positivt på at forbrukere kommer til oss med spørsmål om emballasje og produktinformasjon. Et slikt fokus gjør at vi får mulighet til å forbedre oss og om mulig bli enda tydeligere i vår kommunikasjon utad.
– Etter innspill fra forbrukere, vil vi se på om denne kommunikasjonen kan bli enda tydeligere i fremtiden, avslutter hun.
Lag grøten selv
Ida Gran-Jansen mener flere med fordel kan droppe ferdiggrøten, og heller lager den selv.
– Man går jo fra å amme, som er det mest naturlige vi gjør, til at barnet skal over på pulvergrøt og matglass. Hvorfor ikke lage den naturlig hjemme helt selv, avslutter hun.