Gikk ned 11 kilo med omstridt diett – ekspertene er skeptiske

I lengre tid har lytterne til P5 Hits fulgt programleder Niklas Silseth Baarli i hans forsøk på å bli kvitt noen kilo.

– Jeg har prøvd å trene, men ikke så lenge. Jeg har prøvd bare kjøtt, uten kjøtt, smoothie og juice, lavkarbo og høykarbo. Jeg har prøvd det som er av dietter med veldig lite hell, sier programlederen, som vi også kjenner fra Farmen, 71 grader nord kjendis og Sofa.

De siste tre månedene har han prøvd en ekstrem slankevariant:

– Jeg spiser bare ett måltid om dagen, og det fungerer som bare det. På den dietten gikk jeg ned 11 kilo før jul, sier Niklas Silseth Baarli.

Hva veier han etter jul? I videoen øverst går han på vekta!

Er dietten farlig? Helsedirektoratet foreslår en måltidsrytme med tre hovedmåltider og to mellommåltider.

– Det er ikke noe fysiologisk galt med å spise en gang om dagen. Har du et godt energilager er det ikke farlig. Utfordringen er selvfølgelig å få med alt det du trenger i dette måltidet. Dessuten kan det være vanskelig sosialt, sier ernæringsbiolog Marit Kolby, som er høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole.

Baarli oppfyller definitivt ikke kravet til «alt du trenger i et måltid»:

– Jeg spiser bare dritt når jeg spiser. Det er ofte kebab eller pizza. Jeg prøver innimellom å dra på med fancy måltider, men jeg er så lat at det ofte ender med frossenpizza, sier programlederen.

Tarmen trenger pause

Ernæringsbiolog Marit Kolby er tilhenger av å redusere antall måltider. I bestselgerboken «Hva og når skal vi spise?» tar hun et oppgjør med teorien om at frokost er det viktigste måltidet og at det er sunt med mange små mellommåltider.

– Tarmen får mye juling når vi spiser. Det er kjemiske stoffer fra både mat og bakterier, vi skiller ut galle og bukspytt, og det blir også mekanisk slitasje på tarmen. Så den går litt i stykker hver gang vi spiser.

– Dette er helt normalt, men derfor trenger tarmen også reparasjon. Det gjør tarmen mest om natta, men også mellommåltider kan avbryte biologiske prosesser som skal holde tarmen frisk.

Dermed skulle man tro at den såkalte 16:8-dietten var perfekt, der man faster i 16 timer og spiser i åtte.

– Det er ikke nødvendig hvis man er frisk og funksjonell, men kan være nyttig for de som har mye mageproblemer. Har man fordøyelsesplager, ledd- og muskelsmerter, hodepine og lav energi kan man forlenge nattfasten og se om det hjelper.

– Jeg anbefaler minimum 12 timer nattfaste, sier Kolby.

– Fortere mett

Baarli gir tarmen en solid pause ved ett-måltids-dietten, men for de fleste virker det jo ekstremt utfordrende å gjennomføre den.

– Det er veldig vanskelig i starten. Du er sulten hele tiden. Siden hodet vet du er på diett blir alt fristende. Etter hvert kommer du over kneika og lysten på mat forsvinner, sier Baarli.

Han sier han ikke spiser gigantporsjoner på sitt ene måltid.

– Magen blir mindre og mindre. Derfor blir man mettere fortere, mener han.

Kommer an på størrelsen

Professor Jøran Hjelmesæth, som er seksjonsoverlege ved Hormon, overvekt og ernæringsavdelingen (tidligere Senter for sykelig overvekt) ved Sykehuset i Vestfold, er skeptisk til Baarlis diett.

– Hvis du spør om det virker, er det jo et spørsmål om hvor stort måltidet er. Er det bittelite virker det kjempebra. Er det stort virker det ikke, ler Hjelmesæth.

Før han mer alvorlig besvarer spørsmålet:

– Vitenskapelig holder ikke dette mål. Det kan kanskje fungere for noen, men ikke mange. Du blir ikke syk, og det er ikke farlig. Så hvis han har suksess med dette, skal jeg ikke ta fra ham gleden.

Han legger til at han ikke tror denne dietten vil ha langvarig suksess.

Se hvilken diett eksperten foreslår lenger ned i saken.

Slanket seg i ti år

Hjelmesæth kan ha et poeng. For Baarli har hoppet på og av slankekurer siden han var 23 år gammel.

– Jeg er jojo-slanker. Jeg spiser og spiser og spiser. Så ser jeg meg i speilet og sier: «Nå må du gjøre noe». Denne gangen var det da jeg så meg selv vagge rundt som programleder for Farmen. Det var nesten slik at klipperne la på tuba-lyd da jeg gikk oppover bakken, sier programlederen, som ikke har noe imot å være litt lubben.

– Problemet er når jeg blir bælfeit. Da må jeg gjøre noe med det.

Baarli fortsetter å spise ett måltid om dagen. Målet er å komme ned på 95 kilo.

Oppskriften på varig vektnedgang

Jøran Hjelmesæth mener varig vektnedgang har visse fellesnevnere. Han viser til Nasjonalt vektkontroll-register (NWCR) i USA som følger 10.000 mennesker som har gått ned i vekt og klart å holde vekten. Suksesskriteriene er en diett som inneholder lite kalorier og fett, kombinert med høy aktivitet.

78 prosent spiser frokost hver dag.

75 prosent veier seg minimum en gang i uken.

62 prosent ser mindre enn ti timer TV i uka.

90 prosent trener i snitt én time om dagen. Gåturer er det mest vanlige.

Dette er i tråd med undersøkelsen TV 2 hjelper deg gjorde i samarbeid med Respons analyse i 2019.

1000 av respondentene hadde prøvd å redusere vekten. 72 prosent av disse hadde gjort det ved sunnere kosthold. Av de 72 prosentene hadde 55 prosent i stor grad lyktes med å gå ned i vekt.

– For å få langvarig effekt må du gå et skritt videre og endre levevaner. Det finnes ingen mirakelkur. Har du ikke planlagt en overgang til det vanlige liv går du ofte opp i vekt og kanskje mer enn du veide før. Det er slik jojo-slanking oppstår, sier Hjelmesæth.

– For å få en kickstart kan man gå på en lavkaloridiett for å få en rask vektnedgang. Men det er viktig å planlegge overgangen til et mer vanlig kosthold, sier Hjelmesæth.

Han foreslår knekkebrød-kuren som ved sykehusene brukes som en lavkaloridiett før slankeoperasjoner. Med mellom 800-1200 kalorier per dag, vil denne dietten føre til rundt en til to kilo vektnedgang i uka, mest de første ukene.

– Det har vært en oppfatning om at langsom vektnedgang gir best langvarig effekt. Derfor har vi ved Sykehuset i Vestfold gjort en studie i samarbeid med Roede. Nærmere 300 personer trakk lodd om å utføre en 16 uker langsom eller rask vektnedgang. Deretter fikk de et holdevekten-kurs for å stabilisere vekten. Etter ett år ble vekttapet målt.

– Resultatene var meget gode i begge grupper, men viser at den raske metoden ga gjennomsnittlig 15 prosent vektnedgang og den langsomme 11 prosent, sier Hjelmesæth.

Han understreker at studien ennå ikke er fagfellevurdert eller publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Test av olivenolje: Kun én av disse ble godkjent: