Enighet om lakseskatten: – En elendig prosess fra regjeringspartienes side

Det er enighet på Stortinget om å redusere lakseskatten fra 35 til 25 prosent. Men regjeringens budsjettpartner SV er ikke med på avtalen, og varsler omkamp.

– ELENDIG: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har ikke gitt opp kampen om lakseskatten. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
– ELENDIG: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har ikke gitt opp kampen om lakseskatten. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus varsler torsdag at de er enige om flere endringer når det gjelder den omdiskuterte lakseskatten.

– Etter en lang prosess sikrer vi nå at Stortinget vedtar prinsippet om grunnrente i havbruk. Avtalepartene sikrer også flertall for en skattesats på 25 prosent og en økning i rabatten på formuesskatteverdien for oppdrettskonsesjoner til 75 prosent, sier saksordfører Geir Pollestad (Sp) i en pressemelding.

Saksordfører Geir Pollestad (Sp). Foto: Frode Sunde / TV 2
Saksordfører Geir Pollestad (Sp). Foto: Frode Sunde / TV 2

I tillegg til reduksjon i lakseskatten, gjøres følgende endringer fra regjeringens opprinnelige forslag:

  • Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 prosent til 75 prosent.
  • Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
  • Det fremmes også flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

Avtalen innebærer at partiene vil fremme et felles forslag til behandlingen av saken i Stortinget 31. mai.

SV raser: – For dårlig

– Denne avtalen er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling, derfor kunne vi ikke støtte den, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski i en uttalelse til TV 2.

Torsdag ble det kjent at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus er enige om lakseskatten, som blir på 25 prosent.

– Dette har vært en elendig prosess fra regjeringspartienes side, der vi har vært konstruktive og klare til forhandlinger, men vi kan selvfølgelig ikke støtte en avtale der vi ikke får gjennomslag for våre viktigste prioriteringer, sier Kaski.

 Foto: Alf Simensen/NTB
Foto: Alf Simensen/NTB

Varsler nye runder

Regjeringen innfører altså grunnrenteskatten uten budsjettpartneren SV, noe Kaski mener skaper uforutsigbarhet for næringa.

– SV foreslo forbedringer i skatten og viktige miljøkrav, blant annet stans i nye konsesjoner til torskeoppdrett til konsekvensene er utredet, men det fikk vi dessverre ikke gehør for, sier hun.

– SV har vært pådriver for en grunnrenteskatt på havbruk, og vi vil nå stemme for vårt forslag når saken behandles i Stortinget.

Kaski bekrefter til NTB at SV vil forsøke å endre skatten i forbindelse med statsbudsjettforhandlingene til høsten.

– Det blir nye runder om grunnrenteskatten i Stortinget, lover hun.

Finanspolitisk talsperson i Høyre, Helge Orten. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
Finanspolitisk talsperson i Høyre, Helge Orten. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

– Bidrar ikke til forutsigbarhet

Også Høyre mener avtalen bidrar til uforutsigbarhet.

– Regjeringens rotete prosess har nå fått sitt foreløpige punktum. Ettersom SV ikke er en del av enigheten, kan årlige budsjettforhandlinger med SV gi økninger i skatten. Dette bidrar ikke til forutsigbarhet for denne viktige næringen, sier partiets finanspolitiske talsperson Helge Orten.

Han varsler samtidig at skattesatsen heller ikke ligger fast dersom Høyre kommer i maktposisjon, og at de verken er fornøyd med innretningen eller nivået.

– Et kjempeproblem

Rødt mener avtalen er gjort med et unødvendig smalt flertall, som går inn for et skattenivå som er nærmere Høyres ønske enn regjeringas opprinnelige forslag, sier nestleder og medlem i finanskomiteen Marie Sneve Martinussen via en e-post til TV 2.

SER RØDT: Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og medlem i finanskomiteen. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
SER RØDT: Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt og medlem i finanskomiteen. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

– I realiteten har regjeringa kun vært interessert i å ha reelle forhandlinger til høyre, og gitt et falskt inntrykk av å ha åpne dører for alle oss som ønsker grunnrenteskatten velkommen, sier hun.

– Ap og Sp har et kjempeproblem hvis de vil overleve ved regjeringsmakta og burde ikke ta venstresida i Stortinget for gitt. Resultatet er greit nok, men hvis regjeringa ikke har et dødsønske må de jobbe med styringsevnen sin.

Venstre: – En god løsning

– Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseire. Kyst-Norge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer. Dette er en god løsning både for kysten, havbruksnæringen og fellesskapet, sier Venstrerepresentant Sveinung Rotevatn.

GLADLAKS: Sveinung Rotevatn sier at Venstre har fått gjennomslag for sitt hovedkrav i avtalen. Foto: Truls Aagedal / TV 2
GLADLAKS: Sveinung Rotevatn sier at Venstre har fått gjennomslag for sitt hovedkrav i avtalen. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Lakseaksjene til værs

Hovedindeksen falt svakt, men for sjømatnæringen ble det en jubeldag på Oslo Børs etter nyheten om avtalen.

Sjømatindeksen fikk et kraftig byks ved 13-tiden og steg til slutt med 7,6 prosent. Selve hovedindeksen falt med 0,2 prosent og endte på 1219,16 poeng.

Flere av sjømataksjene er også blant dagens vinnere på børsen:

  • Salmar stiger med 10,87 prosent.
  • Lerøy Seafood stiger med 9,06 prosent.
  • Grieg Seafood stiger med 9,06 prosent.
  • Mowi stiger med 6,28 prosent.

Mener avtalen har store svakheter

Selv om skattetrykket nå reduseres, er det ikke jubel å spore hos Sjømat Norge.

– Det er uansett et samlet skattetrykk som er for høyt for kystens næringsliv, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark.

Høyre, Frp og KrF slutter ikke opp om forliket. Ystmark håper derfor det blir endringer i skatten hvis det blir regjeringsskifte.

– Vi har hele veien pekt på at det er store svakheter i denne skattemodellen. Det er ikke endret ved dette forliket. Modellen er byråkratisk, krevende for bedriftene å administrere, og det er en skatt som innføres med tilbakevirkende kraft.