– En gledens dag
Sjefsøkonom tror Silicon Valley Bank-konkursen kan være gode nyheter – for flere av oss.
Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika sier markedet tror på færre renteøkninger og en lavere rentetopp i Norge etter at amerikanske Silicon Valley Bank kollapset.
– Nå priser vi inn at renten settes opp til 3 prosent i mars og så stopper, før den settes ned neste vår, sier Andreassen til NTB.
– For en uke siden var forventningene at renten bare skulle opp, opp, opp, sier han og legger til at noen prognoser pekte på en rentetopp på opptil 4 prosent.
Mindre renteoppgang enn ventet er godt nytt for hvermannsen.
– For en vanlig lektor med to barn og stort boliglån er dette en gledens dag, sier Andreassen.
– Guffen stemning
Silicon Valley Banks kollaps beskrives som den største bankkollapsen i USA siden finanskrisen mellom 2007 og 2009.
Bankkollapsen i USA har mandag også gitt uro på børsen her hjemme. Oslo Børs falt kraftig, og var ned 3,19 prosent klokka 13.43.
Store europeiske bankaksjer, som for eksempel DNB, får juling på børsen mandag. DNB er ned 4,49 prosent klokken 15.
I tillegg faller oljeprisen kraftig og omsettes klokken 13.36 for under 79,2 dollar fatet.
Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea, slår fast at nedgangen skyldes et marked som har blitt bekymret på grunn av hendelsene i USA.
– Man begynner å få litt guffen stemning på børsen, sier Næss, som understreker at dette er naturlige svingninger i markedet.
Det er nettopp den gufne stemningen som kan gi godt rente-nytt, forklarer Næss.
– En slik begivenhet kan skape litt mer negativ stemning i økonomien. Da trenger du kanskje ikke å øke renten like mye, sier Næss.
Tror ikke på smitteeffekt
Næss sin Nordea-kollega, aksjestrateg Joachim Bernhardsen, mener kollapsen i det store og hele har liten betydning for Norge.
– Det er fordi jeg tror at det som skjer i USA er begrenset til et knippe banker med en veldig spesiell forretningsmodell. Og så lenge det ikke ruller videre til en mistillit mot øvrige banker så vil det ha liten effekt for Norge og norske husholdninger, sier han.
Samtidig har den gryende uroen fått den norske kronen til å svekke seg ytterligere, påpeker Bernhardsen.
Ved 15:30 mandag koster en èn euro rundt 11,4 kroner. Èn dollar koster samtidig rundt 10,6 kroner.
– Får dette konsekvenser for rentemøtet neste uke?
– Jeg er helt sikker på at Norges Bank vil kommentere at de følge med på uroen, men i første omgang tror jeg ikke det vil påvirke pengepolitikken, sier Bernhardsen.
– Pengene deres er trygge
Mandag lover USAs president Joe Biden at amerikanerne kan stole på banksystemet. Samtidig sier Biden at verken banksjefer eller investorer skal beskyttes.
– Pengene deres er trygge. Det er ingen grunn til at folk skal løpe ned bankene for å ta ut pengene sine, sier presidenten.
Han lover samtidig at ingen skattepenger skal brukes til å dekke tapene. Kundenes innskudd er beskyttet gjennom innskuddsgarantien, som bankene betaler inn til. Myndighetene har også garantert for innskudd utover den vanlige garantigrensen på 250.000 dollar.
Her hjemme i Norge bekrefter Finanstilsynet at de følger med på situasjonen.
– Finanstilsynet har foreløpig ingen indikasjoner på at norske aktører har vesentlig eksponering mot de aktuelle amerikanske bankene som er rammet av krise. Tilsynet følger utviklingen i markedene tett og vil ved behov ha nødvendig kontakt med banker og andre virksomheter under tilsyn, sier finanstilsynsdirektør, Morten Baltzersen.
Slik kollapset SVB på 48 timer
Silicon Valley Bank (SVB) har spesialisert seg på amerikanske tech-selskaper i startfasen. Selskapene setter pengene i banken mens de jobber med en startup, som er ventet å gi stor avkastning frem i tid.
Banken har altså ikke store renteinntekter på lån, men store innskudd. For å tjene penger på innskuddene har SVB investert disse pengene i obligasjonsmarkedet.
I det siste har imidlertid startup-bedrifter slitt med å få friske penger fra investorer. Dermed var det flere av startup-kundene til SVB som ønsket å ta ut penger fra banken.
Men på grunn av økende renter i USA hadde SVB's investeringer i obligasjonsmarkedet sunket i verdi.
Banken satt altså i en situasjon der verdiene sank, samtidig som stadig flere av kundene ville ta ut innskuddene sine.
SVB var dermed nødt til å selge unna obligasjoner.
Onsdag gikk SVB ut med informasjon om at de hadde vært nødt til å selge en rekke verdier med tap. Dessuten var de nødt til å hente inn 2,25 milliarder dollar ved å selge aksjer i banken.
Det førte til panikk blant viktige selskaper som hadde penger i banken. Disse rådet også andre til å trekke ut bedriftenes kapital fra banken, skriver CNN. Innen fredag morgen ble handelen med SVB-aksjene stanset, og staten California grep inn:
Det amerikanske sikringsfondet FDIC tok kontroll over banken og nesten 175 milliarder dollar i kundeinnskudd.
Da var panikken for alvor et faktum – for alle med innskudd over 250.000 dollar, som er beløpet sikringsfondet FSCI garanterer for, fryktet at pengene var tapt. Det ville føre til et enormt tap for flere av bankens hovedkunder.
Mandag gikk amerikanske myndigheter ut og bekreftet at de stiller med garanti for kundenes innskudd.