Foto: Tom Rune Orset / TV2
Stor TV 2-kartlegging:

Else Marie (86) får ikke sykehjemsplass – familien frykter for livet hennes

På bare tre år har antall avslag på sykehjemsplass i Norge økt kraftig. – Dramatisk, mener forsker.

På kjøkkenet står tallerken, glass og matvarer stablet på benken. 86 år gamle Else Marie Marthinsen klarer ikke å strekke seg til overskapene lenger.

Måltidene må hun lage selv, men det orker hun sjelden, og noen dager spiser hun knapt, forteller familien.

MAT: Kjøkkenutstyr og varer står fremme på benken. Der er de lettest tilgjengelig. Foto: Tom Rune Orset / TV 2
MAT: Kjøkkenutstyr og varer står fremme på benken. Der er de lettest tilgjengelig. Foto: Tom Rune Orset / TV 2

Else Marie føler seg ikke lenger trygg i sitt eget hjem. Hun er dårlig til beins og redd for å falle. De kraftige hostekulene slår ofte pusten ut av henne.

På høyre arm sitter trygghetsalarmen stramt spent fast.

Familien mener ikke at det er forsvarlig at Else Marie bor hjemme lenger. De opplever ikke at de blir hørt.

– Situasjonen er håpløs. Noen ganger kan hun sitte og gråte fordi hun synes det er fortvilende, sier barnebarnet Cathrine Jensen.

ENGSTLIG: Cathrine Jensen er svært bekymret for mormorens helse. Foto: Tom Rune Orset / TV2
ENGSTLIG: Cathrine Jensen er svært bekymret for mormorens helse. Foto: Tom Rune Orset / TV2

Tusenvis i samme situasjon

Else Marie er ikke alene. Rundt om i landet sitter det tusenvis som har fått samme fortvilende avslag som 86-åringen.

TV 2 har gjennomført en stor kartlegging i alle landets 356 kommuner.

Kartleggingen viser at det har blitt gitt 9237 avslag på søknader om sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig fra 2020 til 2022.

På bare tre år har antall avslag økt med 34 prosent.

– Dette er dramatisk høyt, sier Bjørn Lichtwarck, overlege og eldreforsker ved Sykehuset Innlandet.

UROLIG: Eldreforsker Bjørn Lichtwark mener det er urovekkende at så mange eldre blir satt på venteliste når de har behov for en sykehjemsplass. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2
UROLIG: Eldreforsker Bjørn Lichtwark mener det er urovekkende at så mange eldre blir satt på venteliste når de har behov for en sykehjemsplass. Foto: Olav T. Hustad Wold / TV 2

Han er tydelig på at de færreste søker en sykehjemsplass uten at det er et behov.

– Tallene er en ting, men bak et avslag er det også menneskeskjebner som lider under en personlig opplevd utrygghet. Derfor er dette alvorlig, sier han.

– Fortvilende

I en grå og steril høyblokk på Sagene i Oslo har Else Marie bodd i elleve år. Blokken huser over 70 leiligheter som alle er en del av et kommunalt tilbud kalt Omsorg +.

Kommunen beskriver det som boliger for dem som stort sett klarer seg selv, men som føler at det er utrygt, upraktisk eller ensomt å bo i eget hjem.

Else Marie får tre daglige besøk fra hjemmesykepleien. Hjelpen brukes på stell av sår som følge av psoriasis-sykdommen hun har, og å gi medisiner.

I tillegg skal hun få hjelp til matlaging, men ifølge Else Marie har de ansatte sjelden tid til det. To ganger i uken får hun hjelp til å dusje.

 Foto: Tom Rune Orset / TV2

86-åringens omfattende sykdomshistorikk gjør at familien mange ganger frykter det verste.

– Jeg har tenkt flere ganger at «nå er hun død», sier Cathrine.

Mangelen på mat er også en stor bekymring for familien.

– Hun spiser havregrøt til frokost. Utover dagen blir det ofte gifflar og saltstenger i stedet for vanlig mat.

BEDRING: Familien mener at en sykehjemsplass hadde bedret helsen til Else Marie betraktelig. Foto: Tom Rune Orset / TV2
BEDRING: Familien mener at en sykehjemsplass hadde bedret helsen til Else Marie betraktelig. Foto: Tom Rune Orset / TV2

– Det er en fortvilende situasjon, sier Cathrine.

Les hvordan bydelen begrunner avslaget lenger ned i saken.

Inn og ut av sykehus

I desember 2021 søkte barnebarnet Cathrine og Else Maries datter Marit Jensen om sykehjemsplass på hennes vegne. De mente det hastet. Halvåret i forkant hadde Else Marie vært innlagt på sykehus ni ganger, ifølge familien.

Fastlegen til Else Marie skrev i sitt brev til kommunen i 2021 at hun mener 86-åringen ikke klarer seg hjemme alene.

«Hun har vansker med å utføre dagligdagse oppgaver på egen hånd, og klarer så vidt reise seg opp», skrev fastlegen videre.

VANSKER: Else Marie er avhengig av en kontorstol med hjul eller en gåstol når hun skal komme seg rundt i leiligheten. Foto: Tom Rune Orset / TV2
VANSKER: Else Marie er avhengig av en kontorstol med hjul eller en gåstol når hun skal komme seg rundt i leiligheten. Foto: Tom Rune Orset / TV2

Likevel avslo Sagene bydel søknaden. De mener hun er for frisk til å få sykehjemsplass.

Familien opplever nåløyet for å få et fast opphold på sykehjem som svært trangt.

– Må man ha en halv fot i graven for at man skal få sykehjemsplass? For meg så virker det sånn, sier barnebarnet Cathrine.

PUST: Else Marie har søvnapné og restriktiv lungesykdom, som innebærer dårligere lungekapasitet. Hun bruker pustemaskin på natten og når hun hviler. Foto: Tom Rune Orset / TV2
PUST: Else Marie har søvnapné og restriktiv lungesykdom, som innebærer dårligere lungekapasitet. Hun bruker pustemaskin på natten og når hun hviler. Foto: Tom Rune Orset / TV2

Dette har familien også fortalt om til lokalavisen Vårt Oslo.

– For frisk

Bydel Sagene har blitt fratatt taushetsplikten, men ønsker likevel ikke å stille til intervju.

De skriver i en e-post at søknaden om sykehjemsplass ble avslått fordi det ble vurdert at hun kan få forsvarlige helse- og omsorgstjenester i hjemmet ved hjelp av hjemmetjenesten.

Bydelen sier også at avslaget ikke skyldes dårlig kapasitet.

– For å få innvilget langtidsopphold må personen være varig ute av stand til å ta vare på seg selv, eller ikke få dekket daglig behov for helse og omsorgstjenester i hjemmet, skriver kommunikasjonsrådgiver Kathinka Nordhagen Selsjord.

KRITERIER: Ifølge loven må pasienten ha et særlig stort pleie- og omsorgsbehov for å få en sykehjemsplass. Foto: Fride Sørensen / TV 2
KRITERIER: Ifølge loven må pasienten ha et særlig stort pleie- og omsorgsbehov for å få en sykehjemsplass. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Else Maries pårørende klaget avslaget inn til Statsforvalteren i Oslo og Viken, men det førte ikke fram.

I stedet for å oppfylle Else Maries ønske om langtidsopphold på sykehjem, mente kommunen det var tilstrekkelig med korte perioder på sykehjem.

I halvannet år har Else Marie derfor vekslet mellom to uker på korttidsopphold og ti til seks uker hjemme alene i leiligheten.

Tips oss!

Har du et innspill til denne saken, eller til andre saker vi bør skrive om eldreomsorg? Kontakt oss gjerne på helse@tv2.no.

– Alvorlig

I 2020 ga norske kommuner 2688 avslag på søknad om sykehjemsplass eller døgnbemannet omsorgsbolig, viser TV 2s kartlegging.

Året etter økte antall avslag til 2958, før det i fjor økte kraftig til 3591.

Eldreforsker Bjørn Lichtwarck mener avslagene viser at det er et gap mellom det opplevde behovet til pasienter og pårørende og helsepersonell som gir avslagene.

– Det er veldig uheldig. Det medfører en stor belastning for de som får nei, men også for hjemmetjenesten som skal gi omsorg til alle som får avslag, sier Lichtwark.

SYKEHJEM: Lichtwarck minner om at sykehjem er et medisinsk og omsorgsmessig behandlingstilbud som bare til en viss grad kan erstattes av en økt innsats hjemme. Foto: Fride Sørensen / TV 2
SYKEHJEM: Lichtwarck minner om at sykehjem er et medisinsk og omsorgsmessig behandlingstilbud som bare til en viss grad kan erstattes av en økt innsats hjemme. Foto: Fride Sørensen / TV 2

Lichtwarck er svært bekymret for at kommuner med sprengt kapasitet også opererer med strengere kriterier for å gi eldre en sykehjemsplass.

– Når man hever terskelen for å innvilge plass, senker man også terskelen for hva som regnes som forsvarlig helsehjelp. Det er alvorlig, sier forskeren.

I tillegg til utryggheten pasienter og pårørende opplever, mener Lichtwarck at det også øker sannsynligheten for at det oppstår kriser og alvorlige hendelser.

– Det har blitt vanskeligere å få en sykehjemsplass i Norge.

– Loven er klar

Helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap) i Oslo viser til at det er helsepersonell som vurderer hvem som har behov for sykehjemsplass.

– Og da er jo loven klar. Hvis du ikke får hjelpen du har krav på hjemme, skal du få en sykehjemsplass. Så er det noen som ønsker seg en plass, men hvor helsefaglig personell gjør en annen faglig vurdering, sier Scharning Lund.

IKKE OPP TIL HENNE: Helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap) sier at det ikke er opp til henne som politiker å vurdere hvem som får ja på søknaden som sykehjemsplass. Foto: Tommy Storhaug / TV 2
IKKE OPP TIL HENNE: Helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap) sier at det ikke er opp til henne som politiker å vurdere hvem som får ja på søknaden som sykehjemsplass. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

I 2022 ga Oslo kommune 216 avslag på søknader om korttidsopphold og langtidsopphold. Det er økning på elleve prosent fra 2020.

Kommunen sier at de ikke har oversikt over hvor mange som får avslag på søknad om døgnbemannet omsorgsbolig. Det betyr at tallet på avslag trolig er høyere.

– Min jobb er å sørge for at vi har nok ansatte, god nok kompetanse og at vi har sykehjemsplasser som står klare. Det har vi i Oslo og det kommer vi til å fortsette med.

Ifølge byråden i Oslo står cirka 70 sykehjemsplasser tomme i dag.

– Lei av å søke

I en kurv i stua til Else Marie ligger det garn. Strikking og hekling blir beskrevet som lidenskapen til 86-åringen.

Men nå har arbeidet stoppet opp. Hun orker ikke å drive med det hun beskriver som livet sitt.

– Hun er tungpustet og hiver etter pusten. Får hun hostekuler, tror hun at hun skal kveles, sier Cathrine.

BEGRENSET: Hverdagen til Else Marie er svært begrenset på grunn av sykdommen. Hun får tiden til å gå ved å se på TV. Foto: Tom Rune Orset / TV2
BEGRENSET: Hverdagen til Else Marie er svært begrenset på grunn av sykdommen. Hun får tiden til å gå ved å se på TV. Foto: Tom Rune Orset / TV2

I juli i år søkte familien på sykehjemsplass på nytt. De mener situasjonen har forverret seg siden de søkte for snart to år siden.

Nå ber de om et nytt, men positivt, svar fra kommunen. Behandlingstiden er på 12 uker.

– Vi er lei av å søke og klage gang på gang og håper på en løsning som fungerer for alle parter.

Slik har vi jobbet med undersøkelsen:

TV 2 har sendt ut en spørreundersøkelse til alle norske kommuner. Formålet med undersøkelsen er å gi et situasjonsbilde av hvordan det står til med eldreomsorgen i Norge.

Vi har bedt kommunene opplyse om hvor mange personer som har fått avslag de tre siste årene. Vi har bedt kommunene oppgi avslagene fordelt på korttidsopphold, langtidsopphold og døgnbemannet omsorgsbolig eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgnstjenester.

Vi har ikke spurt kommunene om personene som har fått avslag har fått et annet tilbud i stedet.

Vi har heller ikke spurt kommunene om å begrunne avslagene. Ifølge loven skal kommunene tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig dersom dette er det eneste som kan sikre pasienten forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

TV 2 sendte ut undersøkelsen i starten av mai. Alle 356 kommuner har svart.