ENIGE: SV-leder Audun Lysbakken, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte pressen tirsdag i Stortingets vandrehall om statsbudsjettet 2023. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
ENIGE: SV-leder Audun Lysbakken, statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte pressen tirsdag i Stortingets vandrehall om statsbudsjettet 2023. Foto: Beate Oma Dahle / NTB
Statsbudsjett 2023:

Dette betyr statsbudsjettet for deg

STORTINGET (TV 2) Slik vil Sv og regjeringspartiene møte den tøffe økonomiske tiden i statsbudsjettet 2023.

– Vi er kommet til enighet som sikrer flertall for vårt første hellagde budsjett. Det er et budsjett for trygghet og rettferdig fordeling, og det gjenspeilte seg i prioriteringene.

Det sier statsminister Jonas Gahr Støre under en pressekonferanse tirsdag ettermiddag etter at det ble kjent at regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om statsbudsjettet 2023.

Partiene er blant annet enige om å øke minstepensjonen, bostøtten og støtten til matstasjonene.

– Vi la vekt på å omfordele, hegne om velferdsstaten og komme de til unnsetning som var i en ekstra vanskelig tid med økende priser og renter, fortsetter Støre og legger til:

– Dette er et stramt budsjett. Vi har ikke økt oljepengebruken i dette budsjettet.

Støre opplyser at regjeringen i første halvår også vil legge frem et nytt og betydelig økonomisk bidrag til Ukraina.

Dette er de enige om i statsbudsjettet 2023:

Enigheten innebærer blant annet:

  • Drivstoffavgiftene kuttes med 1,5 milliarder kroner.

  • Pakke med mer til minstepensjonister, uføre, barnetrygd, bostøtte og dagpenger.

  • 5.400 kroner i økt studiestøtte (lån og stipend) for fulltidsstudenter
  • Gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger.

  • 50 prosent tannlegerabatt for dem mellom 23 og 26 år.

  • Strengere utflyttingsskatt for skatteflyktninger.

  • Fortsatt letestopp etter olje.

  • Fortsatt begrensning på leting i iskantsonen.

  • Enighet om at regjeringen skal vurdere å innføre petroleumsfrie områder.

  • Tiltak for å kutte mer i klimautslipp, blant annet til Enova.

  • Avtale om hjelp til Ukraina og fattige land som rammes av krigens ringvirkninger.

  • 50 prosent økning i støtte til beboere på asylmottak.

  • Engangsutbetaling for uføre som mottar minsteytelsen.

  • Økning i barnetillegget for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP).

  • Mer støtte til matsentraler.

    Kilde: NTB / TV 2

Fjerner skattehull

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sier at regjeringen innfører, fra tirsdag 29. november, at det ikke lenger er mulig for rike personer å flytte ut av landet for å unngå skatt.

– I dag kan du flytte ut av Norge i inntil fem år og flytte tilbake, ta alle gevinster og unngå skatt når du flytter tilbake. Det er ikke lenger mulig, fra i dag av, sier finansministeren.

– Om du tar ut gevinst, må du skatte av gevinsten.

Det vil heller ikke lenger være mulig for personer å overføre aksjer til nære slektninger som er bosatt i utlandet, for å unngå skatt.

I tillegg vil regjeringen utrede en egen såkalt exit-skatt for personer som flytter ut av landet, melder VG.

Denne skatten vil ifølge Aps Frode Jacobsen i finanskomiteen på Stortinget bety at folk som flytter til utlandet må betale inn utsatt skatt når de forlater landet.

Han sier videre at det vil være viktig å få på plass denne skatten så fort som mulig.

– Veldig fornøyd

SVs leder Audun Lysbakken er glad for at det nå er enighet om statsbudsjettet:

– Jeg er veldig fornøyd med det SV har fått på plass i forhandlingene med regjeringen, sier Lysbakken i en pressemelding.

Under pressekonferansen utdyper han:

– Dette er en budsjettavtale som har som mål at de som sliter, de som hadde minst fra før, får mer å leve av. Det er en viktig prioritering nå.

Blant SV-seierne han trekker frem er at tannhelsereformen fortsetter, som fører til at flere unge får rett til billigere tannhelsehjelp.

– Det som gjaldt for 21- og 22-åringer, gjelder nå for dem opptil 26 år.

Lysbakken kommenterer også skattleggingen av rikinger som flytter utenlands for å unngå skatt.

– Med dagens enighet får vi plass en tøffere utflytningsskatt. Både med tidsbegrensinger og begrensinger på overføring av aksjer til annen familie enn ektefelle. Dette er et tydelig signal på at vi er enige i at de verdiene som skapes i Norge, skal skattes av i Norge.

Han trekker også frem internasjonal solidaritet, som er et viktig SV-punkt. Ifølge Lysbakken er det en historisk enighet i avtalen om hvor mye bistand Norge vil kunne gi til Ukraina, men også at avtalen inneholder en mulighet for det han kaller betydelig støtte til andre land som preges av krigen.

To av tre får mindre eller lik skatt

Vedum sier også at partiene er enige om å fortsette strømstøtten med rundt 50 milliarder kroner for neste år. Videre vil drivstoffavgiften reduseres med nesten 1,5 milliarder kroner i dette budsjettet.

I budsjettavtalen er partiene også enige om å senke skatten for personer med vanlig og lav inntekt.

– 76 prosent av befolkningen vil få lavere eller uendret skatt sammenlignet med i år. En familie med 600.000 kroner i inntekt får 2000 kroner mindre skatt, sier SV-leder Audun Lysbakken under pressekonferansen.

Han mener at budsjettavtalen inneholder mange grep som vil treffe vanlige lønnsmottakere og arbeidsfolk.

Regjeringen snur om omsorgsplasser

Regjeringen og SV er enige om å sette av 95 millioner kroner til heldøgns omsorgsplasser i 2023 etter at dette først ble foreslått fjernet fra statsbudsjettet, skriver NTB.

– Vi har hele veien vært tydelig på at det aldri var aktuelt for oss å avvikle investeringstilskuddet, og vi har jobbet hardt for å finne plass til friske midler også for 2023. Vi er veldig glad for at vi nå har klart å finne plass til dette i et veldig stramt budsjett. Det er en seier for fellesskapet og for landets eldre og deres pårørende at vi klarte å finne plass til dette, sier helsepolitisk talsperson Cecilie Myrseth i Arbeiderpartiet.

Summen tilsvarer støtten fra 2022 og legger dermed til rette for at kommunene kan gå videre med å rehabilitere omsorgstilbudene og bygge nytt der det er nødvendig, ifølge Myrseth.