Det er støvete, klaustrofobisk og farlig.

Mens krigen raser, går Ukrainas kullgruver likevel for fullt.

Fra dypet kommer en klar beskjed til Putin.

Det svarte gullet

DONBAS (TV 2): En knirkete heis fra 60-tallet fører oss lengre og lengre ned i kullgruva.

En gang i klodens historie var dette et næringsrikt våtmarksområde.

Gjennom hundrevis av millioner av år ble det presset sammen til kull.

Nå er det svarte gullet avgjørende for Ukrainas kamp for å holde strømnettet oppe gjennom vinteren.

I Ukraina har gruvearbeidere ført mange menn til fronten.

Dermed har tusenvis av kvinner inntatt den tidligere mannsdominerte arbeidsplassen.

Det har ikke skjedd uten motstand.

Da Tatiana Scevchenko skiftet fra å være salgskvinne til gruvearbeider, reagerte familien.

Ektemannen, som selv var gruvearbeider, var mest skeptisk, forteller hun.

– Men nå forstår han at det ikke er så ille.

Gruven TV 2 besøker, ligger øst i Ukraina.

Trange gruveganger snirkler seg opptil 600 meter under bakken.

Hele gruva har en lengde på 27 kilometer.

Da de russiske angrepene slo ut strømnettet i fjor vinter, stanset heisen og det enorme ventilasjonsanlegget som sørger for frisk luft.

Et gammelt apparat fra sovjet-tiden måler nivået at metangass i gruva.

– Nå ser det helt fint ut, sier gruveingeniør Oleksandr Kuts.

Dersom strømmen går, må arbeiderne bruke en maske som filtrerer CO2, og som gir oksygen.

Er gruvearbeiderne i ro kan masken holde dem i live i fem timer.

Dersom de anstrenger seg fysisk holder apparatet bare halvannen time.

Etter et russisk angrep veltet røyk opp, samtidig som arbeiderne måtte evakuere gruva ved å klatre opp stigen ved heissjakta.

Maxim var heldigvis bare 265 meter nede i gruva.

I fullt verneutsty klatret han opp på 35 minutter.

– Hva kan jeg si? Det var tungt.

Hvor mange millioner tonn kull Ukraina har produsert under krigen er hemmelig.

Men skinnegangen i gruva TV 2 besøker blir forlenget.

Hver bit med kull skal utnyttes.

Kullet er nemlig er brensel for kraftverkene som leverer livsviktig strøm og fjernvarme i vinterhalvåret.

På et kraftverk et annet sted i landet er skadene etter et russisk angrep tydelig.

Sergej viser oss hvordan en stor del av taket er borte, og en hel turbin ble ødelagt.

Arbeiderne blir ikke mobilisert til hæren, nå jobbes det på spreng for å være forberedte til nye russiske angrep.

Arbeidet er både viktig og farlig, men det er en plikt, mener Sergej.

– Dette er våre soldater.

Den profesjonelle tonen blir bare brutt når han skal fortelle om dagen russerne angrep kraftverket.

Selv var han hjemme, men kona som også arbeider på kraftverket var på jobb.

Selv om han fikk vite at hun var uskadd kastet han seg likevel umiddelbart i bilen og kjørte på jobb.

Frykten for nye angrep er likevel ikke et tema ved kjøkkenbordet.

– Ærlig talt er det ikke tid for å tenke på private ting når man er under angrep, sier han.

Tilbake under bakken i kullgruva i øst, er vise-direktør Yuri Konovalov skråsikker på at alle forberedelsene vil gi Ukraina en bedre mulighet til å holde varmen gjennom vinteren.

– Vi klarte oss gjennom vinteren i fjor.

Nå er en gigantisk nødgeneratorer installert, og en ny ventilatorturbin sikrer livsviktig luft ned i gruva.

– Dessuten er vi langt bedre forberedt mentalt.

Han tror likevel Putin vil gjennomføre nye angrep mot Ukrainas energisektor når kulda setter inn.

Russerne har han lite til overs for, og nevner flaggskipet Moskva, som ligger på bunnen av Svartehavet etter et ukrainsk angrep.

– Jeg har bare en beskjed til dem: De kan slå følge med skipet til bunns!