Gjennom seks år på skolen låste Dennis seg inn på toalettet for å spise nista si.

Han var så ensom at han forsøkte å ta sitt eget liv.

20220824: Sak om selvmord blant menn. Dennis Asbjørnsen slet veldig i oppveksten og kunne nå vært en del av den dystre statistikken hvis det ikke hadde vært for at han fikk hjelp. Driver nå en egen kjøkkenhage og har flere tusen følgere i sosiale medier. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Men en dag fikk han et uventet tilbud.

Dennis spiste skolenista alene på do i seks år

Hver gang Dennis Asbjørnsen (25) går forbi et handikaptoalett får han en klump i magen.

Han tenker på alle timene han har tilbragt innenfor en slik dør.

I seks år, gjennom hele ungdomsskolen og på videregående, satt han nesten hver dag på toalettet og spiste skolematen sin. Ikke fordi han ville, men der inne var det mindre synlig hvor ensom han var.

– Storefri blir veldig lang, når du sitter alene på et toalett og venter på at det skal ringe inn til timen, sier Dennis.

Greenfluencer

De som møter den blide 25-åringen i dag, har vanskelig for å skjønne at han for få år siden var så ensom at han ikke ønsket å leve lenger.

Nå står han bak en av Norges mest populære kjøkkenhagekontoer på Instagram, og bobler over av engasjement og positivitet til sine 65.000 følgere.

INSPIRASJON: Dennis er nå en av landets største påvirkere innen bærekraft, miljø og kjøkkenhage. Foto: Kristian Myhre / TV 2
INSPIRASJON: Dennis er nå en av landets største påvirkere innen bærekraft, miljø og kjøkkenhage. Foto: Kristian Myhre / TV 2

For å skjønne litt mer om bakteppet, må vi spole tilbake til da Dennis gikk på barneskolen. Da smilte livet. Han hadde en venn han alltid hang med. Bestekameraten.

Da de to begynte på ungdomsskolen ble alt forandret.

– Jeg ble da plassert i en annen klasse enn bestevennen min, noe jeg syns var veldig dumt, sier Dennis og blir stille.

Helt alene

Han og kameraten søkte skolen om å få bytte klasse, men fikk avslag.

– Da begynte ting å bli mye verre for min del. Det var da jeg for første gang virkelig begynte å kjenne på ensomheten.

Kameraten fikk nye venner i klassen. Han ble invitert hjem til dem, i bursdager og sosiale lag.

ALENE: På ungdomsskolen gikk det opp for Dennis hvor ensom han var. Foto: Privat
ALENE: På ungdomsskolen gikk det opp for Dennis hvor ensom han var. Foto: Privat

Dennis forsøkte å skape nye relasjoner og få nye venner, men fikk det ikke til. Han ble mer og mer ensom for hver dag som gikk.

– Alle inviterte hverandre i selskaper, sommerfester, bursdager og grillparty. Jeg ble ikke invitert på noe. Fortsatt, den dag i dag, forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke ble invitert. For jeg forsøkte virkelig. Jeg engasjerte meg i samtaler, var positiv og imøtekommende. Men jeg var også så ung at jeg ikke turte å stille spørsmål til hvorfor. Jeg bare aksepterte det.

Usynlig

Etter hvert ble ensomheten til en stor, vond klump i magen. Hver dag knytte det seg i magen da det ringte ut til storefri.

Mens alle andre klumpet seg sammen for å få plass i sofagruppene og satte sammen ved de store bordene, følte Dennis seg usynlig der han gikk gjennom skolekorridoren.

ENSOM: Han følte seg usynlig og flyktet derfor enda mer inn i ensomheten Foto: Privat
ENSOM: Han følte seg usynlig og flyktet derfor enda mer inn i ensomheten Foto: Privat

Det var da han så døren.

– Jeg fant ut at det var et handikaptoalett som alltid var ledig. Så jeg gikk inn dit og spiste skolelunsjen min. Men å spise to brødskiver tar noen få minutter. Storefri varer i tre kvarter. Det ble mange, lange minutter der inne, sier 25-åringen.

For den usikre, ensomme gutten ble toalettet et fristed. Et sted hvor det ikke var så synlig at han ikke hadde venner.

– Det såreste var trolig at ingen noen gang spurte om hvor jeg hadde vært i storefri. Ingen merket at jeg hadde vært borte.

Dermed ble skolenista spist på toalettet hver dag gjennom tre år på ungdomsskolen og deretter tre år på videregående.

Selvmordsforsøk

På videregående orket han ikke mer. Ensomheten hadde gjort han desperat.

– Når du ikke har venner er du alltid på jakt etter å bli kjent med noen. Bare én person er nok. Hvem som helst. Jeg ble etter hvert kjent med en jente, en typisk byhenger, i et litt dårlig miljø.

De begynte å drikke sammen, store mengder.

I denne perioden var livet så mørkt at han forsøkte å ta sitt eget liv. Men han klarte det ikke. Han havnet på sykehus.

Foreldrene hans var fortvilte og ønsket å hjelpe sønnen sin.

Men Dennis skøyv dem bort og holdt tanker og følelser hemmelig for dem. I ettertid angrer han på at han ikke slapp dem inn og lot dem hjelpe han.

Vendepunktet

Like før Dennis fylte 19 år skjedde det noe som forandret livet hans.

I flere år hadde han jobbet som livvakt i den lokale svømmehallen på fritiden.

Denne dagen hadde han pause sammen med en kvinnelig kollega på 60 år. Hun satt på pauserommet og spiste på solsikkefrø. Dette hadde Dennis aldri sett før. Han ble nysgjerrig og de kom i prat.

– Hun fortalte hvordan hun dyrket frøene i hagen sin, høstet de og ristet de på stekepannen. Det minnet meg om mine egne barndomsdager da jeg plukket blåbær og plommer sammen med foreldrene mine.

På slutten av samtalen ba den kvinnelige kollegaen han komme på besøk dagen etter, så kunne han selv få se på kjøkkenhagen hennes.

– Jeg syns det var helt fantastisk å bli invitert med. Noe slikt hadde aldri noen før sagt til meg, sier Dennis mens smilet brer seg over hele ansiktet hans.

20220824: Sak om selvmord blant menn. Dennis Asbjørnsen slet veldig i oppveksten og kunne nå vært en del av den dystre statistikken hvis det ikke hadde vært for at han fikk hjelp. Driver nå en egen kjøkkenhage og har flere tusen følgere i sosiale medier. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Inspirasjonskilde

Fra den dagen gikk Dennis til kollegaens kjøkkenhage hver dag etter skolen. Hun lærte han om alle typer urter og hvordan plantene får best mulig næring. Han fikk luke i bedet, ta skadedyr og høste grønnsaker.

De grillet grønnkål i stekepanne på utekjøkkenet hennes og plukket skogsbær, blåbær og villbringebær som de laget saft av,

– Det var en fantastisk opplevelse for meg. Jeg ble veldig glad i alt av hagearbeid og ble svært fokuset på det. Når jeg ble så oppslukt kom ensomheten og alt det negative i skyggen, sier Dennis.

Han opparbeidet seg raskt kunnskap og den eldre kollegaen fungerte som en stor inspirasjonskilde og en venn. Ved hjelp av sparepenger fikk han anledning til å bygge seg opp sin egen kjøkkenhage. Håpet om en lysere fremtid var tent og Dennis blomstret i takt med sin bugnende kjøkkenhage.

STOLT: Dennis blir stolt når han kan dra kjempe-neper opp av jorda i hagen sin. Foto: Kristian Myhre / TV 2
STOLT: Dennis blir stolt når han kan dra kjempe-neper opp av jorda i hagen sin. Foto: Kristian Myhre / TV 2
STOLT: Dennis blir stolt når han kan dra kjempe-neper opp av jorda i hagen sin. Foto: Kristian Myhre / TV 2
STOLT: Dennis blir stolt når han kan dra kjempe-neper opp av jorda i hagen sin. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Åpner opp for første gang

Nå har 25-åringen skapt seg et nytt og fruktbart liv, mens han har forsøkt å glemme og legge lokk på den vanskelig og ensomme ungdomstiden.

Helt til en dag i sommer.

– Jeg fikk høre statistikken over hvor mange som tok livet sitt i Norge i fjor, og hvor skyhøy andel menn det er snakk om. Jeg følte et sterkt ubehag og fikk vondt i magen, sier Dennis og ser ned i bakken.

Han vet hvor lett han kunne ha blitt en del av denne forferdelige statistikken. Dermed var det åpenbart hva han måtte gjøre.

– For første gang åpner jeg nå opp om hvordan jeg hadde det i ungdomstiden. Det er ikke en enkel ting å gjøre. Men dersom jeg, med min historie, kan tenne et håp og gi inspirasjon til bare én person kan snu livet – så er det verdt det.

MESTRING: – Det gir en enorm mestringsfølelse å kunne gå ut i sin egen hage og høste noe du har sådd selv, sier 25-åringen. Foto: Kristian Myhre / TV 2
MESTRING: – Det gir en enorm mestringsfølelse å kunne gå ut i sin egen hage og høste noe du har sådd selv, sier 25-åringen. Foto: Kristian Myhre / TV 2

Dennis har en inderlig bønn til andre som er ensomme.

– Vær så snill, ikke gjør som jeg gjorde og steng deg inne på et toalett. Tør å ta steget ut. Uansett hvor vanskelig det er, så bit tennene sammen og sett deg ned med nista di i kantina – for bare da kan du møte blikket til andre som er i samme situasjon og dere kan faktisk redde hverandre.

– Slike historier bringer håp

Professor Lars Mehlum er leder for Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) og har jobbet med selvmord i over 30 år.

Han hyller Dennis for åpenheten hans og er tydelig på at det er nettopp slike forbilder vi trenger for at færre velger å ta sitt eget liv.

– Det er denne typen historier som bringer håp. Og håp er så utrolig viktig når det kommer til selvmord, sier Mehlum.

Han mener at det som kan forebygge er å høre historier der personer, som Dennis, åpent forteller hvor vanskelig det var, men at han klarte å komme rundt det og har det bedre i dag.

UNDRENDE: Lars Mehlum har jobbet med selvmord i over 30 år. Han syns det er merkelig at det ikke er større fokus på selvmord, når 658 nordmenn tok selvmord i fjor mot 80 døde i trafikken. Foto: Sveinung Kyte / TV 2
UNDRENDE: Lars Mehlum har jobbet med selvmord i over 30 år. Han syns det er merkelig at det ikke er større fokus på selvmord, når 658 nordmenn tok selvmord i fjor mot 80 døde i trafikken. Foto: Sveinung Kyte / TV 2

– Slike håpefulle historier er så viktige å fortelle, og kan gjøre en forskjell for andre. Så jeg håper både influensere og media fortsetter å fortelle dem.

Professoren mener at menn er så høyt representert på selvmordsstatistikken fordi det sitter å langt inne for dem å be om hjelp.

– Det er en del av kjønnsrollen som for mange blir uforenelig med å si at man trenger hjelp. De aller største utfordringene vi har når det gjelder selvmord nå er at vi er nødt til å bli mer opptatt av menn som ellers ikke kommer i kontakt med hjelpeapparatet.

Et stort samfunnsproblem

Selvmordstallene for 2021 i Dødsårsaksregisteret viser at 658 nordmenn tok sitt eget liv i fjor. 482 av dem var menn. Ikke siden 1990-tallet har så mange menn tatt sitt eget liv.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet syns tallet er skremmende høyt.

– Disse tallene er helt forferdelige. Selvmord er et stort samfunns- og folkehelseproblem. Og hvert eneste selvmord bærer med seg så mye vondt og har store ringvirkninger, sier Bakeng.

ALVORLIG: Statssekretær Karl Kristian Bekeng i i Helsedepartementet synes det er forferdelig at vi har så høye selvmordstall i Norge. Foto: Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2
ALVORLIG: Statssekretær Karl Kristian Bekeng i i Helsedepartementet synes det er forferdelig at vi har så høye selvmordstall i Norge. Foto: Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

I 2020 la Regjeringen fram en handlingsplan for forebygging av selvmord, hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge.

– Vi er nødt til å lære mer om hvorfor dette skjer. Derfor jobber vi, i handlingsplanen, med å kartlegge alle sider ved hvert enkelt selvmord for å finne ut hva vi kan lære.

Statssekretæren mener at vi må starte med oss selv og tørre å være åpne.

– Vi må sørge for de som strever våger å snakke om det, vi må bygge ned tabuer og stigma og skape større åpenhet, sier Bakeng.

– Se menneskene rundt deg

Generalsekretær Knut Harald Ulland i Leve – landsforeningen for etterlatte ved selvmord heier også på større åpenhet.

– Selvmordstallene er sjokkerende høye. Og bak tallene er det alt for mange menn som lever et liv i ensomhet og ikke får snakke om hva de føler og får ikke hjelp. Tallene er dessverre en trend som har vært der i mange år og som fortsetter, sier Ulland.

HEIER PÅ ÅPENHET: Generalsekretær Knut Harald Ulland i Leve mener vi må tørre å snakke om at vi sliter og har utfordringer. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2
HEIER PÅ ÅPENHET: Generalsekretær Knut Harald Ulland i Leve mener vi må tørre å snakke om at vi sliter og har utfordringer. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

– Hva kan gjøres for å endre denne negative trenden?

– Jeg tror veldig på åpenhet. Jeg tror at dersom vi klarer å snakke om utfordringene og det indre livet ditt, så vil det forebygge selvmord.

På verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september hadde Leve arrangement over hele landet, hvor folk kunne komme og snakke om de vanskelige følelsene.

– Hva kan hver og en av oss gjøre?

– Se menneskene rundt deg. Slå av en prat. Det er fort gjort å se at noen sliter. Ikke bare gå vekk eller snu ryggen, men ta en prat med det mennesket.

Trenger du noen å snakke med?

  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
    Sidetmedord-chat (døgnåpent)

  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
    SOS-chat (mandag og tirsdag: 18.30-22.30, onsdag 07-01, torsdag og fredag: 18.30-01.30, lørdag og søndag 14.30-01.30)

  • Kors På Halsen: 800 333 21
    (Telefon og chat er åpen hverdager 14-22)

  • Fastlegen din

  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)