– Demokratisk diktatur
Den nye regjeringen til korrupsjonsanklagede Benjamin Netanyahu jobber nå for å minske domstolenes makt. Skulle de lykkes, kan ikke Israel lenger kalle seg et demokrati, mener norsk Midtøsten-kjenner.
Det er den mest ekstreme og nasjonalistiske israelske regjeringen noensinne, ledet av statsminister Benjamin Netanyahu, som planlegger å endre hvor mye makt domstolene i landet har.
Statsministeren er inne i sin sjette runde som landets øverste leder, og i bakgrunnen lurer en korrupsjonsatiltale mot ham.
Netanyahus nylig utpekte justisminister, Yariv Levin, har fått ansvaret for regjeringens plan om å begrense rettsvesenet ved det de kaller omfattende forandringer av det.
Planen innebærer blant annet begrensninger på kjennelser fra Høyesterett mot regjeringens politikk eller lover vedtatt av nasjonalforsamlingen Knesset. Men det vil også gi politikere større innflytelse over hvilke dommere som blir valgt, skriver NTB.
– Den er ment å være et dødsstøt for uavhengigheten til domstolene og gjøre dem om til en stille institusjon, uttalte Israels justitiarius Ester Hayut torsdag.
Flere av Israels største aviser på lederplass har kritisert planen i kraftige ordelag, deriblant Times of Israel som skriver:
– Her kommer det nye regimet i Israel: Benjamin Netanyahus demokratiske diktatur.
Førstelektor i Midøstenstudier Dag Henrik Tuastad ved Universitetet i Oslo (UiO) er enig i at de planlagte endringene vil føre Israel bort fra demokratiske prinsipper.
– Det ser ut som at man rokker ved maktfordelingsprinsippet, og potensielt sett er det truende for demokratiet, sier han til TV 2 og fortsetter:
– Det er fordi en regjering med flertall i parlamentet, kan sette til side høyesterettsavgjørelser, og da blir ikke lenger rettsvesenet de som kontrollerer regjeringen. Da ryker hele maktfordelingsprinsippet.
– Hvor alvorlig er dette?
– Hvis det går gjennom, kan ikke lenger Israel lenger kalle seg et demokrati.
– Grunnen til at det lukter spesielt vondt, er at statsministeren er under etterforskning for korrupsjon. Å kunne sette til side basic laws – at alle har like rettigheter – vil kunne føre til at Høyesterett ikke lenger kan kontrollere regjeringen.
Reformene kan hjelpe Netanyahu, som altså er tiltalt for korrupsjon, med å unngå domfellelse, eller til og med få rettssaken mot ham til å forsvinne, skriver NTB.
Siden han ble tiltalt i 2019, har statsministeren kritisert rettsvesenet og kalt det partisk mot ham.
– Veldig alvorlig
Israel har ingen grunnlov, men 13 såkalte basic laws, eller fundamentale lover på norsk. For øyeblikket kan den israelske høyesteretten overprøve regjeringens lovgivning hvis den motstrider én av disse fundamentale lovene, skriver nettavisen Middle East Eye.
Justisminister Levin ønsker imidlertid å innføre en overprøvingsklausul som vil tillate nasjonalforsamlingens medlemmer, med simpelt flertall, å gjeninnføre en lov som er blitt diskvalifisert av Høyesterett.
TV 2 har også spurt Hilde Henriksen Waage, som er professor i historie ved UiO og har Midtøsten som ett av sine spesialfelt, hvor alvorlig det er at dette nå kan skje.
– Veldig alvorlig, svarer hun kontant og fortsetter:
– Den samlede fronten av advokater, dommere og regjeringsadvokater mener at dette vil ødelegge hele Israels rettssystem, som da vil bli veldig politisert. Grunnen til at det er veldig alvorlig, er at den nye regjeringen er den mest ekstreme, fascistiske og diskriminerende regjeringen Israel noen gang har hatt.
Frykter store endringer på Vestbredden
Hun peker på en mulig hestehandel mellom Netanyahu og hans ytterliggående koalisjonspartnere i regjeringen som bakgrunn for de mulige endringene:
– Blant annet vil det ytterliggående partiet Jødisk Makt at statsminister Netanyahu får immunitet. Han har veldig grove korrupsjonsanklager rettet mot seg, og det betydde at han hadde valget mellom å gå i fengsel eller bli statsminister.
– Som lønn for denne innsatsen, vil Jødisk Makt, som har fått sikkerhetsministeren og finansministeren, kunne kreve store endringer i Israels politikk på okkuperte Vestbredden, sier Waage.
Hun trekker frem flere eksempler på slike endringer, blant annet at partiet vil åpne for at israelske soldater som dreper palestinere på Vestbredden, skal slippe fengselsstraff og få immunitet og at israelere fritt kan bosette seg på okkuperte Vestbredden.
– Man frykter også at finansministeren vil løse opp eller ødelegge strukturen som er laget for en fremtidig palestinsk stat og samarbeidet mellom den palestinske selvstyremyndigheten og israelske myndigheter, sier hun og legger til:
– Alle skeive er også livredde for de varslede lovene, som vil svekke deres rettigheter.
Politiker: Advarer om borgerkrig
UiO-kollega Tuastad sier at det kan hende at deler av regjeringen nå også vil forsøke å gjøre noe med statusen til de opprinnelige palestinerne i landet som ikke ble flyktninger da staten Israel ble opprettet etter andre verdenskrig.
De tilsvarer rundt 1,6 millioner mennesker og utgjør om lag 20 prosent av befolkningen innenfor Israels internasjonalt anerkjente grenser.
Etter at justisminister Levin la frem planene har det allerede vært demonstrasjoner mot planen og regjeringen. Det er ventet flere store demonstrasjoner mot regjeringen lørdag.
Den tidligere forsvarsministeren Benny Gantz, som nå leder opposisjonspartiet Nasjonalt felleskapsparti, går langt i sin kritikk av sin tidligere regjeringspartner Netanyahu, skriver avisen Haaretz.
– Hvis du fortsetter den veien du går, vil ansvaret for borgerkrig, som brygger i det israelske samfunnet, ligge hos deg, sa Gantz.
Mens den største opposisjonspolitikeren Yair Lapid i Yesh Atid har sagt at han vil kjempe mot forslagene og «kansellere dem når vi returnerer til makt», skriver Reuters.
– Fare på ferde
Verken Waage eller Tuastad mener at det er en overhengende fare for borgerkrig. De peker heller på konfliktnivået mellom palestinske israelere og jødiske israelere.
– Man så i 2021, da det var strid om Jerusalem, at palestinerne i Israel begynte å demonstrere. Da kom det større opptøyer og branner i blandede byer, mellom israelske palestinere og israelere. Der har du det største konfliktpotensialet, og får man en kobling mellom dette og opprør på Vestbredden, så er det fare på ferde, sier Tuastad.
Waage svarer slik på spørsmål om det er en mulighet med borgerkrig:
– Jeg er jo historiker og ikke spådame, men det er grunn til stor bekymring, borgerkrig eller ikke borgerkrig. Det er grunn til stor bekymring for det israelske samfunnet, innad blant israelerne, men også for trusselen de føler på fra palestinerne som bor i Israel.