Besatt av trening – Sunniva løp halvmaraton før frokost

– Jeg blir glad bare av å se på! Heia, heia!

Sunniva Bondø Sørensen (23) står på sidelinjen. Heier entusiastisk. Hun unner alle å kjenne rushet av endorfiner. Følelsen av kontroll.

Les mer

Les mer

Les mer

Les mer

Sunniva skulle så gjerne ha løpt Trondheim Maraton. I år kan hun ikke.

De siste årene har hun vært besatt av å trene – mange timer hver dag.

– Jeg sov tre-fire, maks fem timer fordi jeg skulle opp halv fire. Jeg skulle springe halvmaraton før forelesning klokka 8. Da møtte jeg ingen, så da hadde jeg på en måte en treningsøkt, som ingen andre visste om.

Forholdet til mat ble komplisert. Kiloene raste av. Det var likevel overtreningen som var det største problemet.

– Jeg fant meg en grense på 45 kilo. Er du under den så mister du mensen. Over der var for så vidt bra nok, men så nært 45 som mulig. Så da var 44,8 egentlig perfekt.

Til slutt drakk hun heller ikke vann. Kroppen sa etter hvert stopp.

– Jeg fikk veldig vondt, særlig i ryggen. Har aldri hatt ryggplager. Mista hår. Alt håret på hodet mitt forsvant.

Hun gjorde om psykisk smerte til fysisk smerte.

– Jeg sprang bort problemene.

Flere sliter

I fjor hadde 63 000 personer under 18 år psykiske helseproblemer. Flere enn før. Køene til behandling er blitt lengre. 40 prosent av kvinnelige studenter sier de har psykiske plager.

– Ensomhet, utenforskap … de har ikke lyst til å leve lenger. Selvskading og spiseforstyrrelser, og det er også et veldig høyt fravær i skolen, forteller Ann Karin Swang, leder for helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund.

Helsesykepleieren er ofte den første som kommer i kontakt med barn og unge som sliter psykisk.

Få har snakket om dem i årets valgkamp. Til tross for at barn og unge kanskje hadde det tøffest under pandemien. Stengt ute fra skole og studier.

Via TV 2s TikTok-konto spurte vi i sommer etter unge med psykiske problemer, som kunne tenke seg å snakke med oss. Mange svarte. Blant dem «Lea».

Hun vil ikke at vi bruker det egentlige navnet hennes. Psykiske lidelser er fortsatt tabubelagt.

«Lea» har tatovert en blomst på den nederste delen av armen.

Hun startet med selvskading på barneskolen.

– Jeg begynte å skade meg selv veldig tidlig. Første gang jeg skadet meg selv gikk jeg i 5.-6. klasse. Så var det litt av og på, men jeg følte at livet mitt ble verre.

Da Lea (19) gikk i åttende klasse tok hun kontakt med helsesykepleieren på skolen. Hun sa det var på vegne av en venninne, men helsesykepleieren gjennomskuet henne.

Som 15-åring anmeldte hun en voldtekt, men saken ble henlagt. Noe som ikke er uvanlig.

Jeg var suicidal. Jeg sov ikke i det hele tatt. Jeg hadde mareritt, som jeg fortsatt sliter med i dag.

Hun raste ned i vekt. Til slutt ble hun diagnostisert med PTSD, som betyr posttraumatisk stresslidelse, og depresjon.

– Det var veldig fint å få satt ord på det som var galt med meg.

Hun måtte vente ett år på behandling. Lea følte at hun ikke ble tatt på alvor. Som flere andre også forteller, må man ofte true med selvmord for å komme inn til behandling raskt.

Hun beskriver det som en «hjertesorg». Lea er også kritisk til medisinene, som ble skrevet ut til henne. For raskt. Og som gjorde henne fysisk dårlig.

Denne høsten har hun begynt i jobb. Til arbeidsgiveren har hun vært åpen om problemene sine. Hun trenger fortsatt behandling. Lea vil utdanne seg som barne- og ungdomspsykolog.

– Jeg vil være den personen jeg trengte mest, da jeg ble syk. Hvis jeg kan være den som trøster og hjelper barn, så leger det også sår som jeg har.

– Hva skjedde, Jonas Gahr Støre?

Statsministerkandidat Jonas Gahr Støre spilte inn video med TikTok-psykologen Maria Abrahamsen i forrige valgkamp:

Barn og unge med psykiske problemer var en hjertesak for Arbeiderpartiets leder i 2021.

– Det er et «rush» av unge mennesker som trenger hjelp, sa Støre til TV 2 for to år siden.

Støre lovet at hvis han ble statsminister skulle psykisk helse for unge bli en viktig sak for regjering, en hovedsak:

Det handler om unge mennesker som kan komme inn på et spor hvor de kan mestre livet, jobben og gå videre. Så det MÅ være en hovedsak for oss.

Derfor ville vi finne ut hva som hadde skjedd med tilbudet til barn og unge, siden Støre danset på TikTok og vant valget.

To år senere mangler fortsatt 157 kommuner psykolog for barn og unge.

Hver 3. kommune har ikke lavterskel tilbud for barn og unge med psykiske problemer. Lea har fått masse hjelp av et sånt tilbud der hun bor, og bruker det fortsatt i dag.

Ventetiden for behandling er lengre enn for to år siden.

Det mangler fortsatt hundrevis av helsesykepleiere.

– Vi er nødt til å begynne å handle, og vi må slutte å utrede og utrede. Vi har utreda nok. Vi kan sette i gang med en del ting, sier helsesykepleier Swang.

Sunniva var heldig, selv om hun følte seg som en kasteball i systemet.

Hun fikk behandling da hun var på sitt aller dårligste.

Etter at Sunniva hadde mistet mensen i lang tid, forsto hun alvoret.

– Jeg har aldri vært så redd eller kjent på en sånn frykt. Hadde jeg selv ødelagt livet mitt? Jeg kunne ikke skylde på noen nå.

Skrekken var å ikke kunne få barn.

Sunniva har fått behandling, men hun har også følt seg som en kasteball i systemet. Og hun fryktet at hun ville miste tilbudet, hvis hun ble for frisk.

– Da ble det sånn at jeg ble redd for å gå opp i vekt. For da mista jeg plassen min. Samtidig som jeg ikke ville tulle mer med meg selv, sier Sunniva.

Hennes råd til statsministeren er en form for tilbud, mens man står i behandlingskø.

Jonas Gahr Støre snakker om eldreomsorg, havvind og kultur på valgkamp i Stavanger. Psykisk helse for barn og unge, har stort sett vært fraværende i årets valgkamp.

– Hvor ble det av løftene om at den psykiske helsen til barn og unge, skulle være en hovedsak?

– Det viktigste er nettopp det at vi kommer med riktig hjelp til riktig tid. For de som trenger det, og der er det mye som må gjøres. Det er ikke gjort i en håndvending. Det ser man, men jeg tror at vi kommer til å være på riktig kurs, svarer statsminister Støre.

Han viser til en opptrappingsplan for psykisk helse på 3 milliarder over ti år, men fagfolk er kritiske:

– Det vil si jo si 300 millioner per år i de ti årene, som planen skal gjelde. Det er mindre enn de kuttene som er foreslått innen psykisk helse innenfor helseforetakene i år, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening.

Støre svarer at dette er en påstand han ofte hører.

– Vår oppgave er å sikre at de pengene som er bevilget til et formål, kommer fram til et formål.

På vei til å bli siviløkonom

Sunniva måtte utsette studiestarten for masteren ett år på grunn av helsa. Etter bachelor ble det jobb i stedet. På treningssenter. Nå er hun i gang med siviløkonomstudiet i Bergen.

– Hittil har det vært skikkelig morsomt. Jeg er så mye mer klar for det nå. Mer åpen for å bli kjent med folk og by på meg selv. Jeg har det mye bedre med meg selv.

I år må Sunniva nøye seg med å være ambassadør for Trondheim Maraton. Kroppen tåler ikke at hun deltar. Hun har blant annet tretthetsbrudd på grunn av overtrening.

Jeg har et stykke å gå ennå, men neste år da kjæm æ!

Hun har ikke lenger noe offentlig tilbud om psykolog. Skal hun ha profesjonell hjelp, må hun betale selv for å gå privat.

– Jeg er på bedringens vei og tar ting i mitt tempo. Det må jeg få lov til å gjøre også. Så tenker jeg at med behandling så skal jeg komme tilbake til der jeg en gang var. Å se glede i det andre ser glede i, selv om jeg gjør det på min måte.

Drømmen er å løpe en helt spesiell maraton. Sammen med mamma.

– I 2025 sees vi på startstreken i New York!